Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Isteren

Innlandet · 311.G2 · innsjø 1347
Foreslått kandidat 2020 · ordningen er ikke innførtUregulert

Tilstand

Stabil bestand i vurderingen fra 2018

NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som stabil. NINA skriver selv at det «i realiteten» betyr at bestanden fortsatt er negativt påvirket av de samme faktorene som ble identifisert i 1996.

Areal29 km²
NVEs innsjønummer1347
ReguleringUregulert
ByttefiskSik
Verdi i strategienForeslått kandidat 2020 · ordningen er ikke innført
Kunnskap om innsjøen (NINA tabell 5.1)Middels
Kunnskap om tilløpselvene (NINA tabell 5.1)Dårlig
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Miljødirektoratet foreslo i M-1786 at en kvalitetsnorm blir laget, men forslaget er ikke vedtatt. Inndelingen her er én kolonne i NINAs tabell 5.1, «antatt bestandsendring siden 1996», og ingenting annet: økt gir grønt, stabil gult, redusert eller stabil/redusert rødt. Den gjelder 16 av 59 lokaliteter. Vurderingen er fra 2018 og er ikke oppdatert siden.

Kort om lokaliteten

Isteren er en innsjø i Innlandet på 29 km². Innsjøen er uregulert.

Storørreten vokser opp i elvene rundt innsjøen, vandrer ut i innsjøen for å beite og går tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er sik.

Gyte- og oppvekstområdene ligger i Sømåa, Gløta og FemundselvaMiljødir. Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.

Isteren står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv radene som er foreslått som kandidater til nasjonale storørretvassdrag, etter modell fra de nasjonale laksevassdragene. Ordningen er ikke innførtMiljødir.

Hva NINA fantNINA

Isteren ligger 2,3 km nedstrøms Femunden, men er en helt annen innsjø: grunn, med et middeldyp på 7,5 m og høyere biologisk produksjon. Ørreten vokser derfor raskere, og en tiåring er vel 60 cm i Isteren mot rundt 48 cm i Femunden. Siksilda, som stanser veksten ved 16–17 cm, er attraktivt bytte gjennom hele ørretens liv. Vekstforholdene har ikke endret seg av betydning siden 1970-tallet. Gjedde kan ta en betydelig del av ungfisken på vei ned fra Sømåa.

PåvirkningNINA

NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Isteren står det bare én: beskatningNINA.

I innsjøen

  • Beskatning liten til middels

I gyteelvene

Sømåa
  • Landbruk svært liten
Gløta
  • Fysiske inngrep svært liten
Isterfossen
  • Fysiske inngrep svært liten
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
De kan derfor ikke sammenlignes på tvers av lokaliteter slik en påvirkningsgrad i VRLs trusselvurdering kan. Vassdragsregulering, i innsjøen eller i gyteelvene, er blant de to viktigste faktorene for 11 av de 16 lokalitetene, og beskatning for 13.

VannforskriftenVann-Nett

Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 15. september 2026.

Kjemisk tilstandIkke klassifisert
Risiko for ikke å nå måletNei

Forekomsten heter Isteren (311-1347-L) og er registrert som naturlig. Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4.

Den samme klassen sto i NINAs faktaboks i 2018.

Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018

Ukjent
God
Klassene for elvene er NINAs fra 2018 og er ikke hentet på nytt.
NINA ga ett ord per elv, mens Vann-Nett ofte deler den samme elva i mange vannforekomster med hver sin klasse. Ingenting i de åpne dataene sier hvilken av dem NINA mente, og navnet alene holder ikke. Å velge én og kalle den dagens verdi ville vært en gjetning. Innsjøen har derimot det samme innsjønummeret i Vann-Nett som hos NVE, og klassen for den er derfor hentet på nytt.

Kildene bak denne rapporten

VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Denne rapporten bygger på tre kilder:

NINA Rapport 1498 (2018)Museth, Dervo, Brabrand, Heggenes, Karlsson og Kraabøl · på oppdrag fra Miljødirektoratet«Storørret i Norge. Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov.» 16 innsjøer gjennomgått hver for seg.
Miljødirektoratet M-1786 (2020)Forslag til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørretTabell 6.1, 6.2 og 6.3 gir 58 lokaliteter med NVEs innsjønummer, gyteelver og byttefisk. Strategien er et forslag fra 2020 og er ikke vedtatt. Listene står, men ingen ordning er innført på grunnlag av dem.
Vann-NettVannforvaltningens database over vannforekomsteneØkologisk og kjemisk tilstand for innsjøen, hentet 15. september 2026.

Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.

Geometrien er innsjøflatene fra NVEs innsjødatabase, koblet på innsjønummeret rapportene selv oppgir.
Alle 62 innsjønumrene fantes i databasen. To av lokalitetene er elver og har ikke noe innsjønummer, Glomma og Trysilvassdraget; de er tegnet som strekninger fra vassdragsnummeret sitt. Fylket er slått opp på innsjøens tyngdepunkt mot dagens fylkesgrenser. Rapportene bruker fylkesinndelingen fra 2020.