Et veikart til kunnskapen om laks, sjøørret, sjørøye og storørret i Norge, vassdrag for vassdrag.
Alt er hentet fra åpne kilder, og hver opplysning er merket med hvor
den kommer fra. Nettstedet hjelper deg å finne fram i kunnskapsgrunnlaget,
men erstatter det ikke: er du i tvil, er det primærkilden som gjelder
— og du kommer dit fra kildemerket.
Trykk på et vassdrag i kartet, eller søk etter navnet, for å åpne
rapporten om det. Menyen fører til temaene.
VillaksWiki er et privat og uavhengig oppslagsverk
og ingen offentlig tjeneste. Opplysningene er hentet fra offentlige
institusjoner, men ingen av dem står bak nettstedet, og ingen av dem har
kvalitetssikret gjengivelsen.
Datagrunnlaget sist oppdatert 03.11.2026.
VillaksWiki
Noe stoppet under lasting. Prøv å laste siden
inn på nytt.
Det løser som oftest problemet, for
nettleseren henter da datafilene på nytt. Hjelper det ikke, er
nettverket den vanligste grunnen. Nettstedet henter rundt 3 MB når det
åpnes, og enkelte bedriftsnett stanser filer av den størrelsen eller
bruker for lang tid på dem. Prøv da et annet nett, eller be
IT-avdelingen slippe gjennom villakswiki.no. Noen ganger tar det bare
lengre tid enn ventet, og da kommer siden opp av seg selv om du lar den
stå.
Søket og menyene er ikke lastet ennå.
Teksten på siden kan leses mens du venter. Kommer de ikke, last siden
inn på nytt.
Siden kom ikke opp.
Datafilene er hentet, men noe stanset i oppstarten. Står det noe etter
# i adressen, prøv å fjerne det: en lenke som er blitt skadet på
veien kan stanse oppstarten. Hjelper ikke det, last siden inn på
nytt.
Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er 52 vassdrag og 29 fjorder som Stortinget har gitt særlig beskyttelse, i to vedtak fra 2003 og 2007.
Ordningen
Ordningen skal skjerme et utvalg av de viktigste laksebestandene i landet: i vassdragene mot skadelige inngrep og aktiviteter, og i fjord- og kystområdene utenfor mot oppdrett, forurensning og inngrep i munningene. Utvalget skulle i hovedsak bestå av store og tallrike bestander, bestander med høy produktivitet eller potensial for det, storlaksbestander og bestander med særskilt genetisk karakter. De skulle også være godt fordelt over landet. Bestandene skal prioriteres i det øvrige arbeidet for villaksen. Det gjelder i første rekke tiltak mot Gyrodactylus salaris, restaurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag, kalking og bestandsovervåkingProp.
De to vedtakene · antall vassdrag og fjorder · 2003 og 2007
År
Proposisjon
Vassdrag
Fjorder
2003
St.prp. nr. 79 (2001–2002) Innst. S. nr. 134 (2002–2003)
37
21
2007
St.prp. nr. 32 (2006–2007) Innst. S. nr. 183 (2006–2007)
15
8
Til sammen
52
29
Vedtak III i Innst. S. nr. 183 (2006–2007) binder beskyttelsesregimet til kapittel 6.1 og 6.3 i St.prp. nr. 32 (2006–2007). Hva det går ut på, står under .
Hva de er, i tall · antall og andeler, slik registrene står i dag
52nasjonale laksevassdrag etter Stortingets vedtak. I listen under står de som 57 vassdragsnumre.
29nasjonale laksefjorder
3 941km lakseførende strekning i vassdragene
6 783km² sjøareal i fjordene
De nasjonale laksevassdragene er 4 % av vassdragene, men har 47 % av den lakseførende strekningen og 73 % av det samlede gytebestandsmålet.
Nevnerne er de 1 287 vassdragene på nettstedet, de 8 386 km lakseførende strekning i dem og 381 521 kg hunnlaks, som er summen av alle gytebestandsmåleneLakseregisteret.
Forskjellen kommer av utvalget: ordningen skulle samle de store bestandene, og proposisjonen regnet med om lag tre fjerdedeler av den norske villaksressursenProp.
En oversikt over alle vassdragene og fjordene
De 52 nasjonale laksevassdragene57 vassdragsnumre · fylke og produksjonsområde · farget etter tilstanden for laks
Svært godGodModeratDårligSvært dårligIkke vurdert
Klikk et vassdrag for å åpne rapporten i kartet. Fargen er tilstanden for laksVRL, og den følger .
Hvorfor listen er 57 lang og ikke 52
Stortingets 52 er punkter i en liste, ikke vassdragsnumre. To av punktene dekker mer enn ett vassdragsnummer, og Lakseregisteret og Vitenskapsrådet, som fører numrene, teller dem hver for seg. Det er nummerering, ikke uenighet om hvilke elver som har status.
52punkter i Stortingets vedtak. Åfjorden står som ett punkt, «Stordalselva-Nordalselva»Prop.
53i Lakseregisteret, som fører de to Åfjord-elvene hver for seg: 135.Z Stordalselva og 135.AZ Norddalselva i Åfjord. Det ene punktet blir to numre, og 52 blir 53.
57i listen her, som i tillegg tar med de 4 delbestandene Vitenskapsrådet gir egne numre inne i vassdrag som allerede står på listen: Namsen med Bjøra/Søråa og Sandøla, og Årgårdsvassdraget med Ferga/Østerelva og Årgårdselva/Øyensåa.
54hos NINA, som i sin genetiske klassifisering i tillegg skiller Ogna (128.AZ) fra resten av Steinkjervassdraget — en deling verken vedtaket eller Lakseregisteret gjørNINA.
Norddalselva har to numre fra to kilder: 135.AZ hos Lakseregisteret og delbestanden 135.Z X1 hos Vitenskapsrådet. Den står likevel bare én gang i listen.
De 29 nasjonale laksefjordeneFylke og sjøareal
Klikk en fjord for å åpne rapporten om den i kartet. Fiskeridirektoratets kartlag har 30 flater, fordi Nordfjorden ligger der som to atskilte flater. Her er de slått sammen, slik at tallet stemmer med Stortingets 29.
Hva beskyttelsen består i
Beskyttelsen i de nasjonale laksevassdragene
Regimet skal sikre at det ikke gjennomføres nye tiltak som kan være til nevneverdig skade for laksen. Det gjelder elva selv og de delene av nedbørfeltet der et tiltak kan virke inn på bestanden. Nye tiltak er ikke utelukket, men over tid skal summen av endringene gi redusert og ikke økt risiko for villaksenProp.
For inngrepene som alt lå der da vassdraget fikk statusen, som vassdragsreguleringer, viser proposisjonen til to andre spor: den nasjonale planen for restaurering av laksens leveområder, og vilkårsrevisjon og fornyelse av vassdragskonsesjonerProp.
Tabell 6.1 i proposisjonen går gjennom femten slags tiltak, fra uttak av vann til oppdyrking, og sier når hvert av dem ikke kan gjennomføres. Den konkrete virkningen avgjør hvordan den enkelte saken behandles. Noen av tersklene er likevel tall. Den lakseførende delen av et sidevassdrag kan ikke lukkes over mer enn for eksempel 20 meter, og kantvegetasjon kan ikke fjernes over mer enn for eksempel 100 meterProp.
Retningslinjene gjelder ikke tiltak som skal fremme laksebestandene, som biotopforbedring. De vurderes på vanlig måte etter lakse- og innlandsfiskloven og vannressursloven. Tiltak som trengs for å hindre skade på liv, viktig infrastruktur eller eiendom av særlig betydning, går foran hensynet til villaksen. De skal likevel så langt som mulig utformes slik at hensynet til laksen ivaretasProp.
Tabell 6.1, alle de femten tiltakeneNår hvert av dem ikke kan gjennomføres
Tiltak
Formål
Kan ikke gjennomføres når det …
Uttak av vann
Jordvanning, vannforsyning
fører til redusert alminnelig lavvannføring eller redusert vanndekket areal på lakseførende strekning
Drenering og grøfting
Jord- og skogbruk
endrer vannføringsforholdene nevneverdig, særlig minstevannføringen, eller endrer trofigraden
Vassdragsregulering
Vannkraft, vannforsyning
endrer vannføring, vanntemperatur, vannkvalitet eller vandringsforhold på lakseførende strekning i nevneverdig negativ retning. Kan gjennomføres når det fører til mer naturlige forhold
Overføring av vann
Vannkraft, landbruk
fører vann over fra et annet vassdrag, eller lukker lakseførende del av hovedvassdraget
Lukking av vassdrag
Bebyggelse, vei, jernbane
lukker lakseførende del av et sidevassdrag over en strekning på mer enn for eksempel 20 meter
Elveforbygging og kanalisering
Flomsikring, dyrkbar jord
forkorter elveløpet eller fører til økt bunnerosjon
Bygging av flomvoller
Flomsikring
anlegges i elvekanten der det står kantvegetasjon, eller inntil vassdrag i bynære strøk
Grusgraving og masseuttak
Veibygging, grusbehov
tar masse fra elvebunnen eller så nær elva at elveleiet endres, eller gir høyt partikkelinnhold i vassdraget
Opprensking og senking av elveløp
Redusert fare for skadeflom
senker elvebunnen
Fiskeoppdrett
Mat- eller settefiskproduksjon
gir risiko for rømming eller for spredning av fiskesykdommer til vassdraget, eller endrer vannføring, vanntemperatur, vannkvalitet eller vandringsforhold
Fjerning av kantvegetasjon
Trevirke, økt jordbruksproduksjon
fjerner kantvegetasjon over mer enn for eksempel 100 meter, eller når det sammen med det som er fjernet før utgjør mer enn for eksempel ti prosent av den anadrome strekningen
Utfyllinger og annen utbygging
Industri, vei, jernbane
fører til at elveløpet endres
Utslipp av forurensede komponenter
Industri, jordbruk, renovasjon
gir dårligere vannkvalitet enn klasse 1 eller 2 i SFTs klassifiseringssystem, selv om de naturgitte forholdene skulle tilsi slik vannkvalitet
Flatehogst nær lakseførende strekning
Trevirkeproduksjon
gir nitrogenverdier eller partikkelinnhold som kan være negative for lakseproduksjonen
Oppdyrking nær lakseførende strekning
Matproduksjon, beite
fører til eutrofiering eller går ut over vannbalansen på en måte som kan være negativ for lakseproduksjonen
Tabell 6.1 i St.prp. nr. 32 (2006–2007)Prop. Kolonnen for ansvarlig myndighet er utelatt. Det er som ellers har saken.
Hva ellers står på de 57 vassdragene · antall, slik registrene står i dag
Tallene gjelder de 57 vassdragene med nasjonal status.
Regimet tar ikke for seg det som alt var bygd, og 41 av dem har kraftverk i drift i nedbørfeltetNVE. 45 er samtidig vernet etter Verneplan for vassdrag. De to ordningene overlapper, men de er ikke den sammeNVE.
Beskyttelsen i de nasjonale laksefjordene
Fjordene har sitt eget regime, i kapittel 6.3 og tabell 6.2 i proposisjonen. Del I gjelder oppdrettProp:
Nye konsesjoner for matfisk-, FoU- og stamfiskoppdrett med laksefisk tillates ikke, og heller ikke nye slakterier og tilvirkningsanlegg for laksefisk.
Anleggene som lå der da ordningen kom, får bli. De må oppfylle strengere krav til rømmingssikring, og kontrollen av lakselus og annen sykdom er strengere, med tilsyn minst én gang i året.
Det er forbudt å slepe merder med fisk over grensen. Levende fisk kan bare fraktes inn i forbindelse med smoltutsett.
Klekkerier, settefiskanlegg og kultiveringsanlegg tillates, men avløpet må ligge minst fem kilometer fra munningen av et nasjonalt laksevassdrag.
Skjelloppdrett har ingen restriksjoner. Ål i sjøanlegg tillates ikke.
Ifølge Miljødirektoratet er akvakulturanlegg for produksjon av matfisk og stamfisk av anadrom fisk ikke tillatt i 14 av de 29 laksefjordene. I laksefjordene ellers skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefiskMiljødir.
Del II gjelder alt annet. Større fysiske inngrep i munningsområdet til et nasjonalt laksevassdrag tillates ikke, og heller ikke virksomhet med risiko for alvorlig forurensning. Det siste gjelder akutte utslipp; ordinære driftsutslipp reguleres etter forurensningsloven på vanlig måte. Risikoen vurderes i hvert enkelt tilfelle, og der kunnskapen mangler, skal føre-var-prinsippet legges til grunn. Alminnelig skipstrafikk regnes ikke som en uakseptabel risikoProp.
Rettsgrunnlaget: Stortingets vedtak og lakse- og innlandsfiskloven § 7 a
Stortinget opprettet ordningen ved plenarvedtak. Ifølge proposisjonen er vedtaket en instruks til forvaltningen, og det har dermed rettsvirkning overfor statlige myndigheterProp. Regimet skulle være «retningsgivende for den fremtidige forvaltningen» og legges til grunn for forskriftsendringer og nye retningslinjer. Proposisjonen regnet med at regelverket «i stor grad» ga hjemmel til å forvalte vassdragene slik, særlig der de også var vernet mot kraftutbygging. I de andre gikk regimet noe lenger enn regelverketProp.
Siden 1. januar 2013 har ordningen også et grunnlag i lakse- og innlandsfiskloven § 7 a. Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal hensynene fra Stortingets vedtak legges til grunn. Paragrafen gir Kongen hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift. Regler om tiltak etter vannressursloven, og om akvakultur etter akvakulturloven eller matloven, gis med hjemmel i de loveneLovdata.
§ 7 a ordrettNasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, begge leddene
«Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder legges til grunn. I disse områdene skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep.»
«Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om blant annet forbud mot, begrensninger av, vilkår for og meldeplikt for tiltak i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder som kan være til skade for laksen, herunder hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren eller tiltakshaveren må sørge for. I forskriften kan det også fastsettes nærmere regler om skjøtsel og forvaltning av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Bestemmelser om tiltak og aktiviteter som faller inn under vannressursloven, og regulering av akvakultur med hjemmel i akvakulturloven eller matloven, gis med hjemmel i disse lovene.»
Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven), § 7 a. Tilføyd ved lov 14. desember 2012 nr. 94, i kraft 1. januar 2013.
For oppdrett stiller forskrift 22. juni 2009 nr. 961 særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorderLovdata.
Det finnes ingen tilsvarende ordning for sjøørret eller sjørøye, og § 7 a nevner bare laksen. Beskyttelsen følger likevel vassdraget og fjorden. En bestand av sjøørret eller sjørøye som deler vassdrag med en beskyttet laksebestand, eller lever i en fjord der det ikke kan etableres nye oppdrettsanlegg, er derfor beskyttet i praksis. Det er en virkning og ikke et vedtak, og den dekker bare vassdragene der laksen også er.
Bestandene i de nasjonale laksevassdragene
Vis bestandene av
Alle tallene i denne avdelingen gjelder laksVRL. Sjøørreten er vurdert i nesten tre ganger så mange vassdrag og etter en annen kilde; slå over for å se den.
Tilstanden til laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene · Kvalitetsnorm 2015–2019
12 % av de 49 vurderte bestandene av laks i nasjonale laksevassdrag er i god eller svært god tilstand, mot 23 % av de 380 vurderte i de øvrige vassdragene.
Nasjonale laksevassdrag52 etter vedtak · 57 vassdragsnumre12 %i god eller svært god
Øvrige vassdrag1 230 vassdrag23 %i god eller svært god
Utenfor står 8 nasjonale og 22 øvrige vassdrag uten vurdering.
Svært godGodModeratDårligSvært dårligIkke vurdert
Dette er ikke en evaluering av ordningen.
De 52 vassdragene ble ikke valgt ut tilfeldig, men fordi de var store og viktige laksevassdrag. Derfor ligner de ikke på de øvrige i utgangspunktet, verken i størrelse, datadekning eller hvor godt undersøkt de er. Forskjellen mellom gruppene kan like gjerne komme av utvalget som av beskyttelsen. Å skille de to fra hverandre krever en analyse som ikke finnes blant kildene nettstedet bruker. Kvalitetsnormvurderingen gjelder femårsperioden 2015–2019 og ble publisert av VRL i 2021. Den er den siste formelle klassifiseringen etter kvalitetsnormen.VRL
Utviklingen til bestandene i de nasjonale laksevassdragene mellom 2002 og 2025
Hvert punkt er ett år. Verdien er andelen av bestandene der Vitenskapelig råd for lakseforvaltning setter over 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet ble nådd det året.
Det er den grønne klassen i rådets egne bestandsfigurer. Målet er nådd når nok hunnlaks står igjen i elva etter fisket til å fylle elvas produksjonskapasitet.
Serien er lest ut av Vitenskapsrådets bestandsfigurerVRL · avlest og bygger på de 52 nasjonale og 181 øvrige bestandene som har tall i siste år. Hva den måler og ikke måler, og hvorfor den stiger, står under figuren på Laksebestandene over tid.
Påvirkning på laks · nasjonale mot øvrige vassdrag, andel med moderat eller stor effekt · VRL 2021
Andelen av de vurderte laksbestandene der faktoren er satt til moderat eller stor effektVRL.
Faktorer med under ti vurderte nasjonale bestander er utelatt. De to nevnerne er ikke like store, og prosentene skal sammenlignes med hverandre, ikke legges sammen. «pp» er prosentpoeng. Fire faktorer står på null i begge gruppene og er utelatt: avløp, landbruk, miljøgifter, samferdsel.