Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Mjøsa
Tilstand
NINA vurderer bestandsutviklingen siden 1996 som økt.
Fargen er VillaksWikis egen. Det finnes ingen kvalitetsnorm for storørret og ingen institusjonell klassifisering av bestandene.
Kort om lokaliteten
Mjøsa er en stor innsjø i Innlandet på 369 km². Innsjøen er regulert med 3,64 m.
Storørreten vokser opp i elvene rundt innsjøen, vandrer ut i innsjøen for å beite og går tilbake til elva for å gyteNINA. Byttefisken her er krøkle, lagesild og sik.
Gyte- og oppvekstområdene ligger i Gausa opp til Holsfoss og Liesfoss, Vismunda, Hunnselva, Lenaelva, Brumunda, Moelva, Flagstadelva, Vesleelva, Svartelva og Fura, m.fl.Miljødir Hver av dem kan bære sin egen stamme. NINA fant genetiske forskjeller mellom gyteelver i flere av innsjøene, og anbefaler at storørret behandles som egne forvaltningsenheter der den genetiske strukturen ikke er kjent.
Mjøsa står i tabell 6.1 i Miljødirektoratets strategiforslag, blant de tolv radene som er foreslått som kandidater til nasjonale storørretvassdrag, etter modell fra de nasjonale laksevassdragene. Ordningen er ikke innførtMiljødir.
I M-1786 står lokaliteten som én rad, «Mjøsa med Losna og Vorma». Den er delt her fordi NINA vurderer delene hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling.
Mjøsa er med i Historien om laksen og laksefisket i Norge, i nedslagene «Hunderauren og smørprisen» (1932) og «Storørreten som frøs inne under Hunderfossen» (1964).
Hva NINA fantNINA
Mjøsa er Norges største innsjø og har et av de mest artsrike fiskesamfunnene i landet, med 20 arter, alle naturlig forekommende bortsett fra karuss. Storørreten gyter i 58 elver og bekker; Gudbrandsdalslågen bærer den mest storvokste stammen, Hunderørreten. Utbyggingen av Hunderfossen i 1963 er det enkeltinngrepet som har påvirket storørreten mest: den tok gyte- og oppvekstareal nedstrøms, gjorde oppgangen forbi dammen vanskelig og gir stor dødelighet for smolt og vinterstøinger gjennom turbinene. Oppgangen i fisketrappa har likevel vært svært god de siste årene, og andelen settefisk i trappa har falt merkbart. Fra 2017 gjelder et frivillig minstevannføringsreglement som er anslått å koste 9 GWh i året av en normalproduksjon på rundt 600 GWh.
I kapittel 3 setter NINA kunnskapsstatus for Mjøsa til middels. Radene om kunnskap under Tilstand bygger på tabell 5.1 i samme rapport, som vurderer innsjøen og tilløpselvene hver for seg og derfor kan gi en annen status.
PåvirkningNINA
NINA oppgir de to antatt viktigste påvirkningsfaktorene for hver av de 16 lokalitetene. For Mjøsa er det beskatning og vassdragsregulering i hovedinnløpselvNINA.
I innsjøen
- Vassdragsregulering middels
- Beskatning middels
I gyteelvene
- Fysiske inngrep og jordbruksavrenning meget stor
- Fysiske inngrep middels til stor
- Forurensning stor
- Landbruk og fysiske inngrep meget stor
- Landbruk meget stor
- Landbruk stor
- Fysiske inngrep middels
- Fysiske inngrep middels
Gradene bak faktorene er NINAs egne ord, ikke tall, og er satt skjønnsmessig for hver lokalitet.
VannforskriftenVann-Nett
Innsjøen er en vannforekomst under vannforskriften og har sin egen klassifisering, uavhengig av bestandsvurderingen lenger opp i rapporten. Verdiene er hentet 15. september 2026.
Innsjøen er delt i to vannforekomster med hver sin klassifisering.
| Vannforekomst | Tilstand eller potensial | Areal |
|---|---|---|
| Mjøsa | God | 366 km² |
| Mjøsa - Åkersvika | Moderat | 3,0 km² |
Miljømålet er minst god økologisk tilstand etter vannforskriften § 4. For en forekomst som er registrert som sterkt modifisert (merket SMVF) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5.
Den samme klassen sto i NINAs faktaboks i 2018.
Gyteelvene, slik NINA leste dem i 2018
Klassene for elvene er NINAs fra 2018 og er ikke hentet på nytt.
KultiveringNINA
Tallene er fra 2018 og gjelder de fem foregående årene.
Pålegg: 15 000 toåringer i Lågen ved Fåberg, nedstrøms Hunderfossen (tabellen sier ved Fåvang), og 10 000 toåringer i Vorma og søndre Mjøsa. Frivillig: ingen. Stamfisk: 12–26 hunner, 5–13 hanner. Anslått årlig gytebestand: 1 000–1 500. Pålegget på 15 000 hører til reguleringen av Hunderfossen (Opplandskraft), og pålegget på 10 000 til reguleringene i Vorma. Ingen utsettinger i de andre tilløpselvene til Mjøsa de siste fem årene.
Pålegg: 5 000 tosomrige. Stamfisk: Ca. 30 hunner, ca. 15 hanner. Anslått årlig gytebestand: Over 1 000. Stamfiske og settefiskproduksjon i regi av Brumunddal og omegn sportsfiskerforening.
For hunderørreten i Gudbrandsdalslågen har NINA regnet på hva kultiveringen gjør med den samlede effektive bestandsstørrelsen. Regneeksempelet tar utgangspunkt i et gjennomsnitt på 35 stamfisk, 600 ville gytefisk og halvparten kultivert fisk i gytebestanden. Det antar også at forholdet mellom effektivt og faktisk antall fisk er det samme for stamfisken som for de ville gytefiskene. Med de forutsetningene viser beregningen at man må forvente en kraftig reduksjon i den samlede effektive bestandsstørrelsen, det som kalles Ryman-Laikre-effekten. NINA kaller tallene relativt grove anslag.NINA
Anslagene på årlig gytebestand er svært grove, skriver NINA.
Kildene bak denne rapporten
VillaksWiki har ikke funnet noen kartløsning eller åpen database for storørret i Norge. Miljødirektoratet skriver selv at et søk på «storørret» på deres egne nettsider ikke gir treff, og at verken Artskart eller Naturbase fører forekomst av storørretMiljødir. Denne rapporten bygger på tre kilder:
Nettstedet fører 59 lokaliteter og ikke 58. Forskjellen er én rad i tabell 6.1, «Mjøsa med Losna og Vorma», som står som to lokaliteter her fordi NINA vurderer Mjøsa og Losna hver for seg og gir dem ulik bestandsutvikling. Delingen er VillaksWikis egen.