Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Simadalselva (Sima)

Vestland · · vassdragsnummer 050.4Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 15. september · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

Dårlig/Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Største påvirkningerVRL
LakselusStorRømt oppdrettslaksModeratVannkraftreguleringModerat
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Nedbørfelt147 km² · Simavassdraget
Hovedløp, kilde til hav32,0 km
Middelvannføring11 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 2 magasiner, 6 dammer, 6 inntak, ingen kraftverk i vassdraget · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekningIngen innenfor 500 m
Vandringshindre1
VilkårsrevisjonRevidert
Vassdragsnummer050.4Z
ProduksjonsområdePO3
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Vestland
VannregionVestland
VannområdeHardanger
VannregionmyndighetVestland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Simadalselva munner ut i sjøen i Eidfjord kommune, Vestland. Elvenavnet er tydet som «den snorrette elva»SNL. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 11 m³/sNVE.

Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 83 % av arealet skog, 6 % bebygd areal og samferdsel, 6 % jordbruksareal og 5 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 21 innsjøer over fem hektar; den største er Rembesdalsvatnet på 1,3 km², som er regulert som magasinNVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Simadalselva (Sima) i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Simadalselva (Sima) hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Simadalselva (Sima)

Stor effekt
Moderat effekt
Moderat effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 15. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 15. juni–15. september.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1,1 km ut

    Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Hardangerfjorden.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Hardangerfjorden

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks og sjøørret Fisketid i elva
15.6–15.9
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Simadalselva (Sima) løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 15.06–15.09
  • Sjøørret: 15.06–15.09

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Simadalselva (Sima): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Simadalselva (Sima) står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.

Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Simadalselva» og oppgir den til 1,1 km.

Innanfor ei line som på tvers over Simadalsfjorden i nordleg retning frå Kalvanes til Kjeanes (frå 396718 6707681 til 397016 6708086).

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Eidfjord

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Eidfjord. Vedlegget fører Eidfjord under forvaltningsregionen Hardangerfjorden.

HardangerfjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 02006: 82007: 02008: 52009: 102010: 42011: 262012: 52013: 52014: 02015: 612016: 172017: 132018: 32019: 92020: 02021: 02022: 02023: 02024: 52025: 5
5 kg3 fisk20 % gjenutsatt
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks6,3 kg2 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Tre av de fire vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 1981 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
Kildene er ikke enige. Utbyggingen kan ligge utenfor det NVE fører som kraftverk i drift, eller opplysningen kan gjelde et annet vassdrag med samme navn.

Vann som føres ut av vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet357 mill. m³ i et normalår
  • 60 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 40 %Blir i vassdraget

De 215 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.

Sy-Sima og Lang-Sima ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer fjorten anlegg i drift i vassdraget: seks dammer, to magasiner og seks inntakspunkterNVE. Elleve av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Anleggene, ett for ettFjorten anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Magasiner

RembesdalsbekkenOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1980
RembesdalsvatnReguleringsmagasin · 39 mill. m³ · 45 m reguleringshøyde · fra 1980

Dammer

SkreåniDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1980
Rembesdalsbekken hoveddamDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1980
Rembesdalsvatnet HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1980
Rembesdalsvatnet FlomløpDam ved reguleringsmagasin · overløpsdam · fra 1980
SkykkjedalenDam ved bekkeinntak · sperredam · fra 1980
Nordelvi Overf. DamDam i elv · sperredam · fra 1979

Inntakspunkter

Sy-SimaBekkeinntak · fra 1981
Sy-SimaInntakspunkt · fra 1981
Sy-SimaMagasininntak · fra 1981
Sy-SimaInntakspunkt · fra 1981
Lang-SimaVatninntak · fra 1980
Lang-SimaInntakspunkt · fra 1980

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

Sy-SimaVannkraftverk · 620 MW · fra 1981 · utløp i elv og i magasin · peltonturbin · Statkraft Energi ASFører vannet ut av vassdraget, i tunnel. Det meste slippes rett i sjøen.
Lang-SimaVannkraftverk · 500 MW · fra 1980 · utløp i elv og i sjøen · peltonturbin · Statkraft Energi ASFører vannet ut av vassdraget, i tunnel rett ut i sjøen.

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Simadalselva (Sima) og nedbørfeltet ved Onavatn7,3 km · tunnel under vannskillet · hører til Sy-Sima kraftverk
Overføring mellom Simadalselva (Sima) og Eio6,4 km · tunnel under vannskillet · hører til Sy-Sima kraftverk
Overføring mellom Simadalselva (Sima) og Norddøla1,9 km · tunnel under vannskillet · hører til Lang-Sima kraftverk
Overføring mellom Simadalselva (Sima) og Norddøla1,2 km · tunnel under vannskillet · hører til Lang-Sima kraftverk

De 14 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Sima i Simavassdraget (1961–1988) og vanntemperatur ved to stasjoner, lengst ved Vm bru nedre i Simavassdraget (1975–2005)NVE.

Målepunktene, ett for ettSju stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Rembesdalsvatn i Simavassdragetvannstandfra 1994
Vm bru nedre i Simavassdragetvannstand, vanntemperatur1975–2005 · nedlagt
Sima i Simavassdragetvannføring, vannstand1961–1988 · nedlagt
Sima v/Midhus i Simavassdragetvanntemperatur1982–2005 · nedlagt
Rembesdalsvatn i Simavassdragetvannføring, vannstand1964–1972 · nedlagt
Fossavatn i Simavassdragetvannstand1964–1967 · nedlagt
Vm rør i Simavassdragetvannstand1975–1978 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Eidfjord Nord reguleringen

Revidert

Statkraft Energi AS · NVE-status: Revidert konsesjon 20. juni 2025 · sak 201500615

Hva vilkårsrevisjonen ga i Simadalselva (Sima) · vannslipp pålagt her

Til Sima skal det slippes vann fra Rembesdalsvatnet som sikrer 0,3 m³/s gjennom året.

Kilde: Kgl.res. 20. juni 2025NVE

Hva saken ga i alt, vedtatt 20. juni 2025

Anslått krafttap: 9 GWh i året, i anlegg som allerede står.

Les saken hos NVE →

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Simadalselva (Sima) står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2021.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Simavassdraget

Gikk ut 2021

Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2016–2021. Saken berører anadrom fisk.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Simadalselva (Sima)») →

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Simadalselva (Sima) berører fire vannforekomster, til sammen 8 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de fire vannforekomstene i tabellen er tre dårligere enn god, og tre står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her tre av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Sima anadrom strekning SMVFModerat potensial0,04,5
Sima bekkefeltGod0,71,1
Sima oppstrøms anadrom strekning SMVFModerat potensial4,41,6
Skytjefossen SMVFModerat potensial5,40,5
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

LøfallfossenFoss · laks · 3,7 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Simadalselva (Sima)

SimoRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1990–2026. Flest i 2013, med 2 rapporter.
1990200020102020
Gytefisk og gyting1
Miljøforhold i Simadalsfjorden utenfor Statkrafts smolt- og stamfiskanlegg, Eidfjord kommune2004Rapport (Rogalandsforskning : trykt utg.) · Øyvind Tvedten · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Vannkraft og vannføring18
Fiskebiologiske undersøkelser i seks regulerte vassdrag i Hardanger20262025202420232022LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske · Helge Skoglund m.fl. · 5 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Fiskebiologiske undersøkelser i seks regulerte vassdrag i Hardanger - Rapport for perioden 2016-20202021LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske 419 · Helge Skoglund m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger20202019201820172015LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske · Helge Skoglund m.fl. · 5 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger20132012201120102009LFI Uni Miljø · Bjørnar Skår m.fl. · 5 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsområdene til Folgefonnverkene og Sima kraftverk1990Rapport (Norge. Fylkesmannen i Hordaland. Miljøvernavdelinga : trykt utg.) · Jan-Per Madsen · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge

De 19 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

19 rapporter navngir vassdraget. De står i 7 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Simadalselva (Sima) med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

EioLØRGranvinselvaLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.