Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Dikemarkvannene
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som redusert, eller som stabil til redusert.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Dikemarkvannene er en liten innsjø i Akershus på 1,0 km². Innsjøen er uregulert.
Storørreten vokser opp i elvene rundt innsjøen, vandrer ut i innsjøen for å beite og går tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er mort.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i GrobruelvaMiljødir. Det er den eneste som er navngitt i strategien.
Dikemarkvannene står i tabell 6.2 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de 31 lokalitetene med svært stor verdiMiljødir.
Hva NINA fantNINA
En storørretstamme i et så lite innsjøsystem, knapt 1 km² samlet, er sjelden. Fisken lever av mort og abbor, når 1–5 kg, og enkeltfisk på 6–12 kg tas årlig. Av ni mulige bekker er det bare storørret igjen i Grobruelva, som har mistet sitt meandrerende preg til utbygging, veier, masseuttak og hogst av kantsonen. NINA beskriver bestanden som liten, sårbar og sterkt truet av fysiske inngrep og overbeskatning, med en nedgang på 50–90 % i antall umoden ørret på bekken.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Dikemarkvannene er det eutrofiering og fysiske inngrep i elvNINA.
I innsjøen
- Eutrofiering stor
- Fremmede arter trolig middels
- Beskatning stor
I gyteelvene
- Eutrofiering meget stor
- Fysiske inngrep meget stor
- Beskatning stor
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 15. september 2026.
Innsjøen er delt i fire vannforekomster med hver sin klassifisering.
| Vannforekomst | Tilstand eller potensial | Areal |
|---|---|---|
| Ulvenvannet | Moderat | 0,4 km² |
| Nordvannet | God | 0,2 km² |
| Verkensvannet | Moderat | 0,2 km² |
| Svinesjøen | Moderat | 0,1 km² |
Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4. For en forekomst som er registrert som sterkt modifisert (merket SMVF) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5.
NINA leste «God» ut av Vann-Nett i 2018. I dag står forekomsten som «Moderat». En klasse kan flytte seg fordi tilstanden har endret seg, og den kan flytte seg fordi nye målinger har kommet inn. Faktaarket viser hvilke kvalitetselementer klassen bygger på.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Klassene for elvene er NINAs fra 2018 og er ikke hentet på nytt.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Denne rapporten bygger på tre kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.