Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Åseelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.
Tilstand
VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: 2019 ikke med på grunn av mangelfulle dataVRL
Det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Vurderingen er basert på årene 2021, 2022, 2024 & 2025. På grunn av svært lave fangster fant vi det ikke forsvarlig å vurdere måloppnåelse i 2019, 2020 og 2023. Det er usikkerhet om beskatningsnivå i dette vassdraget.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 26 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Åseelva munner ut i sjøen i Andøy kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 0,7 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 7,1 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 20. mai til 29. juni, med halve årskullet ute 5. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 156 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 200 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 84 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 77 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 160 kg (2017–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 48 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 50 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 61 % av arealet myr, 23 % skog og 11 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger tre innsjøer over fem hektar; den største er Øvre Nupvatnet på 0,3 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 157 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 84 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Under 40 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at beskatningen var ekstraordinært lav, fordi sesongen var kort, nesten alt fisket foregikk mot slutten av den, og det ikke lenger ble solgt ordinære døgnkortVRL. VRLs figur har ikke data for 2024, men VRL beregnet gytebestanden også det året, fra fangsten og en antakelse om at svært lite av laksen ble fanget. Vurderingen bygger på 2021, 2022, 2024 og 2025VRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Åseelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra ÅseelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Åseelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 7,6 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 1,7 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Åseelva beregnet å produsere rundt 4 800 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 80 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 360 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fisk
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 2,5 % i 2012VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 24 år med målinger. Den stanser i 2012. Det er ikke registrert prøver etter det.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juli–31. august.
Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1 km fra grense elv–sjø ut
Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Lofoten og Vesterålen
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 30 laks
- Det er ikke tillat å fiske sjøen og opp til 100 m ovenfor Åsebrua, samt ovenfor Mulelvkulpen.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, ÅseelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 7 i forskrift om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, NordlandForskrift 1. juni 2021 nr. 1851 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, NordlandForskrift 1. juni 2021 nr. 1851 · Statsforvalteren i Nordland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav c · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lofoten og Vesterålen · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Åseelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
- Laks: 01.07–31.08
- Sjøørret: 01.07–31.08
- Sjørøye: 01.07–31.08
- Sesongkvote per fisker: 3 laks
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 30 laks
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Åseelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Åseelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.
Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Åseelva» og oppgir den til 1 km fra grense elv–sjø.
Rett linje fra ytterste punkt på Framnes og i nordøstlig retning via Sørsteinen til sørspissen av Nordholmen.
Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Andøy. Vedlegget fører Andøy under forvaltningsregionen Lofoten og Vesterålen.
Lofoten og VesterålenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 86 kg | 50 kg | −42 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Andøy kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 208 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Slik vi oppfatter det er fiskeutsettingene avsluttet per 2025.
Etter det vi har fått opplyst ble det ikke tatt ut stamlaks eller satt ut fisk i 2022 eller 2023. I 2024 har vi fått opplyst at det ble satt ut 20 000 ettåringer, men vi har ikke fått opplysninger om stamfisken som disse kommer fra.
Det ble tatt ut tre hunner og fire hanner i stamfiske i 2021 og satt ut et ukjent antall årsyngel.
Det mangler opplysninger om stamfiske og utsettinger i 2018 og 2019, men det ble trolig tatt ut to stamfisk av hvert kjønn (i henhold til tillatelse) og satt ut årsyngel. Opplysninger fra 2020 viser at stamfiske og utsetting i regi av skoleprosjektet fortsatt pågår med samme volum som tidligere. Det ble sendt inn prøver av åtte stamfisk i 2020.
I 2017 ble det tatt ut 3 hunner og 3 hanner i stamfiske, og satt ut 15 000 plommesekkyngel.
Det har vært satt ut 20 000 yngel årlig fra ca. 1985 til 2001, deretter 5000 til 10 000 årlig. Fra 2002 har det vært gitt tillatelse til å ta ut maksimum to hunner i eget stamfiske. Kultiveringen drives som del av undervisningstilbud på Åse skole. I 2010 ble det tatt ut tre hunner i stamfiske og satt ut 12 000 yngel. Det ble satt ut 15 000 plommesekkyngel og tatt ut to hunner og en hann i stamfiske i 2011. I 2012 ble det tatt ut tre hunner og en hann i stamfiske og satt ut 18 000 plommesekkyngel. Det ble satt ut ca. 12 000 plommesekkyngel fra eget klekkeri i 2013 og tatt ut 3 hunner og to hanner i stamfiske. Det ble satt ut ca. 11 000 plommesekkyngel fra eget klekkeri i 2014 og tatt ut 3 hunner og to hanner i stamfiske. Det ble satt ut ca. 6000 plommesekkyngel fra eget klekkeri i 2015 og tatt ut 7 hunner og 7 hanner i stamfiske. I 2016 ble det tatt ut 3 hunner og 3 hanner i stamfiske, og satt ut 18 000 plommesekkyngel.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Åseelva berører to vannforekomster, til sammen 9 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 7,1 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de to vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn godVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Åseelva (Nupenvassdraget) | God | 0,4 | 8,0 |
| Åseelva (Nupenvassdraget) bekkefelt | God | 5,1 | 0,7 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Rettighetshavere i Åseelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .