Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Aulivassdraget

Vestfold · · vassdragsnummer 014.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret.

Tilstand

Moderat
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialModerat
57,4 kmanadrom strekning
442 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 22 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål442 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
Annen vannbrukLitenArealinngrepLitenLandbrukLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning57,4 km
Nedbørfelt365 km²
Hovedløp, kilde til hav42,5 km
Middelvannføring8 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 1 dam, ingen kraftverk i vassdraget
Anlegg på anadrom strekning1 · 1 dam
Vandringshindre3
Vassdragsnummer014.Z
ProduksjonsområdePO1
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks og sjøørret
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Vestfold og Telemark
VannregionVest-Viken
VannområdeAulivassdraget
VannregionmyndighetBuskerud fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir
Lokalt lagAulivassdragets Elvelag

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Aulivassdraget munner ut i sjøen i Tønsberg kommune, Vestfold. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Sandefjord og Holmestrand kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 8 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SvennerbassengetLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 57,4 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 26. april til 5. juni, med halve årskullet ute 12. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 442 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 59 % av arealet jordbruksareal, 33 % skog og 7 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger åtte innsjøer over fem hektar; den største er Revovannet på 1,7 km²NVE.

Påvirkning på laksen i Aulivassdraget

Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra AulivassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Aulivassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet0,0 %Veterinærinstituttet0,0 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Aulivassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Aulivassdraget beregnet å produsere rundt 16 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Aulivassdraget er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Stang, håndsnøre og faststående redskap er forbudt hele året, også fra land. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    400 meter fra grense elv–sjø ut

    Alt fiske forbudt hele året, også fra land.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Østlandet

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Aulivassdraget er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Manglende organisering — Lakseregisterets egen begrunnelse, ført for laks og sjøørret.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Aulivassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Stang, håndsnøre og faststående redskap er forbudt hele året, også fra land. Regelen står i § 3 i forskrift 28. mars 2022 nr. 482 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold og Telemark.

Forskrift 28. mars 2022 nr. 482 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Aulivassdraget står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder herAlt fiske forbudt, hele året.

I hele denne sonen er alt fiske forbudt året rundt — også fra land, og også etter annen fisk enn laks.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 28. mars 2022 nr. 482, som sone 3. Forskriften fører sonen under navnet «Aulivassdraget» og oppgir den til 400 meter fra grense elv–sjø.

Pynt ved Smørberg (A) til østre side ved Nordbyen (B). Følger ytre grense for Ilene naturreservat.

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (i luftlinje) fra utløpet til yttergrensen.»

Tønsberg

Forskrift 28. mars 2022 nr. 482 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Tønsberg. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.

ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 1950 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
Kildene er ikke enige. Utbyggingen kan ligge utenfor det NVE fører som kraftverk i drift, eller opplysningen kan gjelde et annet vassdrag med samme navn.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ett anlegg står på den anadrome strekningenNVE.

Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · type og eier
MølledammenDam i elv · hoveddam

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer ett anlegg i drift i vassdraget: én damNVE. Anlegget ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.

Anleggene, ett for ettEtt anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Dammer

MølledammenDam i elv · hoveddam · på anadrom strekning

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Bjune i Aulivassdraget (1991–1999) og vanntemperatur ved to stasjoner, lengst ved Storelva v/Vaskersberget i Aulivassdraget (fra 2026)NVE.

Målepunktene, ett for ettFire stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Storelva v/Vaskersberget i Aulivassdragetvannstand, vanntemperaturfra 2026
Bjune i Aulivassdragetvannføring, vannstand1991–1999 · nedlagt
Aulie i Aulivassdragetvannføring, vannstand1968–1974 · nedlagt
Bjunebekkenvanntemperatur1995 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Aulivassdraget berører sytten vannforekomster, til sammen 100 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 57,4 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er elleve dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
AulielvaSvært dårlig0,14,4
Storelva nedstøms FossanModerat5,015,9
Merkedamselva, LensbergModerat5,116,1
BjunebekkenModerat7,722,7
Undrumsdalbekken bekkefelt vestDårlig8,36,5
UndrumsdalbekkenModerat8,37,9
Storelva bekkefeltDårlig9,62,5
Borgebekken med sidebekkerDårlig10,03,4
Merkedamselva, Lensberg bekkefeltModerat12,91,9
RamneselvaModerat14,58,4
Ramnes bekkefeltModerat16,24,4
Ramneselva, bekkefelt øvreGod18,31,5
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. To av dem er menneskeskapte og står øverst i listen.

«Fiskepassasje ved Borgen Mølle planlagt:» statsforvalteren.no →Demning · laks · 6,3 km fra utløpet
Langt rørKulvert · laks · 11,8 km fra utløpet
«Laks går inn i Askjemvannet»Annet · laks · 8,5 km fra utløpet

Hva en dam gjør med fisken på vei opp og på vei ned, står under . Hvordan kulverter og andre stengsler under vei og jernbane stenger elva, og hva som skal til for å åpne dem igjen, står på .

Ett av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

FisketrapperMiljødir

Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 6,0 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 30 000–200 000 kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.

Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Gjennomgangen fant 440 fisketrapper i Norge og laget faktaark for de 55 som ble prioritert høyest for restaurering. Et vassdrag uten oppføring her kan godt ha en trapp, men den er bare ikke på lista. Gjennomgangen ble gjort i 2020, og tilstanden er ikke kontrollert siden. Trappene er ikke tegnet i kartet: faktaarkene har ingen koordinater, og vi har ikke funnet noe offentlig kart over norske fisketrapper.Miljødir
Kverndammen30 000–200 000 kr
bygget 1988 · fallhøyde 3,0 m · åpner 6,0 km · forbi kunstig hinder
Det behøves en vurdering av fisketrappen. I fisketrappen trengs det justering av spalter, inntak og inngang. Man burde vurdere økt bredde/volum i de nederste kummer eller øke vannspeil nedstrøms fisketrappen. For eventuelt arbeid er det god tilkomstvei for arbeidskjøretøy. Det anbefalte prosjekteringsnivået i trappen er et forprosjekt.

Rettighetshavere i Aulivassdraget

Aulivassdragets ElvelagForening eller lag · Tønsberg · stiftet 1969«Lagets formål er å samle grunneiere på elvestrekningen for i fellesskap å forvalte naturgrunnlaget i og langs elva.»Organisasjonsnummer 988898546 →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Parasitter og sykdom1
Forhold for overlevelse av Gyrodactylus salaris i Oslofjorden2023NIVA-rapport · Andre Staalstrøm m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Annet2
Nitrogen fra fjell til fjord. Årsrapport 1992–199419951993NIVA-rapport · Ø. Kaste m.fl. · 2 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget

3 rapporter navngir vassdraget. De står i 2 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Aulivassdraget med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.