Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Hovlandselva-Indredal

Vestland · · vassdragsnummer 080.1Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret eller sjørøye.

Tilstand

Dårlig/Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
4 kmanadrom strekning
51 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 21 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål51 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
LakselusStorVannkraftreguleringStorForsuringModerat
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning4 km
Nedbørfelt71 km² · Hovlandselva
Hovedløp, kilde til hav25,1 km
Middelvannføring9 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 7 magasiner, 6 dammer, 10 inntak, ingen kraftverk i vassdraget · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekningIngen innenfor 500 m
Vandringshindre1
Vassdragsnummer080.1Z
ProduksjonsområdePO4
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks, sjøørret og sjørøye
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Vestland
VannregionVestland
VannområdeYtre Sogn
VannregionmyndighetVestland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Hovlandselva-Indredal munner ut i sjøen i Høyanger kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 9 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 4 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 14. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 51 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 79 % av arealet skog, 9 % bebygd areal og samferdsel og 9 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger tjue innsjøer over fem hektar; den største er Monsdalsvatnet på 1,2 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Hovlandselva-Indredal

Stor effekt
Stor effekt
Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra Hovlandselva-IndredalHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Hovlandselva-Indredal 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet25,1 %Veterinærinstituttet22,6 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Hovlandselva-Indredal i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 25,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 22,6 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Hovlandselva-Indredal beregnet å produsere rundt 2 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 460 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 520 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Hovlandselva-Indredal er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  4. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Sognefjorden

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Hovlandselva-Indredal er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Manglende fangstrapportering — Lakseregisterets egen begrunnelse.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Hovlandselva-Indredal gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Hovlandselva-Indredal står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Vestland har 72 slike soner, i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.

Hvorfor det ikke står noen her66 av dem har latt seg knytte til et vassdrag. Forskriften fører sonene på elvenavn uten vassdragsnummer, og et navn som ikke lot seg gjenkjenne, er ikke det samme som en sone som ikke finnes. Det kan derfor finnes en sone selv om ingen står her.

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Høyanger. Vedlegget fører Høyanger under forvaltningsregionen Sognefjorden.

SognefjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Én av de to vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 1978 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
Kildene er ikke enige. Utbyggingen kan ligge utenfor det NVE fører som kraftverk i drift, eller opplysningen kan gjelde et annet vassdrag med samme navn.

Vann som føres ut av vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet269 mill. m³ i et normalår
  • 49 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 51 %Blir i vassdraget

De 132 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.

Høyanger K5A ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 23 anlegg i drift i vassdraget: seks dammer, sju magasiner og ti inntakspunkterNVE. Sju av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Anleggene, ett for ett23 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Magasiner

ÅsvatnReguleringsmagasin · 1,5 mill. m³ · 13 m reguleringshøyde · fra 1965
BlåvatnReguleringsmagasin · 1,0 mill. m³ · 4,0 m reguleringshøyde · fra 1964
FossvatnReguleringsmagasin · 4,7 mill. m³ · 9,0 m reguleringshøyde · fra 1964
MonsdalsvatnReguleringsmagasin · 26 mill. m³ · 36 m reguleringshøyde · fra 1965
Vestre StorevatnReguleringsmagasin · 6,1 mill. m³ · 26 m reguleringshøyde · fra 1965
SeltuftvatnReguleringsmagasin · 7,3 mill. m³ · 24 m reguleringshøyde · fra 1964
BlankedalsvatnReguleringsmagasin · 13 mill. m³ · 26 m reguleringshøyde · fra 1965

Dammer

ÅsvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1965
FossvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1964
BlåvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1964
MonsdalsvatnetDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1965
Storevatn VestDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1965
SeltuftvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1964

Inntakspunkter

Høyanger K5ABekkeinntak · fra 1965
Høyanger K5AMagasininntak · fra 1965
Høyanger K5ABekkeinntak · fra 1965
Høyanger K5ABekkeinntak · fra 1965
Høyanger K5ABekkeinntak · fra 1965
Høyanger K5AMagasininntak · fra 1965
Høyanger K5AMagasininntak · fra 1965
Høyanger K5AMagasininntak · fra 1965
Høyanger K5AMagasininntak · fra 1965
Høyanger K5AMagasininntak · fra 1965

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

Høyanger K5AVannkraftverk · 93 MW · fra 1965 · utløp i elv, i magasin og i sjøen · francis- og peltonturbin · Statkraft Energi ASFører vannet ut av vassdraget, i tunnel. Det meste slippes rett i sjøen.

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Hovlandselva-Indredal og Kråkelva2,7 km · tunnel under vannskillet · hører til Høyanger K5A kraftverk
Overføring mellom Hovlandselva-Indredal og Ytredalselva330 m · tunnel under vannskillet · hører til Høyanger K5A kraftverk
Overføring mellom Hovlandselva-Indredal og Gaula268 m · tunnel under vannskillet · hører til Høyanger K5A kraftverk
Overføring mellom Hovlandselva-Indredal og Ytredalselva267 m · tunnel under vannskillet · hører til Høyanger K5A kraftverk

De 23 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Målestasjoner i vassdraget

NVE har verken målt vannføring eller vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettSju stasjoner, alle aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Blankedalsvatn i Hovlandselvavannstandfra 1992
Blåvatn i Blåvassgrovavannstandfra 1992
Fossvatn i Hovlandselvavannstandfra 1992
Monsdalsvatn i Hovlandselvavannstandfra 1992
Seltuftvatn i Seltuftelvavannstandfra 1992
Vestre Storevatn i Storevatnelvavannstandfra 1992
Åsvatn i Veslelvavannstandfra 1992

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Hovlandselva-Indredal berører to vannforekomster, til sammen 5 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 4 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Begge vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og begge står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Hovlandselva SMVFModerat potensial0,03,8
Hovlandselva bekkefeltModerat1,41,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

TrollefossenFoss · laks · 2,8 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Bestand og overvåking1
Undersøkelse av vassdrag med anadrome fiskebestander i Sogn og Fjordane1998NIVA-rapport 3950 · Vilhelm Bjerknes m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Ungfisk og tetthet1

2 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Hovlandselva-Indredal med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

YtredalselvaLØRDaleelvaLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.