Ordlista for vill laksefisk

Begrepene som brukes på nettstedet og i lakseforvaltningen ellers, kort forklart og med en kilde til hvert av dem.

Om forklaringene

Lakseforvaltningen har sitt eget stammespråk, og flere av ordene har en betydning i dagligtale og en annen i lov og forvaltning.

Noen kilder definerer ordet selv. Vitenskapsrådets årsrapport har sin egen ordliste, og lovene har definisjonsparagrafer. Der de gjør det, er forklaringen deres, forkortet. Der de ikke gjør det, er formuleringen vår, og kilden er stedet opplysningen kommer fra. Klikk på kildemerket for å gå til kilden.

Filtrer ordlista

268 begreper

1–9

100-metersonen: De første hundre meterne ut i sjøen, regnet fra grense elv–sjø. Der er alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk forbudt, med ett unntak: stang og håndsnøre fra land, i den tida vassdraget er åpent for arten. Til forskjell fra munningsfredningssonen er denne nasjonal og gjelder utenfor alle vassdrag som står i vedlegg I eller II til den nasjonale vassdragsforskriften — 1 283 av dem.Lovdata

A

Abundans: I parasittologi: gjennomsnittlig antall parasitter per vert, talt over alle vertene, også de uten parasitter. Abundans skiller seg fra prevalens, som teller hvor mange verter som er infisert.VRL
Akvakulturloven: Loven fra 2005 om oppdrett av fisk og andre vannlevende organismer. Formålet er å fremme næringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Produksjonsområdene og trafikklyssystemet står i en forskrift med hjemmel i denne loven.Lovdata
Anadrom: Fisk som lever og vokser i sjøen, men vandrer opp i ferskvann for å gyte. Laks, sjøørret og sjørøye er anadrome, og det skiller dem fra innlandsfisk også i lovverket, der de to gruppene har hver sin myndighet.VRL
Anadrom strekning: Den delen av et vassdrag der anadrom fisk kan gå opp, fra sjøen til det første naturlige vandringshinderet. Grensen fastsettes av statsforvalteren, og den avgjør hvor lakse- og innlandsfiskloven gjelder.Lovdata
Anadrome laksefisk: Lovens samlebetegnelse for laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og er avhengig av ferskvann for å formere seg. Den omfatter laks, sjøørret og sjørøye, og definisjonen tar også med rogn og unger av slik fisk, så vernet gjelder hele livsløpet.Lovdata

B

Bakteriell nyresyke: Bakteriesykdom hos laksefisk, forårsaket av Renibacterium salmoninarum. Den er en annen sykdom enn proliferativ nyresyke, som skyldes en parasitt.Vet.inst
Bekkeinntak: Et inntak som fanger opp en sidebekk og fører vannet inn i kraftverkets tunnel eller trykkrør i tillegg til hovedinntaket. Er inntaket for lite for vannmengden, drar det med seg luft ved høy vannføring. Bekkeinntak som gjør det, er den vanligste kilden til gassovermetning i norske kraftverk.Miljødir Mer:
Bekkelukking: At en bekk legges i rør, kanal eller tunnel i stedet for å renne åpent. Den vanligste måten et sjøørretvassdrag blir borte på. Avgjørelsen tas som regel av kommunen i en byggesak etter plan- og bygningsloven, og ikke av fiskeforvaltningen: bekken forsvinner uten at noen har vurdert fisken i den.VRL Mer:
Beskatning: Den andelen av fisken som er tatt i fiske og avlivet. Beskatningen i ei elv er andelen av den voksne laksen som gikk opp der og som ble fisket og avlivet.VRL
Beskatningsråd: Vitenskapsrådets råd om hvor hardt en bestand tåler å bli beskattet, gitt ut fra måloppnåelsen de siste årene. Rådet gis per bestand for laks og på regionnivå for sjøørret, og skal legges til grunn når fiskereglene revideres. Det gjelder beskatningsnivå, ikke sesonglengde eller redskapsbruk.Miljødir Mer:
Bestand: En gruppe individer av samme art innenfor et avgrenset område, som hører til en felles genetisk gruppe fordi de oftere gyter med hverandre enn med andre. I praksis er en laksebestand som regel laksen i én elv, men store vassdrag som Tana og Glomma har flere.VRL
Bestandskompleks: Et vassdrag med mange bestander som holder seg atskilte over tid, og som forvaltes samlet. Tanavassdraget forvaltes slik. Der er det påvist opptil 28 bestander innenfor det samme vassdraget.Vähä mfl
Bestandsstatus: Vitenskapsrådets årlige vurdering av om bestandene nådde gytebestandsmålene og hadde normalt høstbart overskudd. Klassifiseringen bygger på kvalitetsnormens system, men er ikke det samme som klassen etter kvalitetsnormen.VRL
Bleke: Ferskvannsstasjonær laks i Otra og Byglandsfjorden i Agder: den lever hele livet i ferskvann og går aldri ut i sjøen. Forsuring og vassdragsregulering førte til sammen bestanden nesten til utryddelse på slutten av 1960-tallet. Etter femti år med kalking, genbank og utsettinger er den på vei tilbake som en bestand som gyter av seg selv.Miljødir
Buođđu: Stengsel: et fast fiskeredskap som stenger av en del av elva og leder fisken inn i en ruse eller et posegarn. Buođđun er selve stengselsfisket, en av de tradisjonelle fiskemåtene i Tanavassdraget.Reaidu

D

Delnorm: Kvalitetsnormens to halvdeler. Delnorm a er gytebestandsmål og høstingspotensial; delnorm b er genetisk integritet. Begge klassifiseres i fem klasser, og den dårligste av de to blir bestandens samlede klasse.Lovdata Mer:
Diddi: Smålaks mellom 1 og 3 kilo. Ordet er en nordsamisk størrelsesklasse og brukes i laksefisket i Tanavassdraget.Reaidu
Domestisering: Tilpasning til livet i et anlegg. Egenskaper som lønner seg i et klekkeri favoriseres, også arvelig, og de er ikke de samme som lønner seg i en elv. Vitenskapsrådet vurderer det som umulig å unngå ved langvarige utsettinger.VRL Mer:
Driftsvannføring: Vannføringen som går gjennom et kraftverk, målt i driftsvannveien: tunnelen eller røret som leder vannet til og fra turbinene. Den er noe annet enn vannføringen i selve elveløpet. NVE fører egne måleserier for den ved en del kraftverk.NVE
Drivgarn: Garn som ikke står fast, men henger fritt i vannmassen og driver med strømmen. I sjøen ble det satt som lange lenker med flottører i overkant og lodd i underkant, og laksen gikk seg fast i garnet på vei inn mot kysten. Fisket traff blandede bestander og kunne ikke rettes mot dem som tålte beskatning. Det ble forbudt i sjøen fra 1989.VRL
Duovvi: Voksen hunnlaks, motstykket til goadjin. Det er denne fisken gytebestandsmålet teller: målet regnes i kilo hunnlaks.Reaidu
Døgnkvote: Grensen for hvor mange fisk hver fisker kan ta per døgn. Miljødirektoratet åpner for døgnkvoter i vassdrag der fisket er tilfredsstillende organisert.Miljødir Mer:

E

Effektiv bestandsstørrelse: Et mål på hvor mange av fiskene i en bestand som bidrar til neste generasjon, og hvor jevnt bidraget er fordelt. Den kan være lav selv om det er mange fisk, hvis få foreldre står for mye av avkommet, og lav effektiv størrelse betyr tap av genetisk variasjon over tid.VRL
Effektkjøring: At et kraftverk kjøres opp og ned etter kraftprisen gjennom døgnet, slik at vannføringen nedstrøms svinger raskt. Rask nedgang kan strande ungfisk på tørt land.NINA Mer:
Ekspertgruppen: Ni forskere som hvert år anslår hvor stor andel av den utvandrende laksesmolten som dør av lakselus i hvert produksjonsområde: under 10 %, 10–30 % eller over 30 %. Gruppen er oppnevnt av styringsgruppen, og vurderingen går via den til Nærings- og fiskeridepartementet, som fastsetter fargene i trafikklyssystemet.Ekspertgruppen Mer:
Elfiske: Fiske med et bærbart elektrisk fiskeapparat, brukt til å telle ungfisk på avgrensede stasjoner i elva. Fisken måles og settes levende ut igjen. Fiskes den samme stasjonen tre ganger etter hverandre, gir nedgangen i fangst fra gang til gang et anslag på hvor mange fisk som står der, oppgitt per 100 m².NINA
Elvekraftverk: Kraftverk uten magasin av betydning, som bruker vannet slik det kommer. Det endrer lite på vannmengden over året, men inntaksdammen kan være et vandringshinder, og mellom inntaket og utløpet står elva med redusert vannføring.NVE
Ensjøvinterlaks: Laks som har vært én vinter i havet før den kommer tilbake for å gyte. Den utgjør størstedelen av smålaksen.VRL
Eutrofiering: Overgjødsling: økt tilførsel av næringsstoffer fra kloakk eller avrenning fra dyrket mark. Den kan gi algevekst, og oksygensvinn når algene og plantene brytes ned.VRL

F

Fangst: All fisk tatt i fiske, både den som ble avlivet og den som ble satt ut igjen levende. Fangst og beskatning er derfor ikke det samme tallet.VRL
Fangstrapportering: Plikten til å rapportere fangst av anadrome laksefisk. Den som fisker i elva, rapporterer til rettighetshaveren. Rettighetshaveren rapporterer videre til Miljødirektoratet innen to uker etter siste fiskedag. Den som fisker med kilenot eller lakseverp i sjøen, rapporterer hver uke gjennom sesongen.Lovdata
Faststående redskap: Redskap som står fast på stedet og fisker av seg selv — i sjøfisket etter anadrome laksefisk er det kilenot og lakseverp. Ytre ramme for fisketiden med slik redskap er 1. juni til 4. august.Miljødir Mer:
Feilvandring: At fisk vender tilbake til en annen elv enn den den kom fra. Den er betydelig større hos utsatt laks enn hos villaks, og er derfor en av måtene utsetting i én elv virker inn på naboelva.VRL
Ferskvannsstasjonær: Fisk som lever hele livet i ferskvann og aldri vandrer ut i sjøen, selv om arten den tilhører også har sjøvandrende bestander. For ørret og røye er det vanlig. For laks er det sjelden: i Norge finnes det to slike bestander, bleke og småblank.VRL
Fiske på blandede bestander: Fiske som beskatter fisk fra to eller flere bestander samtidig, slik nesten alt fiske etter anadrome laksefisk i sjø gjør. Det lar seg ikke rette mot de bestandene som tåler beskatning, og NASCOs retningslinjer setter derfor beskyttelsen av de svakeste bestandene i fisket som mål.Miljødir Mer:
Fiskefelle: En felle i elva der et stenggjerde leder oppvandrende fisk inn i et kammer, slik at den kan telles, sorteres eller tas ut. Fellen virker bare så lenge gjerdet er tett: i Åelva på Andøya fungerte den dårlig i starten i 2023, og pukkellaks slapp gjennom eller under gjerdet.Miljødir Mer:
Fiskeravgift: Statlig avgift til Statens fiskefond som alle som har fylt 18 år, må betale for å fiske etter anadrome laksefisk. Den gjelder ikke ved fiske med stang og håndsnøre i sjøen. Avgiften er et vilkår for å fiske, men gir ingen rett til å fiske noe bestemt sted — den retten ligger hos grunneieren og kjøpes som fiskekort. Kvitteringen skal være med under fisket.Lovdata
Fiskeriinspektør: Stillingen staten opprettet i 1855, og starten på en offentlig laksemyndighet. Fiskeriinspektøren skulle blant annet få i gang kunstig klekking av laks og ørret og følge opp fredningsbestemmelsene.NOU
Fiskesperre: En sperre i elva som hindrer laksen i å vandre lenger opp. Den brukes mot Gyrodactylus salaris: står sperren i flere år, gyter ikke laksen ovenfor den, og parasitten dør etter hvert ut der.Miljødir
Fisketid: Perioden på året det er tillatt å fiske, fastsatt i forskrift. Loven bygger på et fredningsprinsipp: fiske etter anadrome laksefisk er forbudt hvis det ikke er uttrykkelig åpnet for det.Lovdata Mer:
Fisketrapp: Trapp, renne eller sluse bygd forbi et fall eller en dam, så fisken kommer videre opp. Hva trappa gjør avhenger av hva den går forbi: forbi et menneskeskapt hinder gir den tilbake noe som var der, forbi et naturlig fall gir den fisken en strekning den aldri har hatt. Trappa løser oppvandringen. Nedvandringen forbi det samme hinderet er en annen sak, og er ofte ikke løst.Miljødir Mer:
Fiskeutsetting: Rogn, yngel, ungfisk eller smolt produsert i et anlegg og satt ut i et vassdrag. Vitenskapsrådet bruker dette ordet i stedet for «kultivering», fordi kultivering også dekker helt andre tiltak.VRL Mer:
Fitness: Hvor mye et individ bidrar til neste generasjon. Sjøørretindikatoren måler tapet av fitness: hvor mange færre befruktede egg en sjøørrethunn får gjennom livet på grunn av lakselus, med dødelighet, tapt vekst og prematur tilbakevandring regnet sammen. Tallet er ikke en dødelighet og kan ikke sammenlignes direkte med laksens.NINA
Flersjøvinterlaks: Laks som har vært mer enn én vinter i havet. Den hører til kategoriene mellomlaks og storlaks.VRL
Flåtefiske: Tradisjonelt elvefiske etter laks med landfaste innretninger, som i dag bare finnes i nedre del av Numedalslågen. I de stilleflytende partiene legges en bred flåte 10–15 meter ut fra bredden, på tvers av strømmen. Under den ligger et nedsenket garn som leder laksen ut til en garnpose ytterst, der strømmen er noe sterkere.SNL
Forbygning: Mur eller steinrøys langs elve- eller strandbredden, bygd mot utgraving, utrasing og flom. Den gjør elvebredden stabil og livløs på samme tid.VRL Mer:
Forenklet vurdering: Vitenskapsrådets vurderingssystem for de bestandene der datagrunnlaget ikke rekker til en klassifisering etter kvalitetsnormen. Bestandene plasseres i tre klasser: «god eller svært god», «moderat» og «dårlig/svært dårlig». Av de 449 bestandene i perioden 2015–2019 ble 264 vurdert etter det forenklede systemet.VRL
Forhåndsavtalte tiltak: Planen lokal forvaltning har avtalt med statsforvalteren før sesongen, om hva som skal skje ved hvert mulig resultat av midtsesongevalueringen. Poenget med å avtale den på forhånd er at tiltakene kan settes i verk umiddelbart, uten ny saksbehandling. I nasjonale laksevassdrag er slik avtale et krav.Miljødir Mer:
Forsuring: At vannet i et vassdrag blir surt: pH faller, og kalsium og andre basiske stoffer vaskes ut av jorda i nedbørfeltet. Det er ikke surheten alene som tar livet av fisken. Sur nedbør løser ut aluminium fra grunnen, og aluminiumet feller seg ut på gjellene i møtet med elvevannet. Fisken kveles og taper samtidig saltbalansen.Miljødir Mer:
Forvaltningsmål: At gytebestandsmålet skal være nådd i tre av de fire siste årene, i praksis at gjennomsnittlig sannsynlighet for å nå det er 75 % eller høyere over de fire årene. Det er dette Vitenskapsrådet vurderer hvert år.VRL
Forvaltningsregion: Inndelingen av kysten i ytre kyststrekninger og fjordregioner, som fisketidene i sjø settes for. Grunnlaget er merkeforsøk som viste at laks fanget i ytre kyststrøk hører til bestander fra mange regioner, mens laks fanget inne i fjordene i langt større grad hører til elvene i fjorden.Miljødir Mer:
Francisturbin: Den vanligste turbintypen i norske vannkraftverk, brukt over et bredt spenn av fallhøyder. Regulær lufting av francisturbiner er en av de kjente kildene til gassovermetning i vassdrag.Miljødir
Fremmed art: En art som ikke hører naturlig hjemme der den finnes. Naturmangfoldloven definerer en fremmed organisme som en organisme «som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet». Pukkellaks og regnbueørret er fremmede arter i norske vassdrag.Lovdata Mer:
Friskmelding: At et vassdrag erklæres fritt for Gyrodactylus salaris etter behandling og flere års overvåking uten funn. Det er først da bestanden kan bygges opp igjen for godt.Vet.inst Mer:
Furunkulose: Bakteriesykdom hos laksefisk. Klassisk furunkulose er den ene sykdommen der hele kjeden er dokumentert: innførselen til Norge, spredningen i oppdrett, overføringen til villaks og virkningen på bestandene. Den ble ikke påvist i 2025, verken hos vill eller oppdrettet fisk.VRL

G

Gassblæresyke: Skaden gassovermettet vann gjør på fisk og bunndyr. Den overskytende gassen går ut av løsning inne i dyret og danner bobler i vevet og i blodårene. Boblene blokkerer blodstrømmen — det samme som dykkersyke hos mennesker. Synlige tegn er bobler i finner og gjeller og utstående øyne. Ungfisk av laks begynner å dø ved rundt 109 % gassmetning når den står lenge i grunt vann.Miljødir Mer:
Gassovermetning: At vannet inneholder mer oppløst gass — mest nitrogen og oksygen — enn det kan holde ved trykket ved overflaten. Den måles som total gassmetning i prosent, der 100 % er likevekt. Den oppstår i kraftverk når luft trekkes inn i trykkrøret og løses under høyt trykk, og blir stående i vannet når trykket faller igjen. Den vanligste kilden er bekkeinntak; se det oppslaget.Miljødir Mer:
Genbank: Offentlig bevaringstiltak der arvematerialet fra truede laksebestander sikres i en periode, slik at bestanden kan settes tilbake når trusselen er fjernet. Den består av én frossen genbank med nedfrosset melke og fem anlegg med levende genbank.VRL Mer:
Genetisk innkrysning: Den genetiske endringen som skjer i en villaksbestand når rømt oppdrettslaks gyter med den og får levedyktig avkom som inngår i bestanden. Endringen er kumulativ: den forsvinner ikke om rømmingene stanser.VRL Mer:
Genetisk integritet: Kvalitetsnormens delnorm b: om bestandens sammensetning av genvarianter er endret av innkrysning fra rømt oppdrettslaks. Formelt omfatter den også artshybridisering og seleksjon, men i praksis er det bare innkrysningen som måles.VRL Mer:
Giljefiske: Fiske med not fra en lakseplass i fjorden, med utkikk fra en gilje — et stillas reist i strandsonen for å se når fisken står riktig. Nota er den samme som under laksevorpe, og det er vakta på gilja som gir laget signal om å dra. Ordet gilje kommer av norrønt gildra, dyrefelle, og uttales «jilje».SNL
Gip: En fast fangstinnretning i fossene i Numedalslågen. Laksen som ikke greier fossen, skylles tilbake ned i en kileformet trekasse og presses fast. Andre giper har en traktformet åpning, «kalven», som laksen svømmer inn i. Gipene er blant de tradisjonelle redskapene som fortsatt er tillatt i Lågen.Røland
Gjennomstrømningsturbin: Enkel turbintype der vannet strømmer på tvers gjennom et skovlhjul. Vanlig i småkraftverk med lave og middels fallhøyder.NVE
Gjenutsetting: At fisken settes levende ut igjen etter at den er fanget. Det brukes både frivillig og som påbud. Er tilstanden dårlig for sjøørret eller sjørøye mens laksefisket er åpent, gjelder gjenutsettingspåbud for den arten. Fangst teller gjenutsatt fisk, beskatning gjør det ikke.Miljødir
Goadjin: Voksen hannlaks. Ordet skiller på kjønn, noe de norske størrelsesklassene ikke gjør: de skiller bare på vekt.Reaidu
Golgadat: Drivgarn: et garn som driver med strømmen nedover elva. Det er et av de tradisjonelle redskapene i Tanavassdraget.Reaidu
Grense elv–sjø: Punktet der vassdraget slutter og sjøen begynner, og nullpunktet begge sonene ved elvemunningen måles fra. Den fastsettes for hvert enkelt vassdrag av kommunen, eller av statsforvalteren der kommunen ikke har gjort det, etter lakse- og innlandsfiskloven § 31 første ledd bokstav d.Miljødir
Gyrodactylus salaris: Innført parasitt som lever på huden til laksefisk og tar livet av laksunger i norske elver. Den kom hit med utsatt fisk og spredte seg videre med fisk som vandrer i brakkvann. Laksen i Østersjøen, der parasitten hører hjemme, tåler den.VRL Mer:
Gytebestand: Fisken som gyter i elva en gitt høst, regnet i kilo hunnfisk. Det er størrelsen gytebestandsmålet måles mot: målet er hvor mye som skal til, gytebestanden er hvor mye som kom. Den er det som står igjen av innsiget etter at fisket har tatt sitt, og kan også telles direkte ved gytefisktelling.VRL
Gytebestandsmål: Hvor mange kilo hunnlaks som må gyte i elva for at elvas naturlige evne til å produsere smolt skal være fullt utnyttet. Målet er satt for nær alle norske laksevassdrag, og det er den grunnstørrelsen alle de andre tallene måles mot. Se også måloppnåelse, høstbart overskudd og høstingspotensial: de fire brukes om hverandre i omtale og måler fire ulike ting.VRL
Gytefisktelling: Telling av gytefisken i elva om høsten, før eller under gytingen. Den vanligste måten er drivtelling: snorklere driver nedover elva og teller fisken de ser, art for art og gjerne med rømt oppdrettslaks skilt ut. Andre steder telles fisken i et fast punkt, med kamera eller sonar. Tellingen er et mål på gytebestanden som ikke går veien om fangststatistikken, og den er derfor det viktigste alternativet der fangstene ikke holder til en beregning.VRL
Gytegrop: Stedet i grusen på elvebunnen der fisken har gytt, og der eggene og plommesekkyngelen ligger nedgravd gjennom vinteren. Gropene kan ses som lysere partier med omrørt grus i uker og måneder etter gytingen, og registreres for å finne ut hvor fisken gyter. Faller vannføringen om vinteren, kan de bli tørrlagt.NINA
Gytegrus: Grus av riktig størrelse på steder med riktig vannstrøm, der laksen kan grave ned rogna. Mangel på gytegrus er en flaskehals som lar seg rette, og utlegging av grus er et av de vanligste fysiske tiltakene.Miljødir
Gyteparr: Hannparr som blir kjønnsmoden i elva uten å ha vært i sjøen, og som gyter sammen med de store hannene. De er små, men mange, og bidrar til den genetiske variasjonen i bestanden, noe utsettinger fra anlegg som regel ikke tar hensyn til.VRL

H

Habitat: Leveområde: gyteområdet, oppvekstområdet og standplassene til fisken.VRL
Handlingsregelen: Regelen som gjør trafikklysfargen om til en kapasitetsendring: rødt gir 6 % nedtrekk, gult står stille, grønt åpner for 6 % vekst, annethvert år. Både grensene på 10 og 30 % lusedødelighet og de seks prosentene kommer fra Meld. St. 16 (2014–2015), ikke fra produksjonsområdeforskriften, som verken bruker ordet «miljømål» eller tallene. Justeringen på 6 % ble den gangen beskrevet som en moderat risikoprofil, en avveining mellom miljøhensyn og næringshensyn.Meld. St Mer:
Havbruksmeldingen: Kortnavnet på Meld. St. 24 (2024–2025) «Fremtidens havbruk», som regjeringen la fram 10. april 2025. Den følger opp havbruksutvalgets NOU 2023:23 og foreslår blant annet å regulere lakselusa med omsettelige kvoter for utslipp av lakseluslarver.Meld. St Mer:
Heterogenitetsanalyse: Ekspertgruppens kontroll av om noen bestander i et produksjonsområde har høyere lakselusindusert dødelighet enn området som helhet. Gjennomsnittet for et område kan skjule at bestandene i en særlig utsatt fjord ligger i en høyere kategori.Ekspertgruppen Mer:
Hovedløp: Selve hovedelva i et vassdrag, fra kilden til havet, til forskjell fra sideelvene som renner inn i den. NVE fører lengden på hovedløpet for hvert nedbørfelt som drenerer til havet. Den er ikke den samme som den lakseførende strekningen i Lakseregisteret, som er den delen av vassdraget laksen kommer opp i. De to lengdene er målt hver for seg og skal ikke trekkes fra hverandre.NVE
Hovedregulering: Den samlede revisjonen av fiskebestemmelsene i vassdrag og sjø, som gjøres hvert fjerde til femte år fordi arbeidet er for omfattende til å gjøres årlig. Gjeldende forskrifter er fra 15. mars 2021. Mellom hovedreguleringene åpnes det bare for helt nødvendige endringer og for ekstraordinære tiltak i sesongen.Miljødir Mer:
Hunnlaks: Gytebestandsmålet regnes i kilo hunnlaks, ikke i antall fisk, fordi det er hunnene og rogna de bærer som avgjør hvor mange egg som blir gytt i elva. VRL kaller kilo hunnlaks og antall gytte rognkorn «to sider av samme sak».VRL
Høstbart overskudd: Mengden laks over gytebestandsmålet som kommer tilbake til elva, målt i prosent av innsiget. Det er dette som kan fiskes uten at gytingen settes i fare, og det svinger med sjøoverlevelsen fra år til år.VRL Mer:
Høstingspotensial: Kvalitetsnormens andre krav i delnorm a, ved siden av gytebestandsmålet. Det måles som høstingsnivå i prosent av normalt, se normalt høstbart overskudd. Kravet er minst 80 % av det normalt forventede. Uten dette kravet ville en bestand som er kraftig redusert av menneskeskapt påvirkning kunne framstå som frisk, så lenge fisket ble strammet inn nok til at gytebestandsmålet likevel ble nådd.Lovdata Mer:
Håndsnøre: Fiskesnøre som føres med hånden, uten stang. Forskriften likestiller det med stanga. Stang og håndsnøre er de eneste redskapene som er tillatt i vassdrag, og de nevnes sammen i hver eneste regel om agn, antall og krok.Lovdata

I

ICES: Det internasjonale havforskningsrådet. Arbeidsgruppen for atlantisk laks, WGNAS, vurderer bestandsstatus og gir faglige råd som brukes både av medlemslandene og av NASCO.ICES
Infeksiøs lakseanemi: Smittsom virussykdom hos oppdrettslaks, forårsaket av ILA-virus. Sykdommen er listeført og bekjempes av myndighetene, og utslakting av anlegget ved påvisning er et av de mest gjennomgripende tiltakene.Vet.inst
Innlandsfisk: All annen fisk i vassdrag enn anadrome laksefisk, inkludert ål, og rogn og unger av slik fisk. Definisjonen er lovens, og den avgjør hvem som forvalter: storørret er innlandsfisk og hører under fylkeskommunen.Lovdata
Innsig: Antall laks som hvert år kommer inn fra havet til Norge for å gyte. Av dem fiskes noen i sjøen, noen i elvene, og resten blir årets gytefisk. Lakseinnsiget er mer enn halvert siden 1980-tallet: femårssnittet for 2021–2025 ligger 59 % under snittet for 1983–1987.VRL
Innsjønummer: NVEs nummer på en innsjø i innsjødatabasen. Storørretlokalitetene på dette nettstedet er ført med innsjønummer, slik vassdragene er ført med vassdragsnummer. To av lokalitetene er elver og har vassdragsnummer i stedet: Glomma og Trysilvassdraget.NVE
Innslag av rømt oppdrettslaks: Andelen rømt oppdrettslaks blant laksen i et vassdrag i ett bestemt år, målt i sportsfisket, i høstfisket eller ved drivtelling. Havforskningsinstituttet deler vassdragene i tre: lavt innslag (under 4 %), middels (4–10 %) og høyt (over 10 %). Se også årsprosent.HI
Inntakspunkt: Stedet vannet tas inn i vannveien, som regel bak en dam eller et bekkeinntak. Det er inntaket og ikke kraftstasjonen som avgjør hvor strekningen med mindre vann begynner. Fra inntaket og ned til utløpet står elva igjen med det som slippes forbi — minstevannføringen, der konsesjonen setter en — og med tilsiget fra feltet nedenfor inntaket. Ett kraftverk kan ha mange inntak.NVE

J

Joddu: Posegarn i et stengsel. Ordet står i den norske forskriftsteksten selv, med oversettelsen i parentes: «stengsel med joddu (posegarn)».Lovdata

K

Kalking: Tilsetting av kalk for å heve pH i et surt vassdrag. Det er et tiltak som må gjentas: stanser kalkingen, kommer surheten tilbake i mange av vassdragene.Miljødir Mer:
Kanalisering: At elva rettes ut og låses mellom forbygninger, som regel for å sikre mot flom eller for å vinne dyrkbar mark. Den korte, rette elva mister sving, kulp, sideløp og variasjon i dybde og strøm, og dermed det som skiller gyteplass, oppvekstplass og skjul fra hverandre. Den frakter også vannet raskere gjennom.Miljødir Mer:
Kantsone: Beltet med naturlig vegetasjon langs vassdraget. Den gir skygge, insekter, skjul og stabile bredder, og er beskyttet etter vannressursloven § 11.Lovdata
Kapasitetsjustering: Departementets endring av produksjonskapasiteten i et produksjonsområde, vurdert annethvert år ut fra lusepåvirkningen på vill laksefisk. Ved akseptabel påvirkning kan kapasiteten økes med 6 % samlet, ved moderat kan den stå stille, og ved uakseptabel kan den bygges ned. Se også trafikklyssystemet.Lovdata Mer:
Kaplanturbin: Propellturbin med vribare blader, for lave fall og store vannmengder — typisk i elvekraftverk, der turbinene står i selve elveløpet og nedvandrende fisk kan gå gjennom dem.NVE
Kilenot: Faststående redskap i sjøen som fanger laks etter ruseprinsippet: et ledegarn fra land fører fisken inn i kileformede rom den ikke finner ut av igjen, og fiskeren henter den i det innerste. Fra 1860 til 1960 var den det viktigste redskapet i fisket etter anadrom laksefisk. Se også lakseverp.SNL
Kjemisk tilstand: Vannforskriftens vurdering av miljøgifter i en vannforekomst, målt mot en grenseverdi for hvert stoff. Den har bare to klasser: oppfyller forekomsten alle grenseverdiene, har den god kjemisk tilstand, ellers ikke. Den vurderes ved siden av den økologiske tilstanden.Lovdata
Konfidensintervall: Et spenn rundt et anslag som viser hvor sikkert anslaget er. Et 95 % konfidensintervall er regnet ut slik at et slikt spenn dekker den sanne verdien i 95 av 100 tilfeller. Jo bredere spennet er, desto mer usikkert er anslaget.SNL
Kongelig resolusjon: Et vedtak Kongen treffer i statsråd. Formelt er vedtaket Kongens, men reelt er det regjeringens eller den statsråden saken hører under. Kvalitetsnormen for villaks og flere av vilkårsrevisjonene i vannkraften er vedtatt slik.SNL
Konsesjon: Tillatelse fra myndighetene til å bygge og drive et anlegg, for vannkraft etter vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven, for oppdrett etter akvakulturloven. Vilkårene følger med tillatelsen.VRL Mer:
Konsultasjon: Plikten staten har til å rådføre seg med Sametinget og andre berørte samiske interesser i saker som kan påvirke dem direkte. Plikten følger av sameloven kapittel 4 og av ILO-konvensjon 169, og målet er å bli enige — det er noe annet enn en høring, der man gir innspill. En konsultasjon gir ikke vetorett, og uenighet skal protokolleres og følge saken videre.Lovdata
Kopepoditt: Det frittsvømmende stadiet der lakselusa er smittsom og fester seg på en fisk. Det er tettheten av kopepoditter langs smoltens vandringsrute som modellene i trafikklyssystemet regner ut.HI Mer:
Krafttap: Produksjonen et kraftverk mister når vilkårene i konsesjonen blir strengere, for eksempel når mer vann må slippes forbi det. NVE oppgir det i GWh i året og i prosent av produksjonen. Det gjelder anlegg som alt er bygd: planer om utvidelse og opprusting er ikke med i regnestykket.NVE Mer:
Krokgarn: Faststående bundet garn i sjøen, satt fra sjøgrunn man har fiskerett til, og en av redskapene grunneieren har enerett til etter lovenLovdata. Krokgarn ble forbudt fra og med 2022 og er nå ikke tillatt noe sted i landet.VRL
Krøking: Å få kroken i fisken et annet sted enn i munnen — i ryggen, siden eller sporen — i stedet for at fisken biter på agnet. Krøking er forbudt: stang og håndsnøre skal ikke brukes på en måte som gjør at fisken sannsynligvis vil krøkes.Lovdata
Kultivering: Samlebetegnelsen på tiltak som skal styrke en fiskebestand. Ordet dekker både utsetting av fisk og fysiske tiltak i vassdraget, som utlegging av gytegrus. Betydningen er så vid at Vitenskapsrådet unngår ordet og skriver «fiskeutsetting» der det er utsetting rådet mener.VRL Mer:
Kultiveringsanlegg: Anlegg som produserer rogn, yngel, ungfisk eller smolt for utsetting i vassdrag. Vitenskapsrådet beholder ordet selv om rådet ellers unngår «kultivering», fordi det er for innarbeidet til å byttes ut.VRL Mer:
Kultiveringstiltak: Lovens ord for det som ellers kalles kultivering: tiltak som skal styrke en fiskebestand, både utsetting av fisk og fysiske tiltak i vassdraget. Ingenting av det kan settes i verk uten tillatelse. Se også kultivering.Lovdata Mer:
Kulvert: Gjennomløp for en bekk under vei eller jernbane, bygd av betong, stein eller stålrør. Er den lagt for bratt, for trangt eller med et fall ved utløpet, er den et vandringshinder.VRL Mer:
Kvalitetselement: Den enkelte delen av vannmiljøet en klassifisering bygger på: fisk, bunndyr, begroingsalger, planteplankton, vannkjemi og de fysiske forholdene. Etter vannforskriften settes den økologiske tilstanden av det dårligste av dem, ikke av gjennomsnittet. Hvilke elementer som er målt, varierer fra vannforekomst til vannforekomst, og det avgjør hvor godt fundert klassen er.Lovdata
Kvalitetsnorm: Forskrift fra 2013, hjemlet i naturmangfoldloven § 13, som setter et mål for hver villaksbestand: minimum god kvalitet. Den er retningsgivende og ikke håndhevbar, og gjelder bare laks. Det fulle navnet er «kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks».Lovdata Mer:
Käpälä-fiske: Kastenotfiske i kulpene i Skoltefossen i Neidenelva. Ordet er finsk og betyr bjørnelabb: kastelaget slår raskt til, slik bjørnen gjør når den tar laks.Skogmuseet

L

Lakse- og innlandsfiskloven: Loven fra 1992 om forvaltningen av anadrome laksefisk, innlandsfisk og leveområdene deres. Formålet er å bevare naturens mangfold og produktivitet, og innenfor de rammene gi grunnlag for økt avkastning til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder har hjemmel i § 7 a.Lovdata
Lakselus: Naturlig parasitt på laksefisk i sjøen. Den skader verten i de siste stadiene ved å beite på slim, hud og blod. Oppdrett endrer ikke at den finnes, men hvor mye av den det er: millioner av verter står tett langs kysten hele året.VRL Mer:
Lakselusindusert dødelighet: Andelen av den utvandrende villaksesmolten som anslås å dø av lakselus på vei ut fjorden og langs kysten. Det er denne størrelsen trafikklyssystemet farger produksjonsområdene etter, og miljømålet er at den skal være høyst 10 %. Tallet er et anslag bygd på modeller og overvåking, ikke en telling.Stige mfl
Lakseregisteret: Miljødirektoratets register over anadrome vassdrag, med bestandsstatus, påvirkningsfaktorer, fisketider og fangststatistikk. Miljødirektoratet er ansvarlig for det. Den tekniske løsningen er laget av Statsforvalteren i Vestland, og opplysningene kommer blant annet fra statsforvalterne, SSB og forskningsinstitusjonene.Lakseregisteret Mer:
Lakseverp: Faststående redskap i sjøen som fanger laks etter ruseprinsippet: ledende garn fører fisken inn i et fangstkammer av fast form som kan stenges. I sjøen er kilenot og lakseverp de to redskapene som er tillatt i tillegg til stang og håndsnøre, og et lakseverp skal være betjent mens det fisker. Sitjenot, flakenot, giljenot og rykkenot er alle lakseverp. Se også laksevorpe og kilenot.Lovdata Mer:
Laksevorpe: Fast fangstinnretning i sjøen, eldre enn kilenoten: en not lagt på sjøbunnen, lukket på tre sider og åpen mot den kanten laksen ventes fra, med ledegarn ut fra åpningen. En vakt i et stillas over ga signal når fisken sto riktig, og da ble nota dratt. I forskriften heter redskapen lakseverpLovdata, og sittenot og giljenot er andre navn på den.SNL
Livshistorie: Livsløpet til en fisk: alder ved de ulike livsstadiene, vekst, utvikling, forplantning og død. To laksebestander kan ha samme antall fisk og helt ulik livshistorie.VRL
Lokal tilpasning: Egenskapene en bestand har utviklet i sin egen elv: når på året den går ut som smolt, når den gyter, hvor gammel den er ved gyting, kroppsstørrelse og form. Det er disse egenskapene innkrysning fra rømt oppdrettslaks endrer.VRL
Luosjuolgi: Laks mellom 3 og 6 kilo, klassen over diddi. Grensene er ikke de norske: mellomlaks går fra 3 til 7 kilo.Reaidu
Luossa: Laks på nordsamisk. Ordet er stammen i et stort ordforråd: det finnes rundt tusen samiske ord og uttrykk for laks og laksefiske i Tanavassdraget, og de skiller finere mellom størrelser, kjønn og oppførsel enn det norske fagspråket gjør.Sametinget
Lusegrense: Grensen for hvor mange voksne hunnlus det kan være per fisk i et oppdrettsanlegg: færre enn 0,5 i gjennomsnitt, og færre enn 0,2 i seks uker om våren — uke 16–21, og uke 21–26 i Nordland, Troms og Finnmark. Den måler noe annet enn trafikklyset: lus per oppdrettsfisk, ikke dødelighet hos villfisk i området.Lovdata Mer:

M

Magasin: Innsjø eller demmet område der vann lagres til kraftproduksjon. NVEs magasinregister deler dem i to. I et reguleringsmagasin styres vannstanden mellom en høyeste og en laveste regulert vannstand, og reguleringssonen — beltet som veksler mellom tørt og vått — er som regel uten liv. En oppdemt innsjø er hevet én gang og står der; den holder vann tilbake, men styrer ikke vannføringen nedenfor.NVE Mer:
Magasinrestriksjon: Et vilkår som begrenser hvordan et magasin kan fylles eller tappes, for eksempel en høyere laveste vannstand om sommeren. Det er ett av vilkårene en vilkårsrevisjon kan gi.NVE
Maksimalt tillatt biomasse: Taket for hvor mange tonn levende fisk en oppdretter kan ha stående i sjøen til enhver tid. Både selskapstillatelsen og lokalitetstillatelsen er avgrenset på denne måten, og det er dette taket trafikklyssystemet justerer opp eller ned. Se også selskaps-MTB.NOU Mer:
Manøvreringsreglement: Den delen av en reguleringskonsesjon som setter tallene for hvordan vannet skal styres: høyeste og laveste regulerte vannstand i magasinene, og hvor mye vann som skal slippes forbi inntak og dammer. Det er der kravene står med tall.NVE Mer:
Meardi: Ruse, brukt i stengsel. Som joddu står ordet i den norske forskriftsteksten, med oversettelsen i parentes.Lovdata
Melke: Sæd fra hannfisk. Melke lar seg fryse ned og lagre; rogn gjør det ikke. Det er derfor den frosne genbanken bare kan bevare halvparten av arvematerialet, og derfor trengs de levende anleggene fortsatt.VRL
Mellomlaks: Voksen laks mellom 3 og 7 kg, oftest etter to år i havet.VRL
Merd: Den flytende nota i sjøen der oppdrettsfisken holdes. I en åpen merd strømmer vannet fritt gjennom nota, og lakseluslarver og smitte følger med vannet ut.HI
Middelvannføring: Gjennomsnittlig vannføring over året, i m³/s. På dette nettstedet er den regnet ut av NVEs normalavløp for nedbørfeltet, det vil si vannmengden i et normalår. Den sier hvor stor elva er, men ikke hvor lite vann det er på det tørreste — til det trengs en vannføringskurve, og den finnes ikke per vassdrag på dette nettstedet.NVE
Midtsesongevaluering: Anslaget midt i fiskesesongen av hvor stor gytebestanden ser ut til å bli, ut fra fangstene så langt, tellinger i elva og innsiget i regionen. Blir anslaget mellom 50 og 90 % av gytebestandsmålet, skal beskatningen reduseres resten av sesongen; under 50 % skal den opphøre umiddelbart. Det er lokal forvaltning som setter tiltakene i verk.Lovdata Mer:
Miljø-DNA: Arvestoff som fisk, parasitter og andre organismer etterlater i vannet. En vannprøve kan derfor vise at en art finnes der, uten at fisk må fanges. Veterinærinstituttet bruker det ved siden av undersøkelse av fisk under lupe i overvåkingen av Gyrodactylus salaris.Vet.inst
Miljødesign: En arbeidsmåte for regulerte laksevassdrag som skal ivareta hensynet til både laks og kraftproduksjon. Først stilles en diagnose: hva i leveområdet og vannføringen som begrenser laksen mest. Deretter velges designløsninger, som et annet vannslipp eller tiltak i elveløpet, etter det diagnosen viser.NINA
Miljøgifter: Tungmetaller, organiske forurensninger og plantevernmidler som tas opp i fisken. De virker sjelden dødelig alene, men kan svekke fisken og gjøre den mer utsatt for andre påvirkninger.VRL Mer:
Miljømål: Ordet brukes om tre ulike mål. Etter vannforskriften er miljømålet minst god økologisk og god kjemisk tilstand i vannet, og for sterkt modifiserte vannforekomster godt økologisk potensial. Kvalitetsnormen setter minimum god kvalitet for hver villaksbestand. I havbruksforvaltningen er det grønne lyset i trafikklyssystemet målet: under 10 % lakselusindusert dødelighet hos utvandrende laksesmolt.Lovdata
Minstevannføring: Den vannmengden konsesjonæren er pålagt å slippe forbi et inntak eller en dam. Den er et vilkår i konsesjonen, og et av de vilkårene en vilkårsrevisjon kan endre.Lovdata Mer:
Morf: En form innenfor arten som skiller seg fra de andre i utseende, levevis eller livshistorie, uten å være en egen art. Røya er skoleeksemplet: kjønnsmodne individer varierer fra 3 gram til 12 kilo, gytetiden kan avvike med fem måneder, og litteraturen beskriver adskilte økologiske morfer innenfor et artskompleks. Variasjonen kommer av at arten har delt seg opp etter levemåte i et kaldt og uforutsigbart miljø.HI
Munningsfredningssone: Området i sjøen utenfor 100-metersonen der statsforvalteren har fastsatt egne regler for fiske. Formålet er å beskytte fisken der den samler seg opp og venter på vannføring før den går i elva. Sonen finnes bare der den er opprettet, og reglene i den varierer fra alt fiske forbudt hele året til stangfiske tillatt hele året.Lovdata Mer:
Mælkastfiske: Fiske med mæl — en slags håv ytterst på en fem meter lang stang — som dras gjennom strømmen. Metoden hører til Hoggtveitfossen i Numedalslågen og er kanskje den eldste og enkleste i elva. Den fisker best når vannføringen er over 120 m³/s: da klarer ikke laksen fossen og samler seg i kulpen under.Røland
Mønsterpraksis: Den beste kjente løsningen på et problem, som andre anlegg kan måles mot. Ved kraftverk gjelder den nedvandringen: inntaksrister med så små åpninger at smolten ikke kommer inn i turbinen, og fluktåpninger som leder den trygt forbi. Vitenskapsrådet bruker ordet om løsningene ved Boenfossen i Tovdalselva og Palmafossen i Vossovassdraget, som begge kom på plass da kraftverkene ble rustet opp.VRL Mer:
Måloppnåelse: Hvor stor del av gytebestandsmålet som ble nådd, oppgitt som en andel: 1,0 betyr at målet er nådd, 0,6 at seks tideler av det er nådd. Andelen sier hvor mye gytefisk som står igjen i elva etter at fisket er over, ikke hvor mye laks som kom inn fra havet. Den måler derfor innstrammingen i fisket like mye som den måler bestanden.VRL Mer:

N

NALO: Havforskningsinstituttets nasjonale overvåkingsprogram for lakselus på vill laksefisk. Programmet teller lus på vill fisk langs kysten og anslår dødeligheten hos utvandrende laksesmolt i hvert produksjonsområde. Analysene skiller ikke mellom sjøørret og sjørøye.HI
NASCO: Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen, opprettet i 1984 under en egen konvensjon for bevaring av laks i Atlanterhavet. Etter konvensjonen skal det ikke fiskes laks lenger ut enn tolv nautiske mil fra kysten. Organisasjonen regulerer også laksefisket ved Færøyene og Grønland.NASCO
Nasjonal laksefjord: Ett av 29 fjord- og kystområder der nye oppdrettsanlegg for laksefisk som hovedregel ikke er tillatt. Laksefjordene er sjøsiden av ordningen med nasjonale laksevassdrag.Innst Mer:
Nasjonalt laksevassdrag: Ett av 52 vassdrag Stortinget har gitt særlig beskyttelse. Vassdragene ble valgt ut i to omganger, 37 i 2003 og 15 i 2007. Vernet gjelder nye tiltak. Inngrepene som alt lå der da vassdraget fikk statusen, er henvist til restaurering av leveområder og til vilkårsrevisjon og fornyelse av vassdragskonsesjoner. Se også nasjonal laksefjord.Innst Mer:
Naturmangfoldloven: Loven fra 2009 om forvaltning av naturens mangfold. Kvalitetsnormen for villaks er gitt med hjemmel i § 13, og definisjonen av fremmed organisme står i § 3.Lovdata
Nedbørfelt: Hele landområdet der vannet renner til det samme utløpet. Det er forvaltningsenheten i vannforskriften. Derfor følger vannforvaltningen ikke kommunegrensene.Lovdata
Nedsenking av garn: Et påbud om at garn i sjøen skal stå et stykke under overflaten. I Vestland og i Møre og Romsdal skal alle garn fra 1. mars til 30. september senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 meter under havoverflaten. Yrkesfiske etter andre arter er unntatt. Påbudet skal verne laks og sjøørret mot overbeskatning i sjøen.Forskrift
Normalavløp: Vannmengden nedbørfeltet gir i et gjennomsnittsår, oppgitt i millioner kubikkmeter per år. NVE regner det for en normalperiode, og oppgir ikke hvilken i kartlaget over nedbørfelt. Vassdragsrapportene på dette nettstedet bruker det som målestokk: andelen av normalavløpet som kommer fra delfelt i en kraftutbygging, sier hvor hardt vassdraget er bygd ut.NVE
Normalt høstbart overskudd: Det overskuddet en bestand skulle hatt ut fra overlevelsesforholdene i havet. Det tilsvarer en fullrekruttert bestand som ikke er påvirket av mennesker den første tiden i sjøen. Det regnes ut som medianen blant de bestandene i hver av tre regioner som trolig var fullrekrutterte. Kvalitetsnormen krever at det faktiske overskuddet er minst 80 % av dette.VRL Mer:
NOU: Norges offentlige utredninger: utredninger fra utvalg som regjeringen eller et departement har satt ned for å se på et spørsmål. NOU 1999:9 om villaksen og NOU 2023:23 om reguleringen av havbruket er to av dem.Regjeringen.no
Nullfiskeområde: Et område i sjøen der alt fiske er forbudt, både yrkesfiske og fritidsfiske. Tre slike områder i Oslofjorden gjelder fra 1. januar 2026: indre fjord og områdene ved nasjonalparkene på Færder og Ytre Hvaler. Forbudet omfatter også fiske etter laks og sjøørret.Regjeringen Mer:

O

Områdejustering: Justeringen av den modellberegnede lusedødeligheten mot lus som faktisk er talt på postsmolt fanget med trål eller holdt i vaktbur, i det samme produksjonsområdet og året. Er det færre lus på fisken enn modellen ventet, justeres dødeligheten ned; er det flere, justeres den opp. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet regner den ut for sine modeller, og bare i områdene som har slike observasjoner. Ekspertgruppen kaller resultatet områdekorrigert dødelighet.Ekspertgruppen Mer:
Osmoregulering: Å holde saltbalansen i kroppen i orden. Ferskvann og sjøvann trekker vann og salt i hver sin retning, og en fisk som skal leve i begge må kunne snu reguleringen. Det er dette smoltifiseringen gjør fisken i stand til, og det er en av tingene lakselusa slår ut: sår i huden gjør at fisken taper den kontrollen. Se også sjørøye.HI
Overbeskatning: Fangst som tar mer enn det høstbare overskuddet, slik at for få fisk blir igjen til å nå gytebestandsmålet. VRL skriver at svært mange bestander historisk har vært overbeskattet, og at det høstbare overskuddet først har kunnet beregnes etter 2007, da gytebestandsmålene kom.VRL Mer:
Overføring: At vann flyttes i tunnel fra ett nedbørfelt til et annet for å utnyttes i kraftverk der. Vassdraget vannet tas fra, mister det for godt — det når sjøen et annet sted — mens vassdraget som mottar, får vann i et annet mønster og ofte med en annen temperatur enn sitt eget.NVE

P

Pankreassykdom: Smittsom virussykdom hos laksefisk i sjøvannsoppdrett, forårsaket av salmonid alfavirus (SAV). Fisken får skader i bukspyttkjertelen og betennelse i hjerte og muskler. To varianter av viruset gir hver sin epidemi, på Vestlandet og i Midt-Norge, og utslakting ved påvisning gjelder i områder som er erklært fri for sykdommen.Vet.inst
Parr: Laksunge i elva, med mørke tverrbånd på siden. Stadiet mellom yngel og smolt. Det varer fra ett til flere år, og lengst der vannet er kaldt: en nordnorsk laks kan stå fem år i elva før den blir smolt.NINA
Pelagisk fisk: Fisk som lever i de åpne vannmassene, som sild, makrell og lodde. Byttedyrene laksen lever av i havet.VRL
Peltonturbin: Turbintype for høye fall: vannet treffer et skovlhjul som en stråle i fri luft. Peltonverk hører typisk til magasinutbygginger med store fallhøyder og lange tunneler.NVE
Persentil: Verdien en gitt andel av anslagene ligger under: en firedel av anslagene ligger under 25-persentilen. Der et tall er usikkert, oppgir fagrapporter gjerne tre verdier: 25-persentilen, medianen og 75-persentilen. Medianen er midtverdien — det er like sannsynlig at det riktige tallet ligger over som under. Mellom 25- og 75-persentilen ligger halvparten av anslagene, og bredden på det spennet er selve usikkerheten.HI
Pliktig organisering: At rettighetshaverne i et vassdrag plikter å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. Det skjer i et elveeierlag med vedtekter og styre, som regulerer fisket, fører fangststatistikken og driver oppsyn, kultivering og bestandsovervåking. Plikten gjelder vassdrag med fastsatt gytebestandsmål over 100 kg hunnfisk; Tana og Neidenelva har egne ordninger.Lovdata Mer:
Plommesekkyngel: Nyklekket yngel som ennå lever av næringen i plommesekken og ikke har begynt å spise selv. Kalles også ufôret yngel når den settes ut i et vassdrag.VRL
Postsmolt: Laks i sjøen, fra den kom ut etter å ha vandret ned elva som smolt og fram til slutten av den første vinteren i havet.VRL
Predasjon: At et dyr blir spist av et annet dyr, predatoren. Laks blir spist både i ferskvann og i havet, fra den er rogn til den er gytefisk. Blant predatorene er fisk som ørret, gjedde og torskefisk, fugler som fiskender, skarv og gråhegre, og pattedyr som mink, oter, sel og hval.VRL
Prematur tilbakevandring: At sjøørret vender tilbake til ferskvann tidligere enn normalt for å bli kvitt lus. Fisken overlever, men taper vekst og gyting. Det er en luseskade som ikke synes i dødelighetstallene.VRL Mer:
Prevalens: Andelen individer i en bestand som har den aktuelle infeksjonen på et gitt tidspunkt.VRL
Primærproduksjon: Det organiske materialet et plantesamfunn produserer i løpet av et år. Det er grunnlaget for hele næringskjeden, i elva som i havet.VRL
Produksjonsområde: En av tretten soner kysten er delt i, trukket slik at lakselus i minst mulig grad driver fra ett område til et annet. Hver oppdrettstillatelse hører hjemme i ett av dem.Lovdata Mer:
Produksjonsområdeforskriften: Forskriften fra 2017 som deler kysten i 13 produksjonsområder for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjø, og som regulerer produksjonskapasiteten i hvert av dem. Miljøindikatoren er lakselusas påvirkning på vill laksefisk, og departementet vurderer annethvert år om den er akseptabel, moderat eller uakseptabel. Grensene i prosent står ikke i forskriften; se handlingsregelen.Lovdata
Proliferativ nyresyke: Nyresyke hos laksefisk, gitt av parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae. Parasitten er funnet i mer enn 70 norske vassdrag, og utbredelsen er sannsynligvis langt større. Sykdommen bryter oftere ut i varmt vann. Derfor betyr den mer i regulerte vassdrag med lite vann om sommeren, og i et varmere klima.VRL
Prosentpoeng: Forskjellen mellom to prosenttall. Går en andel fra 8 til 16 %, har den økt med 8 prosentpoeng, men med 100 prosent.SNL
Pukkellaks: Fremmed stillehavslaks som gyter i norske elver i store mengder i oddetallsår. Den dør etter gyting, og døde fisk i elva er en del av problemet ved siden av konkurransen om gyteplass.Miljødir Mer:
Påvirkningsfaktor: Én menneskeskapt påvirkning slik VRL vurderer den, for eksempel lakselus, rømt oppdrettslaks, vannkraftregulering eller arealinngrep. For hver bestand får hver faktor en score fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt) på bestandsstørrelsen, etter kriterier som er satt for hver faktor. Summen av scorene viser hvilke faktorer som trekker bestandene mest ned. Vitenskapsrådet kaller dem også trusselfaktorer.VRL

Q

Q95: Vannføringen elva har eller overgår 95 prosent av tiden. Det er en lav vannføring, ikke en middels. Den brukes som målestokk når en minstevannføring skal settes, men er en beregningsforutsetning og ikke et krav: nesten ingen av vedtakene i vilkårsrevisjonene har endt på Q95.NVE

R

Reetablering: Å bygge opp igjen en bestand som er borte, ved å sette ut fisk av stedegen eller nærmest beslektet stamme etter at årsaken til at den forsvant er fjernet. Kalking gjør vannet levelig igjen, men bringer ikke laksen tilbake av seg selv; det samme gjelder etter en vellykket behandling mot Gyrodactylus salaris. Reetablering tar tiår, og den genetiske kostnaden ved å bygge en bestand på få stamfisk følger med.VRL Mer:
Regnbueørret: Nordamerikansk laksefisk som holdes i merder langs kysten, som laks. Den krysser seg ikke med villaks, så rømt regnbueørret gir ingen genetisk innkrysning. Men den er vert for lakselus, og kan være et reservoar for smitte også der den ikke etablerer seg. Etablering er sjelden her: bare to lokaliteter i landet har kjent selvreproduserende bestand. Rømmingstallene svinger sterkt, fra 84 400 individer i 2015 til 700 i 2018.VRL Mer:
Regulant: Den som har konsesjon til å regulere et vassdrag, som regel et kraftselskap. Konsesjonen kan gi fagmyndighetene adgang til å gi pålegg for å opprettholde det naturlige livet i vassdraget, og det er regulanten som må gjennomføre og betale fiskeundersøkelser og tiltak den blir pålagt. Pålegget må stå i rimelig forhold til skaden utbyggingen har gjort.Lovdata Mer:
Reguleringshøyde: Forskjellen mellom høyeste og laveste regulerte vannstand i et reguleringsmagasin. Den sier hvor mye vannstanden kan variere innenfor konsesjonen, og hvor bredt beltet er som veksler mellom tørt og vått.NVE
Reguleringsområde: Et område havbruket kan reguleres etter i stedet for produksjonsområdet. Havforskningsinstituttet har foreslått å dele de 13 produksjonsområdene i 28 reguleringsområder. De er trukket slik at et utslipp av lakselus virker likt uansett hvor i området det skjer, og slik at minst mulig lus driver ut. Det er et faglig forslag og ikke et vedtak.HI
Rettighetshaver: Den som har fiskeretten. I vassdrag har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk. I sjøen har grunneieren enerett til fiske med faststående redskap fra egen sjøgrunn. Rettighetshaverne er derfor private, og det er de som fører fangstoppgavene, teller gytefisk og organiserer forvaltningen av elva. Mye av kunnskapsgrunnlaget om villaksen samles inn av dem.Lovdata Mer:
Revisjonsområde: NVEs avgrensning av det området en vilkårsrevisjon gjelder. Det dekker deler av et nedbørfelt, typisk et magasin eller en overføring, og ikke nødvendigvis hele vassdraget.NVE
Risiko for ikke å nå miljømålet: Vurderingen av om en vannforekomst sannsynligvis ikke vil nå miljømålet etter vannforskriften. Den bygger på kjente påvirkninger og overvåkingsdata, og forekomster i risiko skal karakteriseres nærmere, slik at overvåkingen og tiltaksprogrammet kan rettes mot dem. Vurderingen står i Vann-Nett.Lovdata
Risikorapport: Havforskningsinstituttets årlige vurdering av miljøeffektene av norsk fiskeoppdrett, blant annet risikoen for lakselusindusert dødelighet hos vill laksefisk. Risikoen settes ut fra hvor alvorlige konsekvensene er, hvor sannsynlige de er og hvor sterk kunnskapen er. Rapporten vurderer også sjøørret og sjørøye, under ett; ekspertgruppen vurderer bare laks.HI
Rogn: Fiskeegg. Rogn er også ett av de fire utsettingsmaterialene, og det telles i rognkorn. I perioden 2019–2024 ble det satt ut 2,4 millioner rognkorn i året i norske vassdrag. Rogn kan ikke fryses ned og tines igjen, og det er derfor genbankene også må holde levende fisk.VRL
Rotenon: Plantebasert giftstoff som brukes til å fjerne Gyrodactylus salaris fra et vassdrag. Parasitten trenger fisk å leve på. Behandlingen tar livet av fisken i den delen av vassdraget som behandles, og dermed av parasitten. Bestanden er sikret i genbank på forhånd og bygges opp igjen derfra.Miljødir
Ryman-Laikre-effekten: At den effektive bestandsstørrelsen synker fordi mange av fiskene i elva stammer fra få foreldre i et anlegg. Antallet fisk kan øke mens den genetiske variasjonen minker. Effekten ble dokumentert i 10 av 14 vassdrag der den ble vurdert, og var stor i sju av dem.VRL Mer:
Rødlistekategori: Artsdatabankens vurdering av risikoen for at en art dør ut i Norge. Laks ble i 2021 for første gang vurdert som nær truet (NT); ørret og røye er livskraftige (LC), men vurderes som art under ett, sjøvandrende og innlandslevende sammen.Artsdatabanken
Rømt oppdrettslaks: Oppdrettslaks som har kommet ut av anlegget og gyter i elvene. Den er avlet i rundt femten generasjoner for egenskaper som lønner seg i en merd, og avkommet etter den overlever dårligere i elva.VRL Mer:

S

Samleprøve: I vurderingen av genetisk innkrysning: alle prøvene fra siste laksegenerasjon i et vassdrag slått sammen til ett tall. Klassen settes derimot av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring, så samleprøven og klassen kan peke hver sin vei.NINA
Samstemthet: Hvor enige dokumentasjonen og ekspertene er om virkningen av en påvirkningsfaktor, vurdert som lav, moderat eller høy. Vitenskapsrådet setter den sammen med hvor god dokumentasjonen er, og får slik sikkerheten i trusselvurderingen på en skala fra 1 til 5: høyest når begge er gode, lavest når begge er svake.VRL
Saprolegniose: Sykdom hos laks som skyldes eggsporesoppen Saprolegnia parasitica. Soppen bryter hudbarrieren og åpner for bakterieinfeksjoner som forverrer sykdommen. Alvorlig saprolegniose registreres i stadig flere vassdrag, men det mangler systematiske registreringer av hvor mange elver og fisk som rammes, og hva det betyr for bestandene.VRL
Sektormyndighet: Den myndigheten som har hjemmelen til å vedta et tiltak innenfor sitt eget felt: NVE for vassdragskonsesjoner, kommunen for arealbruk, Mattilsynet for fiskehelse. Ordet betyr noe i vannforvaltningen, fordi den regionale vannforvaltningsplanen samler tiltakene for en vannregion uten å vedta dem. Vannregionmyndigheten koordinerer og har ikke sektormyndighet selv; hvert tiltak må vedtas av sin egen sektormyndighet etter sitt eget regelverk.Lovdata Mer:
Selskaps-MTB: Taket for hvor mange tonn levende fisk én innehaver av oppdrettstillatelser samlet kan ha i sjøen i ett produksjonsområde. MTB står for maksimalt tillatt biomasse. Selskaps-MTB er summen av tillatelsene av samme art, type og formål som samme innehaver har innenfor produksjonsområdet. Lokalitets-MTB er noe annet: taket som er klarert for det enkelte anlegget. Det er selskaps-MTB trafikklyset justerer opp eller ned med 6 %.Lovdata Mer:
Sesongkvote: Grensen for hvor mange fisk hver fisker kan ta i løpet av hele sesongen. Den forutsetter at fangsten rapporteres fortløpende, ellers vet ingen når kvoten er nådd. Det samme kravet gjelder en totalkvote for hele vassdraget.Miljødir Mer:
Settefiskanlegg: Anlegg som produserer smolt til oppdrettsmerdene. Det er ikke et kultiveringsanlegg: fisken herfra skal i sjøen og selges, ikke settes ut i et vassdrag. Anlegget berører elva likevel, gjennom vanninntaket. Det tar vann ut av løpet, og sperren som skal holde villfisken ute av røret, kan selv bli et vandringshinder. Av de 49 laksevassdragene der Vitenskapsrådet har vurdert annen vannbruk enn kraft som en negativ påvirkning, er 25 knyttet til et settefiskanlegg.VRL Mer:
Sjøalder: Antall vintre laksen har vært i havet før den vender tilbake. Sjøalderen henger sammen med størrelsen, og fordelingen mellom sjøaldre er en egenskap ved bestanden som kan endres av innkrysning og av klima.VRL
Sjødeponi: At avgangsmassene fra en gruve — det knuste berget som er igjen når mineralet er skilt ut — legges på bunnen av en fjord i stedet for på land. Langtidsvirkningene for laksefisk som vandrer gjennom fjorden, er lite kjent. Høyesterett kjente 17. juni 2026 fire av vedtakene bak sjødeponiet i Førdefjorden ugyldige.Høyesterett Mer:
Sjølaksefiske: Fiske etter anadrom laksefisk i sjøen med faststående redskap, satt fra sjøgrunn man har fiskerett til. I dag er redskapene kilenot og lakseverp. Det er et fiske på blandede bestander: fisken som går i nota er på vei til mange forskjellige elver, og fangsten kan derfor ikke tilpasses tilstanden i én bestand.VRL Mer:
Sjøoverlevelse: Andelen fisk som overlever sjøvandringen, fra den forlater elva som smolt til den kommer tilbake for å gyte. Den har falt kraftig siden 1980-tallet og er den enkeltstørrelsen som forklarer mest av tilbakegangen.VRL Mer:
Sjørøye: Røye som vandrer ut i sjøen om sommeren og tilbake til ferskvann om høsten. Den er den nordligste av de tre anadrome laksefiskene, og forekommer bare i Nordland, Troms og Finnmark og på Svalbard. Sjøoppholdet er kort — 30 til 60 dager — og årsaken er trolig en mer begrenset evne til å osmoregulere enn hos laks og ørret.HI Mer:
Sjøørret: Ørret som vandrer ut i sjøen for å beite og tilbake til vassdraget for å gyte. Det er ikke en egen art: i det samme vassdraget finnes ørret som blir i ferskvann hele livet, og ørret som går ut, og de gyter sammen. Den finnes langs hele kysten, og i langt flere vassdrag enn laksen — også i små bekker som aldri har hatt laks.VRL
Sjøørretindikator: NINAs mål på hvor mye lakselus svekker sjøørreten i et produksjonsområde, utviklet etter bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2023. Den regnes som en nedgang i fitness og er ikke en dødelighet, så den kan ikke sammenlignes direkte med ekspertgruppens tall for laks. Den er beregnet for alle 13 produksjonsområdene, men inngår ennå ikke i fargeleggingen.NINA Mer:
Skjellprøve: Rundt tretti skjell tatt i bakkant av ryggfinnen på en fanget fisk, lagt i konvolutt og sendt inn. Skjellet vokser med fisken og legger på seg soner som ringene i et tre — tette om vinteren, brede i vekstsesongen — og det gjør det til fiskens ferdsskriver.NINA Mer:
Smittepress: Hvor mye smitte fisken i sjøen faktisk møter — for lakselus mengden smittsomme larver i vannmassene der fisken vandrer. Lakselus er en naturlig parasitt, og i et naturlig system er verten spredt og borte fra kysten store deler av året. Med millioner av oppdrettsfisk stående tett langs kysten hele året blir presset et helt annet: HI beregner at over 97 % av luselarvene i norsk farvann kommer fra oppdrett.HI Mer:
Smolt: Sølvblank ungfisk på vei ned elva for å vandre ut i havet. Smoltifisering er omstillingen som gjør den i stand til å leve i saltvann, og den gjør fisken sårbar: den skjer i løpet av uker, og faller sammen med utvandringen gjennom fjorden.VRL
Smoltproduksjon: Hvor mange smolt en elv sender ut i havet i løpet av et år. I vassdragsrapportene er det et beregnet tall og ikke en telling: det NINA regner ut at elva vil produsere når gytebestandsmålet er nådd, ikke hvor mange smolt som faktisk gikk ut. Se også gytebestandsmål.NINA
Smolttap: Hvor mye mindre smolt en elv produserer på grunn av et inngrep, i prosent av det den ville gitt uten. Kvalitetsnormen for villaks deler tapet fra vassdragsinngrep i to: del I er tapet fra mindre vanndekt areal, del II alt annet inngrepet gjør, som endret temperatur, is og vannføring. Skalaen er ingen effekt ved 0 %, liten under 15 %, moderat ved 15–25 % og stor over 25 %.Kgl.res. 2013
Små og sårbare bestander: Én av fire grupper av særlig utsatte laksebestander som trafikklyssystemet vurderer for seg. Små bestander har gytebestandsmål under 25 hunner — regnet i antall hunnfisk og ikke i kilo, slik kvalitetsnormen deler inn bestandene etter størrelse. Sårbare bestander er de større som ikke når forvaltningsmålet.Thorstad mfl Mer:
Småblank: Ferskvannsstasjonær laks i Øvre Namsen, også kalt namsblank. Den har levd atskilt fra anadrom laks siden isen trakk seg tilbake, og er genetisk klart forskjellig fra all annen laks. Vitenskapsrådet fører den som egen bestand når virkningene av vilkårsrevisjoner i Namsenvassdraget vurderes.NINA
Småkraftverk: Kraftverk med installert ytelse mellom 1 og 10 MW. NVE deler de mindre verkene i tre etter ytelse: mikrokraftverk under 100 kW, minikraftverk fra 100 kW til 1 MW, og småkraftverk fra 1 til 10 MW. Over 10 MW heter det bare vannkraftverk.NVE
Smålaks: Voksen laks under 3 kg. Den har oftest vært ett år i havet. Vekt- og sjøaldergruppene brukes gjennomgående i fangststatistikken.VRL
Stamfisk: Voksen fisk som fanges for å bli foreldre til utsettingsmateriale. Hvor mange stamfisk som brukes, og hvor jevnt de bidrar, avgjør hvor mye genetisk variasjon utsettingen tar med seg videre.VRL Mer:
Statsforvalteren: Statens representant i hvert fylke, kalt fylkesmannen fram til 2021. Statsforvalteren er en av fiskeforvaltningene etter lakse- og innlandsfiskloven. I det enkelte laksevassdraget fastsetter den grensen for anadrom strekning, regulerer fiske ved elvemunningen og ved fisketrapper, og gir tillatelse til kultivering og utsetting av anadrome laksefisk. Innlandsfisk, som storørret, hører under fylkeskommunen.Lovdata Mer:
Stedegen stamme: At fisken som settes ut hører til bestanden i vassdraget den settes ut i. Anbefalingen kom i 1988 og ble lovkrav i 1992. Alt som ble satt ut før den tid, ble satt ut uten det kravet.VRL Mer:
Sterkt modifisert vannforekomst: En vannforekomst som er så fysisk endret, typisk av vannkraft, at den ikke kan nå god økologisk tilstand uten at samfunnsnytten går tapt. Da gjelder et annet mål: godt økologisk potensial.Lovdata
Storlaks: Voksen laks over 7 kg, oftest etter tre år eller mer i havet. Det er storlaksen som bærer mest rogn, og den som forsvinner først når sjøoverlevelsen faller.VRL
Stortingsmelding: En melding fra regjeringen til Stortinget om en sak, uten forslag til vedtak. Den heter i dag melding til Stortinget og forkortes Meld. St., med nummer og stortingsår: Meld. St. 24 (2024–2025).Regjeringen.no
Storørret: Ørret som blir stor fordi den går over til å spise fisk. Mer presist: en naturlig reproduserende ørretbestand med regelmessig forekomst av fiskespisende individer, der overgangen til fiskediett gir vekstomslag eller utholdende vekst. Definisjonen er økologisk og funksjonell, ikke genetisk: storørret er ikke en egen art.NINA Mer:
Strahler-tall: Et mål på hvor stor en elvegren er i elvenettet: de ytterste bekkene har tall 1, og tallet øker med én der to løp med samme tall møtes. På dette nettstedet er NVEs elvenett hentet fra Strahler 4 og opp for hele landet. Bekkene med tall 1–3 er bare tatt med i en korridor rundt de anadrome strekningene og vannkraftanleggene. Utenfor korridoren kan en vannvei som ender i en slik bekk, ikke følges videre.NVE
Styringsgruppen: Tre forskere, én hver fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og NINA, oppnevnt etter bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet. De oppnevner ekspertgruppen, kvalitetssikrer arbeidet og sender en egen faglig oppsummering til departementet.Styringsgruppen Mer:
Sur nedbør: Langtransportert forurensning som gjorde vassdrag på Sørlandet og Vestlandet så sure at laksen døde ut. Utslippene er kraftig redusert, men mange vassdrag holdes fortsatt levelige ved kalking.VRL Mer:

T

Teine: En fangstfelle som fisken svømmer inn i gjennom en trakt- eller kileformet åpning, «kalven», og har vanskelig for å finne ut av igjen. De fleste teiner er små og laget av flettede greiner, metalltråd eller garn. I Numedalslågen står teinene i Kjærrafossen og i Holmfoss.SNL
Terskel: Lav dam bygd på tvers av elveløpet for å holde vann tilbake på en strekning med redusert vannføring. Den gir et vannspeil, men kan også gjøre strykpartier om til stilleflytende partier.NINA
Tilstandsklasse: Et trinn på en femdelt skala fra svært god til svært dårlig. Kvalitetsnormen for villaks og vannforskriften bruker hver sin skala med de samme navnene, men de måler ulike ting: kvalitetsnormen bestanden, vannforskriften vannet.Lovdata
Trafikklyssystemet: Ordningen som justerer oppdrettskapasiteten i hvert produksjonsområde annethvert år etter hvor stor dødelighet lakselus antas å påføre vill laksesmolt: grønt betyr at kapasiteten kan økes, gult at den står stille, rødt at den skal ned. Se også handlingsregelen og kapasitetsjustering.Lovdata Mer:
Trusselvurdering: Vitenskapsrådets årlige plassering av hver påvirkningsfaktor på to akser: hvor mye den reduserer bestandene i dag, og hvor stor risiko den utgjør for tap av bestander framover. Den er én samlet vurdering for landet, ikke en telling av vassdrag.VRL Mer:
Tålegrense: Hvor mye lakselus en fisk antas å tåle, regnet i lus per gram fiskevekt. Havforskningsinstituttet bruker grensene til å anslå hvor mange fisk som dør av lus. Instituttet kaller dem veiledende: de bygger på relativt få forsøk, og hvor mye lusa skader, avhenger av forholdene.HI

U

Ukefredning: I sjølaksefisket: den delen av uka da kilenot og lakseverp skal stå stengt, også i fisketiden. Fisket er åpent fra mandag til en ukedag forskriften setter for hver region, og stengt resten av uka.Lovdata
Ulcerativ dermal nekrose: Alvorlig hudsykdom hos laksefisk på gytevandring, særlig laks, sjøørret og brunørret. Den er først og fremst beskrevet hos kjønnsmoden fisk som har vandret opp i ferskvann for å gyte, og den opptrer ved lave vanntemperaturer. Sykdommen starter i overhuden og utvikler seg til sår, som ofte infiseres av eggsporesoppen Saprolegnia og av bakterier. Hva som utløser sykdommen, er ukjent etter mer enn hundre års forskning. Forkortelsen er UDN.Vet.inst
Unntaksvekst: Kapasitetsøkning departementet kan tilby uavhengig av fargen i produksjonsområdet, til lokaliteter som slipper ut lite eller ingen lakseluslarver. Ett av vilkårene er færre enn 0,1 voksne hunnlus per fisk ved alle tellinger fra uke 13 til uke 39 i en toårig kvalifikasjonsperiode. Søknaden går til Mattilsynet.Lovdata Mer:
Utløpspunkt: Stedet vannet kommer ut igjen etter turbinen. Det er ikke det samme som kraftstasjonen: stasjonen er en bygning, og utløpet kan ligge kilometer unna den. Skillet avgjør hvor gassovermettet vann og endret vanntemperatur treffer elva, og om vannet i det hele tatt kommer tilbake til vassdraget — noen verk slipper det i sjøen.NVE Mer:
Utsettingspålegg: Et vilkår i en vannkraftkonsesjon om å sette ut fisk, som kompensasjon for fiskeproduksjon som gikk tapt ved reguleringen. Seksten av de 37 vassdragene med utsettinger av laks i 2025 hadde dem som konsesjonsvilkår.VRL
Utvandring: Når smolten forlater elva om våren og går ut i sjøen. Tidspunktet avgjør hvor mye lakselus smolten møter i fjorden. Ekspertgruppen modellerer det for hver elv ut fra breddegrad, lengdegrad, lufttemperaturen i månedene før og når vannføringen først endrer seg om våren, og regner smitten over et vindu på 40 dager.Ekspertgruppen Mer:
Utøvingsforskriften: Kortnavnet på forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk, fastsatt av Miljødirektoratet i 2026. Den gjelder i vassdrag og i sjøen innenfor fisketida, og har reglene for hvordan det fiskes: fiskeravgiften, hvilke redskaper som er tillatt og hvordan de skal være laget, stenging av kilenot og lakseverp, og plikten til å rapportere fangst. Når og hvor det er åpent for fiske, fastsettes i andre forskrifter.Lovdata

V

Vandringshinder: Noe som stenger fisken ute fra en del av vassdraget: en dam, en kulvert, en terskel, et fall. Hindre kan være naturlige eller menneskeskapte, og skillet avgjør om det er et tap eller bare en grense.Miljødir Mer:
Vann-Nett: Den kartbaserte databasen over norsk vannmiljø, bygd på vannforskriftens system: miljøtilstand, registrerte påvirkninger og foreslåtte tiltak for hver vannforekomst. Restaureringstiltak meldes også inn der, og det er derfra både omfanget av fysiske inngrep og statusen på tiltakene er kjent. Forvaltningen beskriver selv at mye av dette er underrapportert.Miljødir
Vanndirektivet: EUs rammedirektiv for vann, gjennomført i Norge gjennom vannforskriften siden 2007. Det setter miljømål for hver vannforekomst — god økologisk og kjemisk tilstand — og forbyr forringelse av tilstanden. Unntak krever hjemmel; den som brukes ved nye inngrep står i artikkel 4 nr. 7.Lovdata Mer:
Vannforekomst: Den minste enheten vannforvaltningen klassifiserer etter vannforskriften: en elvestrekning, en innsjø eller et kystområde. Et vassdrag består som regel av flere.Lovdata
Vannforskriften: Forskriften som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett, i kraft siden 2007. Den deler landet i vannforekomster, setter miljømål for hver av dem, og krever at tilstanden ikke forringes. Den er grunnen til at vannforvaltningen følger nedbørfelt og ikke kommunegrenser. Den er også grunnen til at et vassdrag har to tilstandsklasser, én etter kvalitetsnormen for villaks og én etter vannforskriften: to systemer som måler ulike ting om det samme vannet.Lovdata Mer:
Vannføring: Hvor mye vann som passerer et punkt i elva per sekund, målt i kubikkmeter per sekund (m³/s). Den styrer nesten alt annet: hvor mye elveareal som er dekket av vann, hvor fort fisken vandrer, om gytegropene ligger tørt om vinteren. Vannføringen svinger gjennom året og gjennom døgnet, og det er svingningen og ikke gjennomsnittet et kraftverk endrer.NVE
Vannområde: Et mindre område innenfor en vannregion, og det nivået det praktiske arbeidet med tiltak foregår på.Lovdata
Vannregion: En av elleve regioner landet er delt i etter vannforskriften, avgrenset etter nedbørfelt og ikke etter fylkesgrenser. Hver har en forvaltningsplan som revideres hvert sjette år.Lovdata
Vannregionmyndighet: Fylkeskommunen som administrerer en vannregion etter vannforskriften. Den leder vannregionutvalget og koordinerer arbeidet med vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, som fylkestingene vedtar som regional plan. Selve tiltakene vedtas av sektormyndighetene, hver etter sitt eget lovverk.Lovdata Mer:
Vannressursloven: Loven fra 2000 om vassdrag og grunnvann, med formål å sikre «en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning». Et tiltak i vassdrag som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser, trenger konsesjon etter § 8.Lovdata
Vannskille: Grensen mellom to nedbørfelt. Regn som faller på hver sin side av vannskillet, renner til hvert sitt vassdrag. En overføring i tunnel flytter vann under vannskillet fra ett vassdrag til et annet.SNL
Vannvei: Selve løpet vannet føres i mellom inntaket og kraftverket, og videre ut: tunnel, rørgate eller åpen kanal. Vannveien er grunnen til at elvestrekningen mellom inntak og utløp står med mindre vann — den fører vannet utenom. Krysser den et vannskille, er den samtidig en overføring.NVE Mer:
Vassdrag: Innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk, kanal og kunstige dammer. Definisjonen er lovens, og den er videre enn dagligtalen.Lovdata
Vassdragsnummer: NVEs nummer på et vassdrag, som «015.Z» for Numedalslågen. Det er nøkkelen som kobler sammen opplysningene fra de ulike kildene på dette nettstedet. Uten den ville tilstand, fangst og påvirkning ligget i hver sin liste.NVE
Vassdragsregulering: Samlebetegnelsen på inngrepene som styrer vannet i et vassdrag for kraftproduksjon: magasiner som lagrer vannet, dammer som holder det tilbake, overføringer som flytter det mellom felt, og driften som bestemmer når det slippes. Det er ikke først og fremst vannmengden over året som endres, men når den kommer.NVE Mer:
Vassdragsreguleringsloven: Loven fra 1917 for vassdragsreguleringer, overføringer og vannkraftverk. Etter § 8 kan vilkårene i en konsesjon tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år, og det er hjemmelen for vilkårsrevisjon av reguleringskonsesjonene.Lovdata
Vassdragsrestaurering: Å føre et vassdrag tilbake mot den tilstanden og de funksjonene det hadde før inngrepene: åpne bekker som er lagt i rør, gi elva plass til å svinge igjen, gjenåpne sideløp, fjerne vandringshindre, plante kantvegetasjon. Full tilbakeføring er sjelden mulig, og målet er derfor som regel å gjenopprette de viktigste økologiske funksjonene. Det nasjonale målet er at minst 15 % av de forringede vassdragene i Norge skal være restaurert i perioden 2021–2030.Nasjonal strategi Mer:
Verneobjekt: Én oppføring i NVEs register over vernede vassdrag. Et verneobjekt kan bestå av flere flater, og det er ført på vassdragsnummeret der det munner ut, ikke på hvert vassdrag flatene dekker.NVE
Verneplan for vassdrag: Stortingets vern av vassdrag mot kraftutbygging, vedtatt i flere omganger fra 1973. Vernet retter seg først og fremst mot ny kraftutbygging, og det regulerer ikke fisket. Et vernet vassdrag er noe annet enn et nasjonalt laksevassdrag.NVE Mer:
Veteran: Sjøørret eller sjørøye som har vært i sjøen før og vandrer ut på nytt, til forskjell fra førstegangsvandreren, som går ut som smolt. Veteranene går først: hos sjørøya vandrer de ut omtrent ved isgangen, og smolten følger etter. Skillet betyr noe for lus, fordi de to gruppene er i sjøen på ulik tid og tåler ulikt — flergangsvandrende sjørøye taper vekst og kondisjon ved enda lavere lusepåslag enn førstegangsvandrerne.HI
Vilkårsrevisjon: Revisjon av vilkårene i en kraftkonsesjon som allerede er gitt, som regel med mål om å oppdatere miljøvilkårene til dagens standard. Det er ikke det samme som ny kraftutbygging, og forveksles ofte med det.VRL Mer:
Virtuell smolt: Modellsmolt: laksesmolt som ikke finnes i virkeligheten, bare i en datamodell. Tre postsmoltmodeller — fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og SINTEF Ocean — sender slik smolt gjennom fjordene i utvandringsvinduet og regner ut hvor mye lus den ville fått på seg. Anslaget justeres mot observasjoner fra trål, ruser og vaktbur. Det er dette som ligger under dødelighetstallet trafikklysvedtaket bygger på: ingen har talt lus på den enkelte villsmolten.Stige mfl Mer:
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning: Uavhengig råd opprettet i 2009 av Direktoratet for naturforvaltning, i dag Miljødirektoratet, som oppnevner medlemmene: fjorten forskere fra sju institusjoner. Det vurderer bestandsstatus, trusselfaktorer og beskatning, og gir råd. Det treffer ingen vedtak. På dette nettstedet kalles det Vitenskapsrådet, og forkortelsen er VRL.VRL Mer:
Vuogganguolli: Laks som er lett å få på kroken. Ordet beskriver hvordan fisken oppfører seg, ikke hvilken art den er eller hvor stor.Reaidu

Y

Yngel: Laksunge det første halvåret etter klekking, fra plommesekken er brukt opp og fisken begynner å spise selv, til den blir parr. Yngel er ett av de fire utsettingsmaterialene, sammen med rogn, ungfisk og smolt.VRL

Ø

Økologisk potensial: Målestokken som brukes i stedet for økologisk tilstand der vannforekomsten er sterkt modifisert. Potensialet måles ikke mot en uberørt elv, men mot det beste som er mulig å få til uten at samfunnsnytten av inngrepet går tapt — for et regulert vassdrag mot hva som kan oppnås med kraftverket stående. «Godt økologisk potensial» er miljømålet.Lovdata Mer:
Økologisk tilstand: Vannforskriftens klassifisering av en vannforekomst i fem klasser, fra svært god til svært dårlig. Den måler tilstanden i vannet, ikke i fiskebestanden, og skal ikke blandes med kvalitetsnormens klasser selv om skalaen ser lik ut.Lovdata

Å

Årsprosent: Anslaget på hvor stor andel av laksen i et vassdrag som er rømt oppdrettslaks. Det settes sammen av sportsfiskefangster og høstundersøkelser, og korrigeres for at de to gir skjeve anslag hver for seg. Årsprosenten måler ett år; innkrysningen måler summen av alle årene. Se også innslag av rømt oppdrettslaks.VRL Mer:

Ordlista er ikke uttømmende, og den er ikke en autoritativ definisjonsliste. Der et ord har en rettslig definisjon, er det lovteksten som gjelder, ikke formuleringen her. Kildemerket går til stedet definisjonen er hentet fra.

VillaksWiki

VillaksWiki

Kartet over vassdragene

Ordlista for vill laksefisk

1–9

A

B

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

Q

R

S

T

U

V

Y

Ø

Å