Registeret henter rapportene fra fem arkiver. Nasjonalt vitenarkiv er den felles inngangen til forskningsinstitusjonene: NINA, NIVA, NORCE, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og universitetene legger rapportene sine der. Nasjonalbiblioteket har pliktavleveringen, og der ligger forvaltningstradisjonen — fylkesmannsembetene, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Direktoratet for naturforvaltning. Der søkes det både på utgiverne og på ord i tittelen som «laks», «ungfisk» og «smolt», så også museenes og prosjektenes egne rapporter kommer med. Rådgivende Biologer og Miljødirektoratet fører hvert sitt arkiv, fyldigere på egne rapporter enn de to første er. Tanavassdragets fiskeforvaltning fører publikasjonslisten for Tanavassdraget. Den er med fordi den når arbeider som aldri kom inn i et arkiv: fangstrapporter, forvaltningsnotater og norsk-finske utredninger.

Andre databaser er ikke med. Kommuner, vannområder, elveeierlag og de fleste konsulentmiljøene fører rapporter som ikke ligger i noen av de fem. En kort liste betyr derfor ikke at lite er gjort.

Hver rapport står på én rad. Samme rapport kan stå i flere arkiver. Radene slås sammen etter ISBN eller rapportnummer, eller etter tittel og årstall der de to mangler, og lenken går til arkivet som viser mest. Årsserier står som én rad med ett årstall per lenke. Ellers ville ti utgaver av den samme undersøkelsen skjøvet de enkeltstående arbeidene ut av syne.

Koblingen til vassdrag er gjort på navn. Står navnet i tittelen, handler rapporten om vassdraget. Står det bare i sammendraget, kan det være nevnt i forbifarten. Begge står i listen, men den siste er merket navnet står bare i sammendraget — et forbehold om raden, ikke en egen liste.

Bæres navnet av flere vassdrag og ingenting avgjør hvilket, står rapporten ikke under noen av dem. Den hører til ett vassdrag, og å vise den hos alle ville vært å påstå noe som ikke er kjent. Slike rapporter er samlet nederst på denne siden. Navn som mer enn fire vassdrag deler, gir ingen kobling alene: «Storelva» står 76 steder blant navnene på vassdragene og elvene i dem, og peker dermed ikke på noen av dem. Det samme gjelder vanlige innsjønavn: «Storvatnet» finnes i 81 vassdragsområder. Slike navn må ha noe mer ved seg — et vassdragsnummer, en navngitt sideelv eller et stedsnavn.

Stedet i tittelen prøves mot vassdraget. «Korttidseffekt av rotenonbehandling på bunndyr i Ogna og Figga, Steinkjer kommune» gjelder ikke Ogna i Rogaland, og kommunen avgjør det. Står en kommune i tittelen og ligger i et annet fylke enn vassdraget navnet peker på, faller koblingen.

Et navn rett foran ordet «kommune» leses som kommunen. Uten den regelen fikk Fusavassdraget hundre oppdrettsgranskinger fra Fusa kommune. En elv heter aldri «Fusa kommune», så ordet etter navnet er selv beviset — sikrere enn en liste over kommunenavn, som måtte vært historisk.

Rapporten skal i hovedsak handle om laks, sjøørret, sjørøye eller storørret. Kobler den på navn, men nevner verken fiskene eller det som hører til dem — ungfisk, gytefisk, smolt, oppvandring — kommer den ikke med. To av tre poster i arkivene faller her, og det er derfor bunndyrundersøkelser og rene vannkjemirapporter mangler. Titler som bare sier «fisk» slipper inn når vassdragsnavnet står i tittelen og peker på ett vassdrag. Det samme gjelder prøvefiske, kalking og minstevannføring: «Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren 1990» kommer med, «Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane» ikke. Et svakere emnebevis krever et sterkere navnebevis.

Forskrifter og høringer er ikke rapporter. En forskrift om fisket i Tana og et høringssvar om oppdrett nevner laks, men det ene er regelverk og det andre en posisjon. De er tatt ut på tittelen.

Tana kobles ikke på navn. Publikasjonslisten fra Tanavassdragets fiskeforvaltning gjelder ett vassdrag og oppgir det selv. «Taksering av minkbestanden i Lákšjohka» står derfor i listen, enda den ville falt på begge prøvene over.

Noen lenker åpner bare fra Norge. Det gjelder katalogkort hos Nasjonalbiblioteket som er digitalisert under Bokhylla-avtalen, og de er merket «åpner fra Norge» i raden. Rapporter som bare kan leses på bibliotekets egne maskiner er ikke med i det hele tatt.