Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Åelva (Røsta)

Trøndelag · · vassdragsnummer 116.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. juli · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialSvært dårlig
Genetisk integritetSvært dårlig
Svært dårlig
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden.Vurderigen for 2024 er ikke tillagt full vekt, på grunn av vanskelige telleforhold under lysfiske.

17,2 kmanadrom strekning
ca. 480 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
436 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 27 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål436 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–202571 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–202532 %
Høstbart overskudd 2021–202521 %
Beskatningsrate 20255 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Svært dårlig
Største påvirkningerVRL
LakselusModeratOverbeskatningModeratRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning17,2 km
Nedbørfelt116 km² · Røsta
Hovedløp, kilde til hav30,5 km
Middelvannføring6 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre2
Vassdragsnummer116.Z
ProduksjonsområdePO6
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Trøndelag
VannregionMøre og Romsdal
VannområdeNordre Nordmøre
VannregionmyndighetMøre og Romsdal fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Åelva munner ut i sjøen i Heim kommune, Trøndelag. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 6 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 17,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 3. mai til 12. juni, med halve årskullet ute 20. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 436 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 300 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 94 % av måletVRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 36 kg laks i elva, og 64 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 110 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 61 % av arealet skog, 18 % ferskvann, 15 % jordbruksareal og 5 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger tjue innsjøer over fem hektar; den største er Sengsdalsvatnet på 1,7 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
483 kg hunnlaks
Sannsynlighet for at målet ble nådd
40–75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 460Død etter gjenutsetting 3Elvefiske 20Sjøfiske –
MåletGytebestandsmål 436 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 310–654 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
05001 0001 5002 000kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra lystellingene, som dekket 45 % av den lakseførende strekningen, og regnet med at mellom 40 og 60 % av gytefisken i vassdraget ble settVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Åelva (Røsta) i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Åelva (Røsta) hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Åelva (Røsta)

Moderat effekt
Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra ÅelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Åelva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet28,9 %Veterinærinstituttet15,7 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Åelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 28,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 15,7 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Åelva beregnet å produsere rundt 15 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 400 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 4 400 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseSvært dårligStore genetiske endringer påvist
Innkrysning, siste samleprøve13,6 %2017 · 39 fisk · p < 0,05
Høyeste enkeltprøve i generasjonen13,6 %2017 · 39 fisk · p < 0,05
Prøver i alt2til og med 2017
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 4,1 % i 2011VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 23 år med målinger. Den stanser i 2011. Det er ikke registrert prøver etter det.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisket per sesong, 2017–2025SSB
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20190
20211
20230
20250

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid for laks 15. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for laks 15. juni–31. juli, for sjøørret 15. juni–15. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1 km ut

    Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
15.6–31.7
Sjøørret Fisketid i elva
15.6–15.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
1 sjøørretper fisker per døgn
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Åelva (Røsta) løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 15.06–31.07
  • Sjøørret: 15.06–15.08
Kvoter
  • Døgnkvote per fisker: 1 laks
  • Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Åelva (Røsta): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Åelva (Røsta) står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.

Statsforvalteren i Trøndelag har fastsatt sonen i § 5 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098. Forskriften fører sonen under navnene «Åelva», «Røsta» og «Belsvikelva» og oppgir den til 1 km.

Innenfor en rett linje mellom nes i utkanten av Kobbsteinbukta via sørøstlig punkt på Belsvikholmen over til punkt nedenfor Øverlia.

Fellessone for to vassdrag

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Avgrensningen nevner tre steder, men forskriften oppgir koordinater for bare to av dem: punkt 3 er punkt 2 gjentatt. Kartet tegner linjen mellom de to punktene.

Heim

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Heim. Vedlegget fører Heim i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

NordmørsfjordeneVedlegget fører Heim her som «Vinjefjorden», og oppgir: «Åpnes ikke.»

HemnfjordenVedlegget fører Heim her som «Hemnefjorden innenfor Oterneset», og oppgir: «Åpnes ikke»

Kysten av TrøndelagVedlegget fører Heim her som «unntatt region Hemnefjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

Vedtatt endring, ikke satt i kraftForskrift 20. mai 2024 nr. 1009 navngir forvaltningsregionen Nordmørsfjordene. Ingen ikrafttredelsesdato er satt, og en vedtatt endring uten ikrafttredelse endrer ingenting: det er tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over, som gjelder — også i dag. Hva endringen går ut på, står i forskriften selv. FOR-2024-05-20-1009 på Lovdata →

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 2522006: 2052007: 1272008: 1572009: 742010: 02011: 1282012: 262013: 1612014: 372015: 2662016: 2232017: 3592018: 2502019: 2632020: 1142021: 612022: 2502023: 1182024: 432025: 100
100 kg45 fisk64 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 12022: 02023: 02024: 02025: 0
0 fiskingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks117 kg114 kg−2 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Heim kommune i 2025SSB

Laks
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 2 3492021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Det har etter det vi har fått opplyst ikke vært drevet kultivering.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Åelva (Røsta) berører åtte vannforekomster, til sammen 23 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 17,2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de åtte vannforekomstene i tabellen er seks dårligere enn god, og fem står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Røsta - ÅelvaSvært dårlig0,05,0
KvernhusdalsbekkenModerat0,41,6
SvanemselvaSvært dårlig1,12,2
Liaelva - Røsta - Åelva bekkefeltModerat3,84,2
Elv Sengsdalsvatnet - SvanemsvatnetGod4,50,8
LiaelvaSvært dårlig6,54,5
Langvatnet - Sengsdalsvatnet bekkefeltGod6,83,7
SingsdalselvaModerat7,30,6
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

SagfossenFoss · laks · 1,2 km fra utløpet
Stopp for oppgangsfiskFoss · laks · 4,2 km fra utløpet

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

Rettighetshavere i Åelva (Røsta)

Åelva (Hemne)Registrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Bestand og overvåking1
Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 20212023NINA rapport 2273 · Bjørn Mejdell Larsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Åelva (Røsta) med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

TannvikelvaLØRHollaelvaLØRHagaelvaLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.