Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Ramstadalselva

Møre og Romsdal · · vassdragsnummer 098.1Z
Registrert bestand av sjøørret

Ikke åpnet for fiskeGjelder laks, sjøørret og sjørøye.

Tilstand

Svært dårlig
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 19 opplysninger
Sjøørret
Største påvirkningerVRL
LakselusModeratVannkraftreguleringLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning3,1 km
Nedbørfelt35 km² · Ramstaddalselva
Hovedløp, kilde til hav11,7 km
Middelvannføring2,2 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 1 kraftverk · 1,2 MW · fra 1983
Anlegg på anadrom strekning1 · 1 kraftverk
Vassdragsnummer098.1Z
ProduksjonsområdePO5
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Møre og Romsdal
VannregionMøre og Romsdal
VannområdeNordre Sunnmøre
VannregionmyndighetMøre og Romsdal fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Kort om vassdraget og bestanden

Ramstadalselva munner ut i sjøen i Sykkylven kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 2,2 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 3,1 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 77 % av arealet skog og 21 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger to innsjøer over fem hektar; den største er Årsetvatnet på 0,2 km², som er regulert som magasinNVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Ramstadalselva i tre sesonger siden 2020. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Ramstadalselva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på sjøørreten i Ramstadalselva

Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer for sjøørret, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen av lakselus bygger på smittepress beregnet for 2012–2020.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Ramstadalselva er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    500 meter ut

    Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Sunnmørsfjordene

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Ramstadalselva er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Svært lavt høstbart overskudd — Lakseregisterets egen begrunnelse, ført for laks.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Ramstadalselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.

Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Ramstadalselva står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnet «Ramstaddalselva» og oppgir den til 500 meter.

I eit sjøområde utanfor Ramstaddalselva, innanfor ei rett linje trekt frå nordlegaste punktet på Håneset i vest (A) til Hesthammaren i aust (B).

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Sykkylven

Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sykkylven. Vedlegget fører Sykkylven under forvaltningsregionen Sunnmørsfjordene.

SunnmørsfjordeneVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Sjølaksefiske i Sykkylven kommune i 2025SSB

Sjøørret
2005: 152006: 42007: 202008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: 172013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: ingen tall2020: ingen tall2021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Sjøørret14 kg0 kgsmå tall
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014. Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på sjøørretenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

VRL oppgir 1983 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 69 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
RamstaddalSmåkraftverk · 1,2 MW · fra 1983 · peltonturbin · Sykkylven Energi ASSlipper vannet ut igjen 4,1 km fra elvas utløp i sjøen. Inntaket ligger i en bekk som er for liten til å være med i elvenettet lengdene måles langs, så hvor mye av strekningen ovenfor som mister vann, er ikke regnet ut.

Magasinene og årsrytmen i elva

Ett reguleringsmagasin tømmes til vassdragetNVE. Det er Årsetvatn (1 mill. m³).

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer fire anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, én dam, ett magasin og ett inntakspunktNVE. Kraftverket er Ramstaddal, som yter 1,2 MW og ble satt i drift i 1983. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Anleggene, ett for ettFire anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

RamstaddalSmåkraftverk · 1,2 MW · fra 1983 · på anadrom strekning · peltonturbin · Sykkylven Energi ASSlipper vannet ut igjen 4,1 km fra elvas utløp i sjøen. Inntaket ligger i en bekk som er for liten til å være med i elvenettet lengdene måles langs, så hvor mye av strekningen ovenfor som mister vann, er ikke regnet ut.

Magasiner

ÅrsetvatnReguleringsmagasin · 0,8 mill. m³ · 4,0 m reguleringshøyde · fra 1981

Dammer

ÅrsetvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1981

Inntakspunkter

RamstaddalMagasininntak · fra 1983

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Ramstaddal
peltonturbin · 1,2 MW
Lav
klasse 1 av 9
i elvpå strekningen
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Ramstadalselva berører tre vannforekomster, til sammen 7 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 3,1 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de tre vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Ramstaddalselva, nedre delSvært dårlig0,04,7
Ramstaddalselv bekkefeltGod1,51,0
Ramstaddalselva, øvre delGod4,21,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Bestand og overvåking1

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Ramstadalselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.