Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Årdalselva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 20. mai til 31. august.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står moderat, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: Nedskrevet en klasse pga. kultiveringVRL
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. Andelen utsatt smolt er lav i skjellmaterialet.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 30 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Årdalselva munner ut i sjøen i Hjelmeland kommune, Rogaland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 44 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 21,7 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 23. april til 2. juni, med halve årskullet ute 10. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 892 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 200 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 2 100 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 2 500 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 555 kg laks i elva, og 360 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 600 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 42 % av arealet skog, 31 % ferskvann, 21 % jordbruksareal og 4 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 145 innsjøer over fem hektar; den største er Lyngsvatnet på 13 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 2 750 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 80 og 95 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Årdalselva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Årdalselva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra ÅrdalselvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Årdalselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 27,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 19,8 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Årdalselva beregnet å produsere rundt 32 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 6 400 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 8 900 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 3 | |
| 2023 | 0 | |
| 2025 | 1 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 20. mai–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Ryfylkefjordene.
- FjordenStengt nåSjølaksefiske i Indre Rogaland
- i mai, 2 laks i resten av sesongen.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, ÅrdalselvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, RogalandForskrift 29. april 2004 nr. 694 · Fylkesmannen i Rogaland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Indre Rogaland · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Årdalselva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks.
- Døgnkvote per fisker: 1 laks
- i mai, 2 laks i resten av sesongen.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Årdalselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Årdalselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.
Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Årdalselva».
Innanfor ei line tvers over fjorden frå Liarneset på nordsida til Kjeatoneset på sørsida.
Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →Sjølaksefiske
Utenom fisketiden nåSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Hjelmeland. Vedlegget fører Hjelmeland under forvaltningsregionen Indre Rogaland.
Indre RogalandVedlegget oppgir: «15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Vindafjordsystemet (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke.»
Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 2 479 kg | 1 611 kg | −35 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 2029 ble det tatt ut 9 hunner og 9 hanner i stamfiske. To av fiskene ble forkastet etter gentest. Det ble satt ut 12 000 sommerforet (trolig) 0+, 2055 ensomrig settefisk og 9239 ettårige smolt. VRL skriver 2029 i teksten og fører raden under 2025.
I 2024 ble det tatt ut 10 hunner og 11 hanner. En hann ble forkastet etter gentest. Det ble satt ut 35 000 øyerogn, 4076 ensomrig settefisk og 12 389 ettårige smolt.
I 2023 ble det tatt ut 10 hunner og 12 hanner. En hunn ble forkastet etter gentest. Det ble satt ut 31 200 øyerogn, 6400 ensomrig settefisk og 13 238 ettårige smolt.
I 2022 ble det tatt ut 8 hunner og 14 hanner. To hanner ble forkastet etter gentest. Det ble satt ut 21 100 øyerogn, 3543 ensomrig settefisk og 11 781 ettårige smolt.
I 2021 ble det tatt ut 23 stamfisk, 12 hunner og 11 hanner. Det ble satt ut 20 700 øyerogn, 1850 ensomrig settefisk og 13 516 ettårige smolt.
I 2020 ble det tatt ut 25 stamfisk, og 9 hunner og 13 hanner ble strøket. Det ble satt ut 59 600 øyerogn, 7456 ensomrig settefisk og 15 482 ettårige smolt. Det ble gjennomført restaureringstiltak i en sjøøretbekk.
I 2019 ble det tatt ut 25 stamfisk, og 12 hunner og 13 hanner ble strøket. Det ble satt ut 75 200 øyerogn, 4871 ensomrig settefisk og 10 081 ettårige smolt. Det ble gjennomført restaureringstiltak i en sjøøretbekk.
I 2018 ble det fanget 38 stamfisk, 7 fisk ble avlivet på grunn av prøvetaking/skade, en ble avvist etter opphavskontroll og 16 hunner og 14 hanner ble strøket. Det ble satt ut 58 600 øyerogn, 11 583 ensomrig settefisk og 17 941 ettårige smolt. Det ble gjennomført restaureringstiltak i en bekk og på to terskler.
I 2017 ble 40 stamfisk ble fanget med lys og hov. En stamfisk ble forkastet etter opphavskontroll og 35 ble strøket (18 hunner og 17 hanner). Det ble satt ut 79 360 øyerogn, 3200 ensomrig settefisk og 20 636 ettårig smolt.
Det har vært et utsettingspålegg på 11 500 smolt siden 1993 (strekt regulert vassdrag), men det har vært satt ut laks av ulike stadier siden 1954 (opp mot 150 000 uforet yngel årlig). Fra 1996 har det vært satt ut mellom 14 899 og 20 510 smolt. Når produksjonen blir større enn kapasiteten i smoltanlegget settes det også ut noe startforet yngel. Det har årlig vært tatt ut 10 (3-6) store gytehunner i et eget stamfiske. Det ble tatt ut 9 hunner i stamfiske i 2010. Samme år ble det satt ut 12 770 smolt, 6450 ikke smoltifisert settefisk fra samme gruppe, 11 800 startfora yngel i Øvre Tysdalsvatn og 55 000 rogn. I 2011 ble det tatt ut 18 stamfisk av hvert kjønn i eget stamfiske, og satt ut 32 000 rogn. I 2012 ble det tatt ut 32 hunner og 36 hanner i eget stamfiske, og satt ut 70 000 øyerogn og 10 351 smolt. I 2012 ble det tatt ut 20 hunner og 18 hanner stamfiske, og satt ut 82 000 øyerogn, 2362 settefisk og 5362 smolt. I 2014 ble det tatt ut 16 hunner og 16 hanner stamfiske, og satt ut 54 000 øyerogn og 6000 smolt. I 2015 ble det tatt ut 23 hunner og 22 hanner stamfiske. En hunn og tre hanner ble gjenutsatt. Fire hunner og 4 hanner ble identifisert som oppdrettslaks og en hunnfisk som trolig oppdrett-vill hybrid – slik at ni fisk ble forkastet i opphavskontrollen. Det ble satt ut 57 470 øyerogn og 18 597 smolt (mai/juni 2015). I 2016 ble det tatt ut 18 hunner og 15 hanner i stamfiske, og det ble satt ut 70 000 øyerogn, 540 parr og 10 064 smolt.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Tre av de sju vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1986 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut vann som føres ut av vassdraget, magasinering av vann, mindre elvebunn under vann (redusert vanndekt areal), endret vannføring gjennom året og endret vanntemperatur som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet miljøfaglig vurdering med vekt på fraføring av vann, har smoltproduksjonen i Årdalselva trolig blitt redusert med 15–25 % etter regulering.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til stor effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til liten effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres ut av vassdraget
- 35 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til sjøen eller et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 65 %Blir i vassdraget
De 488 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel: 229 mill. m³ rett i sjøen, 180 til Førreelva og 79 til Suldalslågen. Det som går til andre vassdrag, når sjøen derfra.
Lysebotn II, Stølsdal og Saurdal ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Fire anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: tre kraftverk og ett inntakspunktNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettFire anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Bare Nilsebuvatn (40 mill. m³) har oppgitt volum i NVEs register. Anleggslisten lenger nede teller tolv magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 60 anlegg i drift i vassdraget: fem kraftverk, 21 dammer, tolv magasiner og 22 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 26 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1990. De største er Breiava (15 MW), Ullestad (5,4 MW) og Tverråna (3,3 MW). 24 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Fire av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Ullestadåna og TussoNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.
To av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ett60 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 60 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved seks stasjoner, lengst ved Tveid i Årdalselva (1896–1999) og vanntemperatur ved fem stasjoner, lengst ved Nes i Årdalselva (1904–2002)NVE.
Målepunktene, ett for ettElleve stasjoner, sju aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Årdalselva v/Soppeland i Årdalselva | vanntemperatur | fra 1988 |
| Bjørndalsvatn i Bjørndalselva | vannstand | fra 1994 |
| Breiavatn i Årdalselva | vannstand | fra 1994 |
| Nilsebuvatn i Årdalselva | vannstand | fra 1994 |
| Kalltveit i Årdal i Årdalselva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1995 |
| Leirberget i Årdal i Årdalselva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1997 |
| Lyngsvatn i Lyngsåna | vannføring, vannstand | 1914–1920 |
| Tveid i Årdalselva | vannføring, vannstand | 1896–1999 · nedlagt |
| Nes i Årdalselva | vannstand, vanntemperatur | 1904–2002 · nedlagt |
| Bergland bru ovf. i Tusso | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 1966–2000 · nedlagt |
| Bergeland bru i Tusso | vannføring, vannstand | 1960–1966 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 11 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
To saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Årdals-Lysevassdraget
RevidertLyse Kraft · NVE-status: Revidert konsesjon 17. april 2015 · sak 200709715,199504590,200103034
Hva vilkårsrevisjonen ga i Årdalselva · vannslipp pålagt her
Minstevannføring i Storåna ble fastsatt til 2 m³/s i sommerperioden 15. mai–14. oktober og 1,5 m³/s resten av året, målt ved Kaltveit og sluppet fra Breiavad. Fylkesmannen, Miljødirektoratet, kommunen, NJFF Rogaland og elveeierlaget hadde bedt om 4 og 1,5 m³/s målt ved Nes, som tilsvarer 6 og 2,25 ved Kaltveit; departementet la seg lavere etter en avveining mot krafttapet, men utvidet til gjengjeld sommerperioden.
Ulla - Førre reguleringen
Behandles hos NVEStatkraft SF · NVE-status: Revisjonsdokument 5. august 2021 · sak 201802490
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Under behandling», med miljømål og frist 2033NVE.
Revisjonsdokument for Ulla-Førrereguleringa har vært på høyring. Innkomne høyringsfråsegn så langt er å finne til høgre på denne sida. Fråsegn vil bli lagt ut fortløpande. Revisjonsdokumentet og fråsegna vil utgjere ein viktig del av grunnlaget for å fastsette reviderte vilkår. …
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
Én sak om Årdalselva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2017.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Årdalsvassdraget i Rogaland - undersøkelser og tiltak 2011- 2017
Gikk ut 2017Frivillig undersøkelse hos regulanten Lyse Produksjon as med Miljødirektoratet som ansvarlig myndighet, 2011–2017. Saken berører anadrom fisk.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Årdalselva») →Gassovermetning
Fire av fem kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. To av dem står i høyeste kategori, og ett har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Trodla-Tysdal (på strekningen).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Trodla-Tysdal francisturbin · 15 kW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Breiava francisturbin · 15 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 3,5 km fra kraftverkets utløp |
| Ullestad peltonturbin · 5,4 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
| Tverråna peltonturbin · 3,3 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Årdalselva berører sju vannforekomster, til sammen 20 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de sju vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og tre står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her tre av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Storåna nedre | God | 0,0 | 11,7 |
| Storåna bekkefelt | God | 2,8 | 2,4 |
| Bjørg SMVF | Godt potensial | 6,5 | 1,4 |
| Ullestadåna nedstrøms utløp Tverråna - Ullestad kraftverk | God | 7,1 | 0,8 |
| Øvre Tysdalsvatnet bekkefelt | God | 9,1 | 1,9 |
| Storåna øvre SMVF | Godt potensial | 13,3 | 0,5 |
| Tusso SMVF | Moderat potensial | 20,1 | 1,6 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
Rettighetshavere i Årdalselva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Gytefisk og gyting3
Vannkraft og vannføring1
Kalking og vannkjemi1
Habitat og tiltak5
De 11 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
11 rapporter navngir vassdraget. De står i 8 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.