Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Follavassdraget

Trøndelag · · vassdragsnummer 129.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret eller sjørøye.

Tilstand

Dårlig/Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
0,5 kmanadrom strekning
17 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 22 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål17 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
VannkraftreguleringStorAnnen vannbrukModeratLakselusModerat
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
UtspringSNLSelavatnet · 255 moh
Anadrom strekning0,5 km
Nedbørfelt268 km²
Hovedløp, kilde til hav41,0 km
Middelvannføring16 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 2 kraftverk · 59 MW · fra 1955
Anlegg på anadrom strekning2 · 1 kraftverk, 1 inntak
Vandringshindre1
Vassdragsnummer129.Z
ProduksjonsområdePO6
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks, sjøørret og sjørøye
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Trøndelag
VannregionTrøndelag
VannområdeInn-Trøndelag
VannregionmyndighetTrøndelag fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Follavassdraget kommer fra Selavatnet (255 moh)SNL og munner ut i sjøen i Steinkjer kommune, Trøndelag. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 16 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TrondheimsfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 0,5 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 9. mai til 18. juni, med halve årskullet ute 25. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 17 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 50 % av arealet skog og 48 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 31 innsjøer over fem hektar; den største er Holden på 14 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Follavassdraget

Stor effekt
Moderat effekt
Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra FollavassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Follavassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet39,9 %Veterinærinstituttet31,2 %0102030405060 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Follavassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 39,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 31,2 %. Begge ligger over 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det høy påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Follavassdraget beregnet å produsere rundt 520 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 160 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 210 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Follavassdraget er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

  4. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Trondheimsfjorden

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt. Tidene for Trondheimsfjorden er satt av en midlertidig forskrift, til 31. desember 2026.

Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Follavassdraget er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Manglende fangstrapportering — Lakseregisterets egen begrunnelse.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Follavassdraget gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Follavassdraget står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Trøndelag har 62 slike soner, i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.

Hvorfor det ikke står noen herAlle sonene i forskriften er knyttet til et vassdrag. Follavassdraget er ikke ett av dem.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Steinkjer. Vedlegget fører Steinkjer under forvaltningsregionen Trondheimsfjorden.

TrondheimsfjordenVedlegget oppgir: «8. jul.–4. aug. (man. kl. 18–tors. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Trondheimsfjorden innenfor en linje mellom fergeleiene Flakk og Rørvik: åpnes ikke». Til 31. desember 2026 gjelder i stedet forskrift 9. juli 2026 nr. 1544: «Åpnes ikke»Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 på Lovdata →

Gjelder i tillegg i dagForskrift 9. juli 2026 nr. 1544 § 2 (Begrensning i fiskebestemmelser i sjø) navngir forvaltningsregionen Trondheimsfjorden. Forskriften gjelder fra 10. juli til 31. desember 2026, og i den perioden går den foran tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over. FOR-2026-07-09-1544 på Lovdata →

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Vannforekomsten her er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

VRL oppgir 1940 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som slippes i sjøen ved munningen

Vannet fra nedbørfeltet508 mill. m³ i et normalår
  • 59 %Slippes i sjøen ved munningenGår gjennom et kraftverk som slipper vannet i sjøen, utenom den anadrome strekningen.
  • 41 %Blir i vassdraget

Tallet for det som slippes i sjøen, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk og ett inntakspunktNVE.

Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
FollafossVannkraftverk · 48 MW · fra 2005 · utløp i sjøen · francisturbin · NTE Energi ASSlipper vannet i sjøen i stedet for tilbake i elva, utenom den anadrome strekningen.
Inntak uten navnBekkeinntak

Magasinene og årsrytmen i elva

Tre reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Holden (107 mill. m³) og Strømsetervatn (24 mill. m³).

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer elleve anlegg i drift i vassdraget: to kraftverk, tre dammer, tre magasiner og tre inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 59 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1955. Det er Follafoss (48 MW) og Brattingfoss (11 MW). To av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Begge kraftverkene står i hovedløpet selv, og ikke i en sideelvNVE.

Anleggene, ett for ettElleve anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

FollafossVannkraftverk · 48 MW · fra 2005 · utløp i sjøen · francisturbin · NTE Energi ASSlipper vannet i sjøen i stedet for tilbake i elva, utenom den anadrome strekningen.
BrattingfossPumpekraftverk · 11 MW · fra 1955 · francisturbin · NTE Energi ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.

Magasiner

FollavatnReguleringsmagasin · 8,0 mill. m³ · 9,5 m reguleringshøyde · fra 1923
HoldenReguleringsmagasin · 107 mill. m³ · 10 m reguleringshøyde · fra 1938
StrømsetervatnReguleringsmagasin · 24 mill. m³ · 7,0 m reguleringshøyde · fra 1938

Dammer

FolladammenDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1923
HoldenDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1938
StrømsetervatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1938

Inntakspunkter

Inntak uten navnBekkeinntak · på anadrom strekning
FollafossMagasininntak · fra 2005
BrattingfossMagasininntak · fra 1955

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Follavassdraget og Brattreitelva931 m · tunnel under vannskillet · hører til Follafoss kraftverk

De 11 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Begge kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, men det har ikke både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Follafoss
francisturbin · 48 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 7 av 9
i innsjø, magasin eller sjø600 m
fra kraftverkets utløp
Brattingfoss
francisturbin · 11 MW
Moderat
klasse 3 av 9
i innsjø, magasin eller sjø6,3 km
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Økologisk potensialDårlig potensial
MiljømålGodt potensial
Kjemisk tilstandIkke klassifisert
Risiko for ikke å nå måletJa

Vannforekomsten heter Follaelva (129-52-R) og er registrert som sterkt modifisert. Da er miljømålet etter vannforskriften § 5 godt økologisk potensial, ikke god økologisk tilstand. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Hinderet er menneskeskapt.

«Follaelva er regulert.»Demning · laks · 0,7 km fra utløpet

Hva en dam gjør med fisken på vei opp og på vei ned, står under .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Bestand og overvåking1
Fiskebiologiske og viltbiologiske undersøkelser i Follaelva og Brattreitelva, Nord-Trøndelag1999Notat (Vitenskapsmuseet. Zoologisk avdeling) · Lars Rønning m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Rømt oppdrettslaks og genetikk1
Overlevelse, spredning og vandring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landbasert settefiskanlegg2011NINA rapport 705 · Ingebrigt Uglem m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget

2 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Follavassdraget med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.