Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Bogna
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. juli · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Måloppnåelsen var bedre i 2025 enn i de to foregåene årene. Det er usikkerhet om beskatningsnivå i dette vassdraget.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Bogna munner ut i sjøen i Namsos kommune, Trøndelag. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 21 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden NamsfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 24,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 12. mai til 21. juni, med halve årskullet ute 28. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 870 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 400 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 88 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 150 kg hunnlaks (2003–2007), av de fem siste 770 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 503 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 470 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 78 % av arealet skog, 10 % myr, 6 % jordbruksareal og 5 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 59 innsjøer over fem hektar; den største er Ytter-Bangsjøen på 21 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 1 870 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 88 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Under 40 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var svært lavVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Bogna
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra BognaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Bogna i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 11,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 15,3 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Bogna beregnet å produsere rundt 30 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 3 400 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 4 600 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Endret siden 2023: fra Svært god/god til Moderat. Ny prøve fra 2023 gir høyere innkrysningsestimat
Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, svært god/god. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2023NINA.
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
Vassdraget inngår i overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks, men datagrunnlaget i 2025 holdt ikke til å sette en kategori. Det er ikke det samme som at innslaget var lavt.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Programmet vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 0 | |
| 2023 | 0 | |
| 2025 | 2 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juni–31. juli.
Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet4 km ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.
- FjordenStengt nåSjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, BognaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 i forskrift om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, TrøndelagForskrift 18. juni 2024 nr. 1098 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, TrøndelagForskrift 18. juni 2024 nr. 1098 · Statsforvalteren i Trøndelag · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav b · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Namsfjorden, Foldafjorden og Kysten av Trøndelag · Lovdata
- Forskrift om ekstraordinære tiltak i fisket etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjøområder i 2026Gjelder til 31. desember 2026 (lest 3. november 2026)Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 · § 2 · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Bogna løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–31.07
- Sjøørret: 01.06–31.07
- Døgnkvote per fisker: 2 laks
- Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Bogna: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.
Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Bogna står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.
Statsforvalteren i Trøndelag har fastsatt sonen i § 5 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098. Forskriften fører sonen under navnene «Aursunda» og «Bogna» og oppgir den til 4 km.
Hele Fjærbotten og Strømmen innenfor en rett linje fra spissen av Nordvikodden til spissen av Strandliodden på sørsida av Strømmen (Skjæret).
Fellessone for to vassdrag
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →Sjølaksefiske
Utenom fisketiden nåSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Namsos. Vedlegget fører Namsos i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
NamsfjordenVedlegget fører Namsos her som «Gyltfjorden innenfor ei linje fra Nordhola til Galtneset, Raudsunda innenfor ei linje fra Hovsodden til Islendingen, Namsfjorden innenfor ei linje fra Utvorda til Bjørvika», og oppgir: «15. juni–30. juni: man. kl. 15–tors. kl. 15 1. juli–28. juli: man. kl. 15–fre. kl. 15». Til 31. desember 2026 gjelder i stedet forskrift 9. juli 2026 nr. 1544: «15. juli–28. juli: man. kl. 15–ons. kl. 15»Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 på Lovdata →
FoldafjordenVedlegget fører Namsos her som «Foldafjorden innenfor en linje fra Abelsvær til Islendingen, samt nord for en linje Nordhola og Galtneset», og oppgir: «Åpnes ikke»
Kysten av TrøndelagVedlegget fører Namsos her som «unntatt regionene Foldafjorden og Namsfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»
Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 28. juli.
Gjelder i tillegg i dagForskrift 9. juli 2026 nr. 1544 § 2 (Begrensning i fiskebestemmelser i sjø) navngir forvaltningsregionen Namsfjorden. Forskriften gjelder fra 10. juli til 31. desember 2026, og i den perioden går den foran tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over. FOR-2026-07-09-1544 på Lovdata →
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 646 kg | 465 kg | −28 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Namsos kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 27 485 kg | 26 895 kg | −2 % |
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble tatt ut 23 hunner og 9 hanner i stamfiske og satt ut 79 000 ensomrig settefisk i 2018. Etter våre opplysninger skal anlegget nå være nedlagt, og kultiveringen er satt på vent til avklaring av revisjonsprosess.
Det ble tatt ut 35 hunner og 15 hanner i stamfiske og satt ut 30 000 yngel i 2017.
Det var opprinnelig utsettingspålegg av smolt i vassdraget, men dette ble omgjort til plommesekkyngel. Utsettingene har variert fra ingen til 100 000 yngel. Anslagsvis 17 hunner er tatt ut i eget stamfiske etter sesongen. I 2010 ble 12 hunner tatt ut i stamfiske, og det ble satt ut 16 000 ensomrig settefisk. I 2011 ble det satt ut 16 000 ensomrig settefisk og fanget 25 hunner og 9 hanner i stamfiske. I 2012 ble det satt ut 39 000 ensomrig settefisk og fanget 23 hunner og 12 hanner i stamfiske. Etter det har fått opplyst ble det ikke satt ut fisk eller fanget stamfisk i 2013. I 2013 ble det tatt ut 29 hunner og 11 hanner i stamfiske og satt ut 19 000 ensomrig settefisk. All stamfisk (ca 40 fisk) måtte avlives på grunn av furukulose i 2015. Det ble satt ut 35 000 ensomrig settefisk. Det ble tatt ut 12 hanner og 18 hunner i stamfiske i 2016, men ikke satt ut noe fisk.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 1971 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
Vann som føres ut av vassdraget
- 35 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 65 %Blir i vassdraget
De 232 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Steinkjervassdraget og når sjøen derfra.
Bogna ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer seks anlegg i drift i vassdraget: fire dammer, ett magasin og ett inntakspunktNVE. Ingen av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Det nærmeste ligger 15 km unna.
Anleggene, ett for ettSeks anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Bergsenget i Bogna (1965–2001) og vanntemperatur ved én stasjon, lengst ved Bjønnaberget i Bogna (fra 2017)NVE.
Målepunktene, ett for ettTre stasjoner, to aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Bangsjø i Bogna | vannstand | fra 1994 |
| Bjønnaberget i Bogna | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 2017 |
| Bergsenget i Bogna | vannføring, vannstand | 1965–2001 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Bognavassdraget
Behandles hos NVENord-Trøndelag Elektrisitetsverk · NVE-status: Revisjonssak åpnet 21. november 2019 · sak 201841693
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Avventer høring», uten miljømål og fristNVE.
NVE vedtok den 21.11.2019 å åpne sak om vilkårsrevisjon for konsesjonen "Regulering av Bangsjøene og overføring av avløpet til Snåsavatnet". I påvente av naturfaglige undersøkelser ble det ikke satt noen frist for innlevering av revisjonsdokumentet. …
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
Én sak om Bogna står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2022.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Pålegg om undersøkelser i Bognavassdraget
Gikk ut 2022Pålegg til regulanten NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) fra Miljødirektoratet, 2020–2022. Saken berører anadrom fisk.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Bogna») →VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Bogna berører fire vannforekomster, til sammen 42 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 24,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de fire vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Bogna | God | 0,2 | 21,2 |
| Tilløpsbekker til Bogna | God | 0,6 | 10,3 |
| Sandåa | God | 10,1 | 1,3 |
| Sandåa bekkefelt | Moderat | 10,3 | 9,1 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Bogna
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Rømt oppdrettslaks og genetikk2
3 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.