Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Mårelva (Aursfjorden)

Troms · · vassdragsnummer 196.4Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret eller sjørøye.

Tilstand

Ikke vurdert
Svært dårlig
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Ikke åpnet for fiske og ikke et høstbart overskudd. Vi gjør oppmerksom på at vurderingen gjelder for det foreløpige gytebestandsmålet nedstrøms fisketrappa (27 kg) som laksen ikke ser ut til å klare å passere. En vurdering basert på hele strekningen opp til Kvernfossen (165 kg hunnlaks) tilsier en sannsynlighet for oppnåelse på 0 % og en måloppnåelse på 6 %.

11 kmanadrom strekning
ca. 17 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
27 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 26 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål27 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–202538 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–20250 %
Høstbart overskudd 2021–202525 %
Beskatningsrate 202513 %
Overbeskatning 2025Liten
Naturlig bestandsstørrelseLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning11 km
Nedbørfelt67 km² · Mårelva
Hovedløp, kilde til hav21,5 km
Middelvannføring2,6 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre2
Vassdragsnummer196.4Z
ProduksjonsområdePO10
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks, sjøørret og sjørøye
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionTroms
VannområdeBardu - Målselv
VannregionmyndighetTroms fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Mårelva munner ut i sjøen i Målselv kommune, Troms. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 2,6 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden MalangenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 11 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Ovenfor fisketrappa i Sørelvfossen ligger betydelige produksjonsområder. De strekker seg opp til Kvernfossen, der en lang kulvert ved Mårtindveien trolig stopper videre oppvandringVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig litenVRL. VRL vurderte måloppnåelsen her for første gang i 2023, etter at vassdraget ved en feil hadde vært ute av LakseregisteretVRL.

Gytebestandsmålet er 27 kg hunnlaksVRL. Målet er satt av VRL selvVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 4 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 54 % av måletVRL · avlest.

Den anadrome strekningen i dette vassdraget er ikke kartlagt i Miljødirektoratets åpne datasettMiljødir. Elva står i kartet slik NVEs elvenett fører denNVE, men uten farget strekning: løpet sier hvor elva renner, ikke hvor langt opp fisken går.

Innenfor en kilometer fra utløpet er 83 % av arealet skog og 15 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger tre innsjøer over fem hektar; den største er Mårvatnet på 0,1 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
17 kg hunnlaks
Måloppnåelse
54 %
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Ikke høstbart overskudd
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 15Sjøfiske 2
MåletGytebestandsmål 27 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 20–41 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
020406080kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene 18. september, som dekket hele strekningen fra Kvernfossen og ned, og regnet med at mellom 80 og 95 % av gytefisken ble sett. Alle de 10 laksene som ble sett, sto nedenfor fisketrappa. VRL regner måloppnåelsen mot et foreløpig gytebestandsmål for strekningen opp til trappa, men oppgir også måloppnåelsen mot et mål for hele strekningen opp til KvernfossenVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Mårelva (Aursfjorden) i to sesonger siden 2024. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Mårelva (Aursfjorden) hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Hvor pukkellaksen ble av, 2025
2025Antall fiskKilde
Tatt ut i tiltak7 642Miljødir
Fanget i sportsfisket0SSB
Talt oppstrøms fella976M-3187
Kjent i alt8 618
Pukkellaks per sesong, 2017–2025
Tatt ut i tiltakFanget i sportsfisketTalt oppstrøms fella
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20190
2021102
20231 153× 11
20258 618× 7,5
Tiltaket i 2025: spilefelle
junijuliaugustseptember
Fella i drift 12. juli – 17. august
Hva kompetansegruppen for tiltak mot pukkellaks skriver om Mårelva (Aursfjorden)Fra «Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge 2025», Miljødirektoratet M-3187

Av de 7 642 ble 4 656 tatt i fella og 2 469 med garn. De 976 som ble talt oppstrøms fella ble tatt med garn og er regnet med i fangsttallet. Rundt 350 til ble tatt ut i slutten av august. I 2023 mente foreningen selv at de tok ut nær 100 % av pukkellaksen i elva.M-3187

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Mårelva (Aursfjorden) er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Fra 1. mai til 30. september er fiske etter laksefisk med stang og håndsnøre forbudt innenfor 100 meter, og med bundne redskaper innenfor 500 meter. Resten av året gjelder den nasjonale regelen. Regelen står i § 1 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  4. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske i Malangen/Målselv

    Kilenot og lakseverp, 5. juli til 4. august. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Kilenot, Malangen/Målselv man. kl. 18–tors. kl. 18
5.7–4.85.7–4.8
Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Mårelva (Aursfjorden) er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Andre årsaker (ikke spesifisert) — Lakseregisterets egen begrunnelse.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Mårelva (Aursfjorden) gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Fylkesmannen i Troms har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Fra 1. mai til 30. september er fiske etter laksefisk med stang og håndsnøre forbudt innenfor 100 meter, og med bundne redskaper innenfor 500 meter. Resten av året gjelder den nasjonale regelen. Regelen står i § 1 i forskrift 5. april 2000 nr. 400 om fiske i sjøen nær vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye, Troms.

Forskrift 5. april 2000 nr. 400 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Mårelva (Aursfjorden) står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Troms har 46 slike soner, i forskrift 5. april 2000 nr. 400.

Hvorfor det ikke står noen herAlle sonene i forskriften er knyttet til et vassdrag. Mårelva (Aursfjorden) er ikke ett av dem.

Forskrift 5. april 2000 nr. 400 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Målselv. Vedlegget fører Målselv under forvaltningsregionen Malangen/Målselv.

Malangen/MålselvVedlegget oppgir: «5. jul.–4. aug. (man. kl. 18–tors. kl. 18). Unntak: Aursfjorden (innenfor en linje fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes): 5. jul.–4. aug. (man. kl. 18–ons. kl. 18).»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 5. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 72006: 112007: 32008: 92009: 02010: 22011: 02012: 52013: 02014: 02015: 22016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 92022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Sjørøyekg
2005: 02006: 12007: 02008: 02009: 12010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 1022022: 02023: 02024: 02025: 0
0 fiskingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks3,7 kg1,8 kgsmå tall
Sjørøye0,2 kg0 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Målselv kommune i 2025SSB

Laks
2005: 9912006: 1 2122007: 6172008: 5972009: 3872010: ingen tall2011: 6452012: 9102013: 6082014: ingen tall2015: 6432016: ingen tall2017: 1 1622018: 1 1692019: ingen tall2020: 3352021: ingen tall2022: 5062023: 5412024: 6562025: 498
498 kg
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: ingen tall2020: 22021: ingen tall2022: 32023: 102024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: ingen tall2020: 02021: ingen tall2022: 02023: 4302024: 02025: 4 755
4 755 kg
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks746 kg550 kg−26 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Målestasjoner i vassdraget

NVE har målt vanntemperatur ved én stasjon, lengst ved Mårelva (fra 2026)NVE. NVE har ikke målt vannføring i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettÉn stasjon, alle aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Mårelvavanntemperaturfra 2026

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

VannforskriftenVann-Nett

Kjemisk tilstandIkke klassifisert
Risiko for ikke å nå måletJa

Vannforekomsten heter Mårelva (196-108-R) og er registrert som naturlig. Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstandVann-Nett.

Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning, og koblingen er derfor gjort til den nærmeste elvevannforekomsten ved utløpet, her 20 meter unna.
For et lite vassdrag er det som regel den riktige, siden et lite vassdrag er én vannforekomst, men koblingen er ikke etterprøvd mot noen elvelinje.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Takelvfossen - TakelvaFoss · laks · 12,1 km fra utløpet
Takelvfossen - TakelvFoss · sjørøye · 12,1 km fra utløpet

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

FisketrapperMiljødir

Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 7,8 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 5,0 mill.–9,0 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.

Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Gjennomgangen fant 440 fisketrapper i Norge og laget faktaark for de 55 som ble prioritert høyest for restaurering. Et vassdrag uten oppføring her kan godt ha en trapp, men den er bare ikke på lista. Gjennomgangen ble gjort i 2020, og tilstanden er ikke kontrollert siden. Trappene er ikke tegnet i kartet: faktaarkene har ingen koordinater, og vi har ikke funnet noe offentlig kart over norske fisketrapper.Miljødir
Sørelvfossen5,0 mill.–9,0 mill. kr
bygget 2007 · fallhøyde 9,0 m · åpner 7,8 km
Det behøves ny trase, da eksisterende trapp for ofte får flomskader. I tillegg har deler av fossen ved innhoppingen ramlet ut, noe som har senket vannspeilet på nedsiden av trappen. Det anbefalte prosjekteringsnivået i trappen er et forprosjekt.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Bestand og overvåking1
Utredning av tilstanden for fiskebestanden i Mårelva. Undersøkelser og anbefalinger2024NIBIO Rapport · Ruben Alexander Pettersen · Nasjonalt vitenarkiv

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Mårelva (Aursfjorden) med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Lakselva (Aursfjord)LØRMålselv · NLVLØRRossfjordvassdragetLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.