Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Sagpollvassdraget

Nordland · · vassdragsnummer 170.3Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden nåÅpnet i fisketiden for sjøørret og sjørøye.

Tilstand

Moderat
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialModerat
3 kmanadrom strekning
40 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 22 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål40 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
Annen vannbrukModeratRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Munner ut iSNLSagfjorden
Anadrom strekning3 km
Nedbørfelt40 km² · Storvasselva
Hovedløp, kilde til hav17,5 km
Middelvannføring2,0 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 1 kraftverk · 2,0 MW · fra 2015
Anlegg på anadrom strekning2 · 1 kraftverk, 1 inntak
Vandringshindre1
Vassdragsnummer170.3Z
ProduksjonsområdePO9
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Nordland
VannregionNordland og Jan Mayen
VannområdeNord-Salten
VannregionmyndighetNordland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Sagpollvassdraget munner ut i SagfjordenSNL i Hamarøy kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 2,0 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 21. mai til 30. juni, med halve årskullet ute 6. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 40 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 87 % av arealet skog, 6 % myr og 5 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger tre innsjøer over fem hektar; den største er Storvatnet på 2,6 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Sagpollvassdraget

Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra SagpollvassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Sagpollvassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet4,2 %Veterinærinstituttet11,8 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Sagpollvassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 4,2 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 11,8 %. Havforskningsinstituttets tall ligger under 10 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Sagpollvassdraget beregnet å produsere rundt 1 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 50 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 130 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for sjøørret og sjørøye i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juli–17. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1,3 km fra grense elv–sjø ut

    Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske i Vestfjorden/Ofotfjorden

    Kilenot og lakseverp, 15. juli til 4. august. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Sjøørret og sjørøye Fisketid i elva
1.7–17.8
Kilenot, Vestfjorden/Ofotfjorden man. kl. 18–ons. kl. 18
15.7–4.815.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
  • Det er kun tillatt å fiske i Litlvatnet.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Sagpollvassdraget løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter sjøørret og sjørøye.
Fisketid
  • Sjøørret: 01.07–17.08
  • Sjørøye: 01.07–17.08
Særlige bestemmelser for vassdraget
Det er kun tillatt å fiske i Litlvatnet.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Sagpollvassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Sagpollvassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.

Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Sagpollvassdraget (Litlvasselva)» og oppgir den til 1,3 km fra grense elv–sjø.

Rett linje fra nordenden av Klubben og i retning nordøst til vestligste punkt på odde rett sør for Hillingan.

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»

Hamarøy

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Hamarøy. Vedlegget fører Hamarøy under forvaltningsregionen Vestfjorden/Ofotfjorden.

Vestfjorden/OfotfjordenVedlegget oppgir: «Det åpnes for fiske kun i følgende områder: (i) Ofotfjorden innenfor en linje fra Ramnesodden til Korshamn: 15. jul.–4. aug. (man. kl. 18–ons. kl. 18). (ii) Tysfjorden innenfor fergeleie Skarberget–Bognes: 15. jul.–4. aug. (man. kl. 18–ons. kl. 18).»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Sjølaksefiske i Hamarøy kommune i 2025SSB

Laks
2005: 4392006: 4232007: 4972008: ingen tall2009: 2852010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: 1632015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: ingen tall2020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks361 kg0 kg−100 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014. Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. SSB fører serien under navnet «Hamarøy - Hábmer (-2019)». Årstallene i parentes er perioden kommunen fantes med det nummeret. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

VRL oppgir 2015 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 62 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk og ett inntakspunktNVE.

Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
StorvatnetSmåkraftverk · 2,0 MW · fra 2015 · utløp i elv · peltonturbin · Nordlaks Smolt ASSlipper vannet ut igjen 2,9 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
Inntak uten navnKraftverk

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer fem anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, én dam og tre inntakspunkterNVE. Kraftverket er Storvatnet, som yter 2,0 MW og ble satt i drift i 2015. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Anleggene, ett for ettFem anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

StorvatnetSmåkraftverk · 2,0 MW · fra 2015 · utløp i elv · på anadrom strekning · peltonturbin · Nordlaks Smolt ASSlipper vannet ut igjen 2,9 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.

Dammer

Storvatnet kraftverk inntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2015

Inntakspunkter

Inntak uten navnKraftverk · på anadrom strekning
Inntak uten navnMagasininntak
StorvatnetBekkeinntak · fra 2015

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Storvatnet
peltonturbin · 2,0 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elvpå strekningen
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Sagpollvassdraget berører to vannforekomster, til sammen 5 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 3 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de to vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Sagpollelva - Storvasselva anadrom strekningModerat0,04,6
Storvatnet bekkefeltSvært god1,30,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Vannintak for smoltanlegg + vannverk. Delvis tørrlagt vintern 93/94»Fossestryk · laks · 0,5 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Sagpollvassdraget

SagpollvassdragetRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

VarpaLØRSagvatnanvassdragetLØRMuskenelvaLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.