Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Eikeren

Buskerud · 012.AB6 · innsjø 542
Foreslått kandidat 2020 · ordningen er ikke innførtRegulert 1,5 m

Tilstand

Stabil bestand i vurderingen fra 2018

NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som stabil. NINA skriver selv at det «i realiteten» betyr at bestanden fortsatt er negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996.

Areal28 km²
Regulering1,5 m
ByttefiskKrøkle og sik
Verdi i strategienForeslått kandidat 2020 · ordningen er ikke innført
Kunnskap om innsjøen (NINA tabell 5.1)Dårlig
Kunnskap om tilløpselvene (NINA tabell 5.1)Dårlig
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Miljødirektoratet foreslo i M-1786 at en kvalitetsnorm blir laget, men forslaget er ikke vedtatt. Inndelingen her er én kolonne i NINAs tabell 5.1, «antatt bestandsendring siden 1996», og ingenting annet: økt gir grønt, stabil gult, redusert eller stabil/redusert rødt. Den gjelder 16 av 59 lokaliteter. Vurderingen er fra 2018 og er ikke oppdatert siden.

Kort om lokaliteten

Eikeren er en innsjø i Buskerud på 28 km². Innsjøen er regulert med 1,5 m.

Storørreten vokser opp i elvene rundt innsjøen, vandrer ut i innsjøen for å beite og går tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er krøkle og sik.

Gyte- og oppvekstområdene ligger i GunnhildsrudbekkenMiljødir. Det er den eneste som er navngitt i strategien.

Eikeren står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv radene som er foreslått som kandidater til nasjonale storørretvassdrag, etter modell fra de nasjonale laksevassdragene. Ordningen er ikke innførtMiljødir.

Hva NINA fantNINA

Eikeren er dyp, 156 m på det meste, og har en god ørretbestand med årlige fangster på 800–900 kg. Det er ikke uvanlig med fisk på 4–6 kg, og stamfisket tar nesten hvert år fisk på opptil 12 kg. Flaskehalsen er ikke maten, men gyteplassene: bare mindre bekker renner uregulert ut i Eikeren, strekningene som er tilgjengelige er korte, og i tørre år er vannføringen for lav til at den store stamfisken kommer opp. Gunnhildsrudbekken ble kraftig endret av en flom i 2011 og av flomforbygningen etterpå.

I kapittel 3 setter NINA kunnskapsstatus for Eikeren til dårlig.

PåvirkningNINA

NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Eikeren er det beskatning og vassdragsregulering i elvNINA.

I innsjøen

  • Beskatning middels
  • Vassdragsregulering liten
  • Landbruk liten

I gyteelvene

Gunnhildsrudbekken
  • Fysiske inngrep middels
  • Stamfiske middels
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
De kan derfor ikke sammenlignes på tvers av lokaliteter slik en påvirkningsgrad i VRLs trusselvurdering kan. Vassdragsregulering, i innsjøen eller i gyteelvene, er blant de to viktigste faktorene for 11 av de 16 lokalitetene, og beskatning for 13.

VannforskriftenVann-Nett

Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 15. september 2026.

Innsjøen er delt i to vannforekomster med hver sin klassifisering.

VannforekomstTilstand eller potensialAreal
EikerenModerat28 km²
FiskumvannetGod3,6 km²

Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4. For en forekomst som er registrert som sterkt modifisert (merket SMVF) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5.

NINA leste «God» ut av Vann-Nett i 2018. I dag står forekomsten som «Moderat». En klasse kan flytte seg fordi tilstanden har endret seg, og den kan flytte seg fordi nye målinger har kommet inn. Faktaarket viser hvilke kvalitetselementer klassen bygger på.

Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018

Ukjent
Klassene for elvene er NINAs fra 2018 og er ikke hentet på nytt.
NINA ga ett ord per elv, mens Vann-Nett ofte deler den samme elva i mange vannforekomster med hver sin klasse. Ingenting i de åpne dataene sier hvilken av dem NINA mente, og navnet alene holder ikke. Å velge én og kalle den dagens verdi ville vært en gjetning. Innsjøen har derimot det samme innsjønummeret i Vann-Nett som hos NVE, og klassen for den er derfor hentet på nytt.

KultiveringNINA

Tallene er fra 2018 og gjelder de fem foregående årene.

Gunnhildsrudbekken og fire–fem andre

Pålegg: ingen. Frivillig: 13 500 0+, 5 000 ettåringer og 10 000 toåringer. Stamfisk: Ca. 50 hunner, ca. 50 hanner. Anslått årlig gytebestand: Ukjent. Yngel (0+) produseres ved Eikeren Fiskevernforenings anlegg, eldre fisk ved DOFAs anlegg i Lier.

Anslagene på årlig gytebestand er svært grove, skriver NINA.
De bygger på tellinger på gyteplassen, av gytegroper eller gytefisk, og på opplysninger fra dem som driver stamfisket, og tallene varierer en del fra år til år. NINA skriver også at tabellen kan inneholde feil, fordi opplysningene fra forvaltningen og fra lag og foreninger ikke alltid stemmer overens.

Kildene bak denne rapporten

VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Denne rapporten bygger på tre kilder:

NINA Rapport 1498 (2018)Museth, Dervo, Brabrand, Heggenes, Karlsson og Kraabøl · på oppdrag fra Miljødirektoratet«Storørret i Norge. Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov.» 16 innsjøer gjennomgått hver for seg.
Miljødirektoratet M-1786 (2020)Forslag til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørretTabell 6.1, 6.2 og 6.3 gir 58 lokaliteter med NVEs innsjønummer, gyteelver og byttefisk. Strategien er et forslag fra 2020 og er ikke vedtatt. Listene står, men ingen ordning er innført på grunnlag av dem.
Vann-NettVannforvaltningens database over vannforekomsteneØkologisk og kjemisk tilstand for innsjøen, hentet 15. september 2026.

Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.

Geometrien er innsjøflatene fra NVEs innsjødatabase, koblet på innsjønummeret rapportene selv oppgir.
Alle 62 innsjønumrene fantes i databasen. To av lokalitetene er elver og har ikke noe innsjønummer, Glomma og Trysilvassdraget; de er tegnet som strekninger fra vassdragsnummeret sitt. Fylket er slått opp på innsjøens tyngdepunkt mot dagens fylkesgrenser. Rapportene bruker fylkesinndelingen fra 2020.