Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Femunden
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som stabil. NINA skriver selv at det «i realiteten» betyr at bestanden fortsatt er negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Femunden er en stor innsjø i Innlandet på 204 km². Innsjøen er uregulert.
Storørreten vokser opp i elvene rundt innsjøen, vandrer ut i innsjøen for å beite og går tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er sik.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i Elgåa, Revlingåa og RøaMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.
Femunden står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv radene som er foreslått som kandidater til nasjonale storørretvassdrag, etter modell fra de nasjonale laksevassdragene. Ordningen er ikke innførtMiljødir.
Hva NINA fantNINA
Femunden er den største uregulerte innsjøen i Norge. Sikbestanden består av fire genetisk og økologisk ulike former, og de gyter til ulik tid og på ulike steder, og det gir fiskespisende ørret stabil tilgang på byttefisk av passende størrelse hvert år. Veksten er langsom i en næringsfattig innsjø 664 moh.: åtte år gammel ørret er rundt 35 cm. Gyteelvene er små, men størrelsen på gytefisken varierer mye mellom dem: 75 % av gytefisken i Litlåa var under 40 cm, mot 1 % i Elgåa. Vekstmønsteret har ikke endret seg signifikant fra 1983 til 2017. Utløpet er varmere: temperaturen har steget rundt 1 °C per tiår, og isperioden er blitt 4,5 dager kortere per tiår.
I kapittel 3 setter NINA kunnskapsstatus for Femunden til god for innsjøen, men begrenset for gyteelvene.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Femunden står det bare én: beskatningNINA.
I innsjøen
- Beskatning middels
I gyteelvene
- Stamfiske middels
- Fysiske inngrep liten
- Ingen kjente
- Ingen kjente
- Landbruk liten
- Landbruk liten
- Ingen kjente
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 15. september 2026.
Forekomsten heter Femunden (311-1348-L) og er registrert som naturlig. Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4.
NINA leste «Svært god» ut av Vann-Nett i 2018.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Klassene for elvene er NINAs fra 2018 og er ikke hentet på nytt.
KultiveringNINA
Tallene er fra 2018 og gjelder de fem foregående årene.
Pålegg: ingen. Frivillig: ingen. Stamfisk: 10–15 hunner, 6–8 hanner. Anslått årlig gytebestand: 100–200. Ingen utsetting i Femunden. Engerdal fjellstyre produserer og setter ut fisk i rundt 137 andre elver og vann i statsallmenningen.
Anslagene på årlig gytebestand er svært grove, skriver NINA.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Denne rapporten bygger på tre kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.