Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Trafikklyssystemet
Formålet med trafikklyssystemet er å fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en miljømessig bærekraftig utvikling og bidra til verdiskaping på kysten, ved opprettelse av produksjonsområder og regulering av produksjonskapasitet for akvakultur med laks, ørret og regnbueørretLovdata.
Trafikklyssystemet ble innført i 2017, og ble tatt i bruk første gang i 2018–2019. Systemet setter farge – grønn, gul eller rød – på produksjonsområdene ut i fra hvordan lakselus påvirker villaks i området. Fargen avgjør om oppdretterne får tillatelse til å vokse, opprettholde produksjonskapasitet eller må redusere kapasiteten. Lakselusa er den eneste miljøindikatoren, så rømt oppdrettslaks justerer ingen kapasitetFiskeridir. Ordningen ble lagt fram i Meld. St. 16 (2014–2015)Innst.
Fargene ble fastsatt 19. juni 2026, på grunnlag av vurderingene for 2024 og 2025. Tre områder fikk grønt lys: Svenskegrensen til Jæren (PO1), Vest-Finnmark (PO12) og Øst-Finnmark (PO13). Ni fikk gult. Ett fikk rødt — Karmøy til Sotra (PO3), som dermed må trekke ned kapasiteten for tredje gangNFD.
Selve justeringen skjer i en egen forskrift. Departementet sendte den på høring samme dag med frist 31. juli 2026NFD og fastsatte den 10. september 2026NFD. Veksten i de grønne områdene er 6 %, om lag 8 200 tonn produksjonskapasitet. Ett av de seks prosentpoengene selges til fastpris — 270 000 kroner per tonn — som tilbud på tillatelser oppdretterne allerede har, med søknadsfrist 28. september. Resten, og det som ikke blir kjøpt til fastpris, legges ut på auksjon i løpet av høsten. Nedtrekket i det røde området er anslått til 5 300 tonn, og departementet sier selv at den reelle reduksjonen kan bli lavere fordi unntaksreglene fritar noen fra den.
Tallene er departementets egne, og de flyttet seg mellom høringen og vedtaket: anslaget i juni var 8 300 tonn, forskriften i september sier 8 200.
Hver kolonne er én runde, og hver rad ett produksjonsområde.
Hvem som setter fargen
Ekspertgruppen, forskere oppnevnt av styringsgruppen, anslår hvert år hvor stor andel av den utvandrende laksesmolten som dør av lakselus i hvert produksjonsområde. Den vurderer bare laksesmolt, ikke sjøørret eller sjørøyeStige mfl. Styringsgruppen, med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og NINA, står faglig bak vurderingen og sender den til Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet fastsetter fargen annethvert år og gjør ifølge Fiskeridirektoratet en samlet vurdering som også tar med samfunnsøkonomiske konsekvenserFiskeridir. Fargen måler lusedødelighet hos vill laksesmolt. Lakselusforskriften teller lus per fisk i anlegget, kvalitetsnormen måler tilstanden i villaksbestanden, og vannforskriften måler tilstanden i vannforekomsten.
Særlig utsatte bestander i hvert område
Fargen bygger på et snitt for hele området. Siden 2022 gjøres det derfor også heterogenitetsanalyser: en kontroll av om noen grupper av særlig utsatte bestander ligger i en høyere dødelighetskategori enn området sett under ett. Gruppene er fire: bestandene i dårlig eller svært dårlig tilstand etter kvalitetsnormen, de i nasjonale laksevassdrag, de små og sårbare, og de som er under gjenoppbygging etter sur nedbør eller Gyrodactylus salaris. Vurderinger av enkeltbestander er atskillig mer usikre enn vurderinger på områdenivåNOUStyringsgruppen.
Rødt gir 6 % nedtrekk, men nedtrekket gjelder tillatelseskapasitet på selskapsnivå, ikke fisken som står i sjøen i området. Mellom de to ligger fire ordninger. Et anlegg som ikke slipper lakseluslarver ut, eller som har holdt lusa svært lavt i to år, kan få inntil 6 % unntaksvekst uansett farge, og den kapasiteten er skjermet mot nedtrekkLovdata. Sær- og utviklingstillatelser justeres ikke etter fargen. Tillatelsene til forskning, stamfisk, undervisning og visning står utenfor systemet, og utviklingstillatelsene hører til et produksjonsområde uten at kapasiteten justeres der. En oppdretter med tillatelser i to tilgrensende områder kan søke om felles biomassetak og bruke summen av dem fritt i beggeLovdata. Miljøteknologiordningen fra oktober 2025 lar nedtrukket kapasitet brukes i produksjonsenheter med tett barriere mot omgivelseneLovdata. Vitenskapsrådet peker på at et anlegg som oppfyller lusekravet, likevel kan ha et stort samlet luseutslipp ved høy biomasseVRL. Arbeidsgruppen bak samsvarsrapporten skrev, før miljøteknologiordningen kom: «Våre analyser tilsier at nedtrekk bare delvis har blitt realisert»Myklebust mfl.
Trafikklyssystemet og kvalitetsnormen for villaks
Kvalitetsnormen for villaks er hjemlet i naturmangfoldloven og fastsatt ved kongelig resolusjon i 2013Lovdata, trafikklyssystemet i akvakulturloven. En arbeidsgruppe ledet av professor Ingunn Elise Myklebust utredet i 2024, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, om de to trekker i samme retning. Konklusjonen var: «De to forvaltningssystemene styrer derfor ikke mot samme mål for villaksbestandene.»Myklebust mfl I røde områder vil det regulært bli brudd på normens krav til høstbart overskudd på grunn av lakselus alene. I gule kan det bli det i perioder med moderat til lav sjøoverlevelse, og bare i grønne er det ikke risiko for brudd. Styringsgruppen sluttet seg til vurderingene, men la til at de gjelder lakselus alene og bare villaks. Den skriver at tilsvarende grenser for sjøørret og sjørøye bør vurderesStyringsgruppen.