Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Tovdalselva

Agder · · vassdragsnummer 020.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

Moderat
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialModerat
Genetisk integritetSvært god/god

Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det gytebestandsmål og høstingspotensial som setter den: den står moderat, mens genetisk integritet står svært god/godKvalitetsnormen.

God
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet.

52,9 kmanadrom strekning
ca. 8 100 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
3 721 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 31 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål3 721 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–2025100 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–2025100 %
Høstbart overskudd 2021–202583 %
Beskatningsrate 20251 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseStor
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Svært god/god
Største påvirkningerVRL
ForsuringLitenVannkraftreguleringLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Munner ut iSNLTopdalsfjorden ved Kristiansand
UtspringSNLBærevatn
Anadrom strekning52,9 km
Nedbørfelt1 869 km² · Tovdalsvassdraget
Hovedløp, kilde til hav150,0 km
Middelvannføring73 m³/s
Vernet vassdragTovdalsvassdraget · Utvidelse/supplering
Utbygd for vannkraftJa · 12 kraftverk · 53 MW · fra 1961
Anlegg på anadrom strekning3 · 2 kraftverk, 1 dam
Vandringshindre5
VilkårsrevisjonBehandles hos NVE
Vassdragsnummer020.Z
ProduksjonsområdePO1
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Agder
VannregionAgder
VannområdeTovdal
VannregionmyndighetAgder fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Tovdalselva kommer fra BærevatnSNL og munner ut i Topdalsfjorden i Kristiansand kommune, Agder. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Birkenes kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 73 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 52,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksen går opp Boenfossen både gjennom fisketrappa og i selve fossen. I 2017 meldte Fylkesmannen at laks gikk forbi Herefossfjorden, der den anadrome strekningen da sluttet, og inn i Gauslåfjorden etter endringer i fossen. Det var fanget laks og sett yngel derVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 27. april til 6. juni, med halve årskullet ute 14. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.

Den opprinnelige laksebestanden døde ut av forsuring. Vassdraget er ett av de 24 laksevassdragene staten kalker mot forsuringMiljødir. Hva forsuringen gjorde med bestandene, og hva kalkingen holder oppe, står på .

Gytebestandsmålet er 3 721 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 4 200 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 720 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 7 000 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

I 2025 ble det fisket og avlivet 128 kg laks i elva, og 222 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 700 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 63 % av arealet skog, 17 % ferskvann, 12 % jordbruksareal og 7 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 305 innsjøer over fem hektar; den største er Storefjord på 6,9 km²NVE.

Vassdraget er med i Historien om laksen og laksefisket i Norge, i nedslaget «Sørlandselvene mister laksen» (Rundt 1970).

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
8 080 kg hunnlaks
Måloppnåelse
100 % (taket)
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Over 75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 8 000Død etter gjenutsetting 10Elvefiske 70Sjøfiske –
MåletGytebestandsmål 3 721 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 2 791–5 582 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
05 00010 00015 000kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra laksen som ble talt i trappa, og regnet med at mellom 30 og 50 % av laksen som gikk opp, gikk gjennom trappa. Tellingen i fossen var ikke klar da vurderingen ble gjortVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Påvirkning på laksen i Tovdalselva

Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra TovdalselvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Tovdalselva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet0,0 %Veterinærinstituttet0,9 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Tovdalselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,9 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Tovdalselva beregnet å produsere rundt 162 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 1 500 smolt etter Veterinærinstituttets anslag, mens Havforskningsinstituttets modell ikke gir noe tapNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseSvært god/godIngen genetiske endringer observert
Innkrysning, siste samleprøve0,7 %2015–19 · 39 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt7til og med 2019
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 26 år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Alt fiske er forbudt i fredningssonen, med unntakene i § 1.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Agderkysten

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks og sjøørret Fisketid i elva
1.6–31.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
5 laksper fisker per sesong
2 sjøørretper fisker per døgn
  • Det er ikke lov å avlive laks større enn 65 cm
  • Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Tovdalselva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.06–31.08
  • Sjøørret: 01.06–31.08
Kvoter
  • Døgnkvote per fisker: 1 laks
  • Sesongkvote per fisker: 5 laks
  • Det er ikke lov å avlive laks større enn 65 cm
  • Døgnkvote per fisker: 2 sjøørret
Særlige bestemmelser for vassdraget
Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Tovdalselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Tovdalselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske er forbudt i fredningssonen, med unntakene i § 1 i forskrift 13. februar 2004 nr. 387.

Fylkesmannen i Vest-Agder har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 13. februar 2004 nr. 387 om fredningssoner ved utløpet av vassdrag med laks eller sjøaure, Vest-Agder. Forskriften fører sonen under navnet «Tovdalselva».

Koordinatene er oppgitt med 10 meters oppløsning

Kristiansand

Forskrift 13. februar 2004 nr. 387 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Kristiansand. Vedlegget fører kommunene i Agder under forvaltningsregionen Agderkysten.

AgderkystenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Agder, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 1 0972006: 1 6512007: 1 0782008: 1 4482009: 1 5832010: 1 2312011: 2 9372012: 1 9052013: 1 5432014: 1 2272015: 1 7272016: 1 8782017: 1 9012018: 2672019: 2 7732020: 1 8812021: 6772022: 2802023: 1 5552024: 6422025: 350
350 kg131 fisk63 % gjenutsatt
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks1 570 kg701 kg−55 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Kristiansand kommune i 2025SSB

Laks
2005: 1 5772006: 2 1872007: 1 3872008: 1 0742009: 9752010: 4882011: 1 6482012: 1 3252013: 4932014: 8532015: 1 4372016: 1 3112017: 8632018: 2 2622019: 1 1382020: 4 1092021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 02020: 182021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks1 201 kg0 kg−100 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Det ble satt ut øyerogn (183 500 i 2009, 176 000 i 2010 og 174 000 i 2011) som del av reetableringen. Rogna var fra Storelvastammen og kommer fra stamfisk på Finså klekkeri. I 2012 ble det satt ut 128 000 øyerogn, og kultiveringen ble deretter avsluttet.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Tre av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 2021 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 2 315 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Tre anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: to kraftverk og én damNVE.

Til sammen ligger 0,2 km av den anadrome strekningen — under 1 % av 63,1 km — mellom et inntak og et utslipp, 0,1 km av dem i innsjøMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 52,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Anleggene på strekningen, ett for ettTre anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Boen FossSmåkraftverk · 3,6 MW · fra 2021 · Boen Foss ASSlipper vannet ut igjen 7,2 km fra elvas utløp i sjøen. Inntaket ligger i en bekk som er for liten til å være med i elvenettet lengdene måles langs, så hvor mye av strekningen ovenfor som mister vann, er ikke regnet ut.
HanefossVannkraftverk · 22 MW · fra 1961 · utløp i elv · francisturbin · Å Energi Vannkraft ASSlipper vannet ut igjen 46,0 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,2 km av den anadrome strekningen med mindre vann.
Boenfossen InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2020

Magasinene og årsrytmen i elva

Seks reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Eptevatn (44 mill. m³), Høvringen (22 mill. m³) og Hanefossmagasinet (12 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller sju magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,2 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 46 anlegg i drift i vassdraget: tolv kraftverk, fjorten dammer, sju magasiner og tretten inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 53 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1961. De største er Hanefoss (22 MW), Flateland (9,9 MW) og Vassfossen (5,5 MW). Ti av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Ni av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Flatelandsåna, Vatndalselva, Rettåna, Uldalsåna og KvernånaNVE. Tre står i hovedløpet selv.

Fem av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Anleggene, ett for ett46 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

Boen FossSmåkraftverk · 3,6 MW · fra 2021 · på anadrom strekning · Boen Foss ASSlipper vannet ut igjen 7,2 km fra elvas utløp i sjøen. Inntaket ligger i en bekk som er for liten til å være med i elvenettet lengdene måles langs, så hvor mye av strekningen ovenfor som mister vann, er ikke regnet ut.
HanefossVannkraftverk · 22 MW · fra 1961 · utløp i elv · på anadrom strekning · francisturbin · Å Energi Vannkraft ASSlipper vannet ut igjen 46,0 km fra elvas utløp i sjøen. Mellom inntaket og utslippet ligger 0,2 km av den anadrome strekningen med mindre vann.
MoneMikrokraftverk · 50 kW · fra 2006 · kaplanturbin
SkjersfossaneSmåkraftverk · 2,1 MW · fra 2026 · utløp i elv · Cadre Elvekraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
BrufossenSmåkraftverk · 2,3 MW · fra 2026 · utløp i elv · Cadre Elvekraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
HundtjønnsbekkenMikrokraftverk · 12 kW · fra 2000
SkripelandsfossenSmåkraftverk · 2,6 MW · fra 2014 · utløp i magasin, Samkom · kaplanturbin · Cadre Elvekraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
FlatelandSmåkraftverk · 9,9 MW · fra 2024 · utløp i elv og i innsjø · Vegusdal Kraftverk ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
BrufjellMikrokraftverk · 75 kW · fra 2004 · Brufjell Energi Og Eiendom AS
VassfossenSmåkraftverk · 5,5 MW · fra 2008 · utløp i elv · francisturbin · Risdal Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
LislevatnSmåkraftverk · 4,2 MW · fra 2015 · utløp i elv · francisturbin · Å Energi Vannkraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
NasvatnMinikraftverk · 990 kW · fra 2008 · peltonturbin · Nasvatn Kraftverk AS

Magasiner

HanefossmagasinetReguleringsmagasin · 12 mill. m³ · 8,0 m reguleringshøyde · fra 1960
LjosevatnReguleringsmagasin · 4,8 mill. m³ · 2,5 m reguleringshøyde · fra 1960
KjetevatnetReguleringsmagasin · 1,3 mill. m³ · 2,0 m reguleringshøyde · fra 2024
EptevatnReguleringsmagasin · 44 mill. m³ · 21 m reguleringshøyde · fra 1971
VikstølvatnReguleringsmagasin · 8,4 mill. m³ · 16 m reguleringshøyde · fra 2015
HøvringenReguleringsmagasin · 22 mill. m³ · 8,0 m reguleringshøyde · fra 1960
NasvatnOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 2008

Dammer

Boenfossen InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2020 · på anadrom strekning
HanefossDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1960
Skripelandsfossen InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2014
KolstraumfjordenDam ved oppdemt eller senket innsjø · overløpsdam · fra 1961
LjosevatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1960
Ljosevatn OverløpsdamDam ved reguleringsmagasin · overløpsdam
Kjetevatn DamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 2024
Eptevatn HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1971
Eptevatn OverløpsdamDam ved reguleringsmagasin · overløpsdam · fra 1971
Flateland InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2024
Høvringsvatn Dam 1Dam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1960
Høvringsvatn Dam 2Dam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1960
Høvringsvatn Dam 3Dam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1960
NasvatnDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2008

Inntakspunkter

MoneBekkeinntak · fra 2006
Hanefossen IIMagasininntak · fra 1961
Inntak uten navnBekkeinntak · fra 2026
Inntak uten navnBekkeinntak · fra 2026
HundtjønnsbekkenInntakspunkt · fra 2000
SkripelandsfossenMagasininntak · fra 2014
Inntak uten navnMagasininntak
FlatelandBekkeinntak · fra 2024
VassfossenVatninntak · fra 2008
FlatelandBekkeinntak · fra 2024
FlatelandBekkeinntak · fra 2024
LislevatnMagasininntak · fra 2015
NasvatnInntakspunkt · fra 2008

De 46 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved sju stasjoner og vanntemperatur ved ti stasjonerNVE. Lengst tilbake går Flakksvann i Tovdalsvassdraget, som har begge deler fra 1899.

Målepunktene, ett for ett37 stasjoner, elleve aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Flakksvann i Tovdalsvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1899
Austenå i Tovdalsvassdragetvannføring, vannstandfra 1924
Høvringen i Flatelandsånavannstandfra 1961
Ljosevatn i Engelsånavannstandfra 1961
Koldstrømmen i Uldalsånavannstandfra 1963
Eptevatn i Vatndalselvavannstandfra 1972
Tveitdalen i Tovdalsvassdragetvannføring, vannstandfra 1972
Tovdalselva ovf. Flaksvatnet i Tovdalsvassdragetvanntemperaturfra 1986
Vikstølvatn i Flatelandsånavannføring, vannstand1923–1960
Ljosevatn ndf. i Engelsånavannstandfra 2002
Hanefoss i Uldalsånavannstand–
Ogge i Rettånavannføring, vannstand1950–1993 · nedlagt
Herefossfjord i Tovdalsvassdragetvannstand1956–1997 · nedlagt
Vikstølvatn ndf. i Flatelandsånavannføring, vannstand1962–1996 · nedlagt
Hanefossen kraftstasjon i Tovdalsvassdragetvanntemperatur1975–1993 · nedlagt
Skjeggedalsåni ndf. Kjellhombekken i Uldalsånavanntemperatur1978–1989 · nedlagt
Skjeggedalsåni ndf. Verevatnet i Uldalsånavanntemperatur1978–1989 · nedlagt
Retterstøl i Uldalsånavannstand1950–1958 · nedlagt
Tovdalselva ovf. Herefossfjorden i Tovdalsvassdragetvanntemperatur1985–1993 · nedlagt
Skreros i Skrerosånavannføring, vannstand1991–1997 · nedlagt
Tveitvatn i Tovdalsvassdragetvannstand1983–1989 · nedlagt
Tovdalselva ndf. Tveitvatnet i Tovdalsvassdragetvanntemperatur1989–1993 · nedlagt
Tovdalselva ndf. Gauslåfjorden i Tovdalsvassdragetvanntemperatur1978–1980 · nedlagt
Vindfetåna ndf. Eptevatn i Vatndalselvavanntemperatur2008–2009 · nedlagt
Vm Baas i Tovdalsvassdragetvannstand1981–1982 · nedlagt
Vm Drangsholt Tovd. i Tovdalsvassdragetvannstand1981–1982 · nedlagt
Vm Pramsnes i Tovdalsvassdragetvannstand1981–1982 · nedlagt
Vm Rugsland i Tovdalsvassdragetvannstand1981–1982 · nedlagt
Vm kanal Dr.holt i Tovdalsvassdragetvannstand1981–1982 · nedlagt
Baas kalkanlegg i Tovdalsvassdragetvannstand1996 · nedlagt
Eptevatn ndf. i Uldalsånavannstandnedlagt
Hovlandsåna kalkanlegg i Flatelandsånavannstand1996 · nedlagt
Skjeggedal kalkanlegg i Uldalsånavannstand1996 · nedlagt
Søre Herefoss kalkanl. i Tovdalsvassdragetvannstand1996 · nedlagt
Uldalsåna ovf. Herefossfjorden i Uldalsånavanntemperatur1958 · nedlagt
Vatnedalsåna kalkanlegg i Vatndalselvavannstand1996 · nedlagt
Vm Svennes i Tovdalsvassdragetvannstand1982 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 37 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

TovdalsvassdragetUtvidelse/supplering · 1 115 km² · dekker 100 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Tovdalsvassdraget er ført på vassdragets eget nummer, 020.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Uldalsvassdraget

Behandles hos NVE

Agder Energi Produksjon AS · NVE-status: Revisjonsdokument 15. september 2023 · sak 200702306

I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Under behandling», uten miljømål og fristNVE.

Revisjonsdokument for Uldalsvassdraget har vært på høring og det planlegges for befaring den 18.6.2024 Revisjonsdokumentet, innkomne uttalelser og regulantens merknader til disse finnes til høyre på siden.

Les saken hos NVE →

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Seks av tolv kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Mone (600 m).

Kraftverkene, ett for ettSeks vurderte verk, 1 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Mone
kaplanturbin · 50 kW · bekkeinntak
Høyi elv600 m
Hanefoss
francisturbin · 22 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elvpå strekningen
Skripelandsfossen
kaplanturbin · 2,6 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i innsjø, magasin eller sjø7,3 km
fra kraftverkets utløp
Vassfossen
francisturbin · 5,5 MW
Moderat
klasse 3 av 9
i elv21 km
fra kraftverkets utløp
Lislevatn
francisturbin · 4,2 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elv26 km
fra kraftverkets utløp
Nasvatn
peltonturbin · 990 kW
Lav
klasse 1 av 9
i elv37 km
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Tovdalselva berører femten vannforekomster, til sammen 56 km kartlagt elvVann-Nett. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er åtte dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her tre av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Topdalselva SMVFModerat potensial0,019,9
Topdalselva, bekkefeltModerat1,39,2
Vesbekken ovenfor anadromt vandringshinderModerat1,80,8
DalebekkenModerat2,60,6
PrestebekkenModerat4,70,9
Elv fra StemtjønnSvært god9,40,4
BjorhusbekkenGod16,51,9
DikeelvaGod20,70,7
Tovdalselva (Herefossfjorden - Flakksvatn) SMVFGodt potensial20,815,0
Tovdalselva Herefossfjorden - Flakksvatn bekkefeltModerat21,62,2
Herefossfjorden bekkefeltModerat37,63,0
Hanefossen, regulert SMVFModerat potensial46,00,5
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

ØsterbekkFoss · laks · 2,1 km fra utløpet
Kverndalsbekken, nærmest et trinnAnnet · laks · 3,0 km fra utløpet
PrestebekkenFoss · laks · 3,2 km fra utløpet
«Sannerdalsbekken, der bekken går inn i en trang dal»Annet · laks · 4,3 km fra utløpet
Bjorhusbekken, juvAnnet · laks · 5,8 km fra utløpet

Tre av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om de er naturlige eller menneskeskapte, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Rettighetshavere i Tovdalselva

TovdalselvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1976–2023. Flest i 2000, med 3 rapporter.
19801990200020102020
Bestand og overvåking5
Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet. Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske2021NINA rapport 1939 · Gunnbjørn Bremset m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Hvem bor i Tovdalselva? : om laks, sjøaure og andre innbyggere i Tovdalsvassdraget : elevhefte2002Birkenes kommune · Anne Mette R. Hope m.fl. · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge
Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del IV. En vurdering av den lakseførende del av Tovdalselva1984Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Svein Jacob Saltveit · Nasjonalbiblioteket
Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del III, Status for fisk i innsjøer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur1981Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Svein Jakob Saltveit · Nasjonalbiblioteket
Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del II. Gauslåfjorden, Herefossfjorden, Ogge og Flaksvatn1977Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Svein Jacob Saltveit · Nasjonalbiblioteket
Smolt og vandring2
Utprøving av fangstfelle for laksesmolt i Tovdalselva2013NIVA-rapport 6586 · T. Haraldstad m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Kalking og vannkjemi34
Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Tovdalsvassdraget20222021202020192018201420132012200920072006200520042003200220012000–20012000NIVA-rapport · Rolf Høgberget m.fl. · 18 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv · Nasjonalbiblioteket
Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 1 - sidebekker2017LFI Uni Miljø 298 · Gunnar Bekke Lehmann m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Kalkingsplan for Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget2016NIVA-rapport 7067 · Rolf Høgberget · Nasjonalt vitenarkiv
Sammenhengen mellom labilt aluminium og pH i kalkede laksevassdrag2015NIVA-rapport 6872 · Atle Hindar m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Forsuringstilstanden i Monebekken. Vurdering av kontinuerlige pHdata og vannprøver i forhold til giftighet og kalkingsbehov for fisk2014NIVA-rapport 6619 · Rolf Høgberget · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom fisk2010DN-notat · Svein Jakob Saltveit m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2006–2008. Tovdalsvassdraget. 3 Fisk200920082007DN-notat · Svein Jakob Saltveit m.fl. · 3 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv
Optimalisering av kalkingsstrategien i Tovdalsvassdraget2000NIVA-rapport 4239 · A. Hindar m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Kalkingsplan for Tovdalsvassdraget1991NIVA-rapport 2653 · A. Hindar · Nasjonalt vitenarkiv
Kultivering og utsetting1

De 42 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

42 rapporter navngir vassdraget. De står i 23 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Tovdalselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

OtraLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.