Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Bandak med Kviteseidvatn og Flåvatn
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som redusert, eller som stabil til redusert.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Bandak med Kviteseidvatn og Flåvatn er en innsjø i Telemark på 27 km². Innsjøen er regulert med 2,54 m.
Storørreten vokser opp i elvene rundt innsjøen, vandrer ut i innsjøen for å beite og går tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er sik og niøye.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i Rukkeåi, Tokkeåi, Skarprudstraumen og DalaåiMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.
Bandak med Kviteseidvatn og Flåvatn står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv radene som er foreslått som kandidater til nasjonale storørretvassdrag, etter modell fra de nasjonale laksevassdragene. Ordningen er ikke innførtMiljødir.
Hva NINA fantNINA
Tokkeåi er hovedinnløpselva og er sterkt regulert: midlere vannføring ved innløpet er redusert fra 88,9 til rundt 20 m³/s, og driftsvannet fra Lio kraftverk gjør elva 3–4 °C kaldere om sommeren og 1,5–2,5 °C varmere om vinteren enn naturtilstanden. Storørreten her viser jevn, utholdende vekst uten vekstomslag, og er derfor gammel når den er stor. Det gjør bestanden sårbar for beskatning og gjør oppbygging til et langsiktig arbeid. Genetisk skiller storørreten seg klart fra ørreten ute i Bandak. Deltaet der Tokkeåi renner inn er et nøkkelområde for oppvekst, og sårbart for vannstandsendringer.
I kapittel 3 setter NINA kunnskapsstatus for Bandak med Kviteseidvatn og Flåvatn til god. Radene om kunnskap under Tilstand bygger på tabell 5.1 i samme rapport, som vurderer innsjøen og tilløpselvene hver for seg og derfor kan gi en annen status.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Bandak med Kviteseidvatn og Flåvatn er det vassdragsregulering i hovedinnløpselva og fysiske inngrep i elvNINA.
Tidligere var det hard beskatning, men dette er i dag under kontroll på grunn av fredning av fisk mellom 30 og 50 cm.
I innsjøen
- Vassdragsregulering middels
- Beskatning middels
I gyteelvene
- Vassdragsregulering stor
- Fysiske inngrep stor
- Beskatning middels
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 15. september 2026.
Forekomsten heter Bandak (016-22-L) og er registrert som naturlig. Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4.
NINA leste «Svært god» ut av Vann-Nett i 2018. I dag står forekomsten som «God». En klasse kan flytte seg fordi tilstanden har endret seg, og den kan flytte seg fordi nye målinger har kommet inn. Faktaarket viser hvilke kvalitetselementer klassen bygger på.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Klassene for elvene er NINAs fra 2018 og er ikke hentet på nytt.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Denne rapporten bygger på tre kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.