Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Søa

Trøndelag · vassdragsnummer 119.Z
Registrert bestand av laks

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. juli · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialSvært dårlig
Genetisk integritetSvært dårlig
Moderat
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. Vurderingen for 2025 er usikker.

ca. 230 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
171 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 22 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål171 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–2025100 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–202593 %
Høstbart overskudd 2021–202576 %
Beskatningsrate 20254 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Svært dårlig
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 2 magasiner, 3 dammer, 2 inntak, ingen kraftverk i vassdraget · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekningIngen innenfor 500 m
Vassdragsnummer119.Z
ProduksjonsområdePO6
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Trøndelag
VannregionTrøndelag
VannområdeSøndre Fosen
VannregionmyndighetTrøndelag fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Søa munner ut i sjøen i Heim kommune, TrøndelagKartverket.

Vassdraget er regulert med bortføring av vann, og fisket er redusert fordi vannføringen er lav store deler av sesongen. Ovenfor Rovatnet heter elva Eidselva, nedenfor SøaVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL.

Gytebestandsmålet er 171 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 130 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 99 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 50 kg hunnlaks (2002–2008), av de fem siste 240 kg (2019–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

Den anadrome strekningen i dette vassdraget er ikke kartlagt i Miljødirektoratets åpne datasettMiljødir. Elva står i kartet slik NVEs elvenett fører denNVE, men uten farget strekning: løpet sier hvor elva renner, ikke hvor langt opp fisken går.

Innenfor en kilometer fra utløpet er 70 % av arealet bebygd areal og samferdsel, 18 % skog og 10 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger 116 innsjøer over fem hektar; den største er Rovatnet på 7,7 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
229 kg hunnlaks
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Over 75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 220Død etter gjenutsetting 1Elvefiske 8Sjøfiske –
MåletGytebestandsmål 171 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 112–256 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
0200400600800kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra lystellingen i Eidselva, og regnet med at mellom 20 og 40 % av gytefisken i vassdraget ble sett der. Strekningen er anslått til 45 % av den anadrome strekningen, men hadde i 2024 38 % av all laks som ble observertVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Innslag av rømt fisk

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 4,1 % i 2012VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 24 år med målinger. Den stanser i 2012. Det er ikke registrert prøver etter det.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid for laks 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for laks 1. juni–31. juli, for sjøørret 15. juni–15. august. Tiden står i vedlegg I; Lakseregisteret fører ingen.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

  4. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
1.6–31.7
Sjøørret Fisketid i elva
15.6–15.8
Kvoter og særregler i elva
  • Døgnkvote per fisker: 1 laks. Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Søa løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.06–31.07
  • Sjøørret: 15.06–15.08
Særlige bestemmelser for vassdraget
Døgnkvote per fisker: 1 laks. Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret.

Lakseregisteret fører ingen fisketid for vassdraget på nummeret 119.Z. Tiden over står i vedlegg I til forskriften om fiske i vassdrag, der vassdraget har nummeret 119.1Z.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftForskrift; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Søa gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Vedlegget fører vassdraget som 119.1Z. Vi fører det som 119.Z — samme vassdrag, ulik skrivemåte i de to registrene. Søa står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Trøndelag har 62 slike soner, i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.

Hvorfor det ikke står noen herAlle sonene i forskriften er knyttet til et vassdrag. Søa er ikke ett av dem.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Lakseregisteret fører ingen utløpskommune for Søa. Oppslaget er gjort på Heim, den første kommunen NVE fører for vassdraget. Vedlegget fører Heim i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

NordmørsfjordeneVedlegget fører Heim her som «Vinjefjorden», og oppgir: «Åpnes ikke.»

HemnfjordenVedlegget fører Heim her som «Hemnefjorden innenfor Oterneset», og oppgir: «Åpnes ikke»

Kysten av TrøndelagVedlegget fører Heim her som «unntatt region Hemnefjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

Vedtatt endring, ikke satt i kraftForskrift 20. mai 2024 nr. 1009 navngir forvaltningsregionen Nordmørsfjordene. Ingen ikrafttredelsesdato er satt, og en vedtatt endring uten ikrafttredelse endrer ingenting: det er tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over, som gjelder — også i dag. Hva endringen går ut på, står i forskriften selv. FOR-2024-05-20-1009 på Lovdata →

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

2024

Vi har ikke mottat noen opplysinger om utsetting av fisk i 2024, og lokalkontakt påpeker bare pålegget, men har heller ikke informasjon.

2023

Vi har igjen fått opplyst at det trolig ble satt ut 5000 smolt i 2023.

til 2017

Utsetting av 15 000 smolt årlig i flere år, nå redusert til 5000 per år. Trolig pålegg. Det er ikke gitt informasjon om stamfisk og stamfiske, men 5000 smolt krever ved normalt god klekkeridrift bare noen få hunner. Det er ikke gitt opplysninger om utsettinger i 2010 eller 2011. Det ble slik vi forstår det satt ut 5000 smolt i 2012. Pålegget blir nå revurdert, blant annet fordi det ikke er lokal stamfisk som benyttes. Det ble satt ut 500 laksesmolt i 2013. Det er usikkert om det ble satt ut smolt i 2014. Det ble satt ut 5000 yngel/settefisk i 2015. Vi har ikke fått opplyst at det ble satt ut fisk etter 2015.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Vannforekomsten her er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

Vann som føres ut av vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet386 mill. m³ i et normalår
  • 47 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 53 %Blir i vassdraget

De 180 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.

Ett kraftverk henter vann herfra uten å ligge i vassdraget: Søa (37 MW). Det ligger i et annet nedbørfelt, men er med på å avgjøre hvor mye vann elva her har.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer sju anlegg i drift i vassdraget: tre dammer, to magasiner og to inntakspunkterNVE. Ett av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.

Anleggene, ett for ettSju anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Magasiner

VasslivatnetReguleringsmagasin · 45 mill. m³ · 20 m reguleringshøyde · fra 1967
SøvatnReguleringsmagasin · 23 mill. m³ · 4,8 m reguleringshøyde · fra 1940

Dammer

Eidsfossen InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1920
Vasslivatn DamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1967
SøvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1940

Inntakspunkter

Søa, Ovf. ToråaMagasininntak · fra 1967
Søa, Ovf. ToråaMagasininntak · fra 1967

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

SøaVannkraftverk · 37 MW · fra 1967 · utløp i elv, i magasin og i sjøen · francisturbin · Trønderenergi Kraft AS

Vassdragsvern

Ingen av verneområdene i verneplan for vassdrag dekker stedet der vassdraget munner ut, og vassdraget er ikke ført som eget verneobjektNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

VannforskriftenVann-Nett

Økologisk potensialGodt potensial
MiljømålGodt potensial
Kjemisk tilstandIkke klassifisert
Risiko for ikke å nå måletJa

Vannforekomsten heter Søo (119-107-R) og er registrert som sterkt modifisert. Da er miljømålet etter vannforskriften § 5 godt økologisk potensial, ikke god økologisk tilstand. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning, og koblingen er derfor gjort til den nærmeste elvevannforekomsten ved utløpet, her 50 meter unna.
For et lite vassdrag er det som regel den riktige, siden et lite vassdrag er én vannforekomst, men koblingen er ikke etterprøvd mot noen elvelinje.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Kultivering og utsetting1
Genetisk sporing av kultivert laks i Søavassdraget og Hollaelva2024NINA rapport 2479 · Sten Karlsson m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Søa med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.