Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Bondalselva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 15. august · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 27 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Bondalselva munner ut i sjøen i Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 8 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 12,4 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. I tillegg til hovedelva går laksen opp i Sledalen og Videtjørnelva, med rundt 4,5 km hver. Sledalen utgjør nesten 25 % av den anadrome strekningenVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Et merkeforsøk i 2024 viste betydelig predasjon fra oter på voksen fiskVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 30. april til 9. juni, med halve årskullet ute 16. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 582 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 650 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 1 500 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 740 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 765 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 300 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 44 % av arealet jordbruksareal, 43 % skog og 7 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger sju innsjøer over fem hektar; den største er Tverradalsvatnet på 0,3 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 1 220 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 75 og 95 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Bondalselva i fem sesonger siden 2021. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Bondalselva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra BondalselvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Bondalselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 21,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 12,6 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Bondalselva beregnet å produsere rundt 19 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 300 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 3 900 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Endret siden 2023: fra Svært dårlig til Dårlig. Påfyll av flere individer fra 2022 gjør at estimert innkrysning for 2022 havner rett under 0,10
Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, svært dårlig. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2025NINA.
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 1,5 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 0 | |
| 2023 | 0 | |
| 2025 | 14 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 15. juni–15. august.
Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1 km ut
Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Sunnmørsfjordene
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, BondalselvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · Statsforvaltaren i Møre og Romsdal · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Sunnmørsfjordene · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Bondalselva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 15.06–15.08
- Sjøørret: 15.06–15.08
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Bondalselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Bondalselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnet «Bondalselva» og oppgir den til 1 km.
I eit sjøområde utanfor Bondalselva, innanfor ei rett linje trekt frå Hustadneset i søraust (A) til Sæboneset i nordvest (B).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Ørsta. Vedlegget fører Ørsta under forvaltningsregionen Sunnmørsfjordene.
SunnmørsfjordeneVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 091 kg | 1 262 kg | +16 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Ørsta kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 194 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
40 laks (20 hunner og 20 hanner) ble tatt ut i stamfiske, disse er ført opp som avlivet i fangststatistikken. 39 laks ble kontrollert i stamfiskkontrollen, 9 av disse ble forkastet etter gentest. Det ble satt ut 80 000 plommesekkyngel.
I 2024 ble det tatt ut 20 hunner og 20 hanner i stamfiske og satt ut ca. 80 000 plommesekkyngel. Stamfisken ble registrert i fangststatistikken.
I 2023 ble det tatt ut 20 hunner og 20 hanner i stamfiske og satt ut ca. 80 000 plommesekkyngel. Stamfisken ble registrert i fangststatistikken.
Vi har ikke fått opplysninger om stamfiske og utsettinger i 2022, utover at NORCE LFI Bergen oppgir et uttak av 40 stamlaks.
I 2021 ble det tatt ut 20 hunner og 20 hanner i stamfiske og satt ut ca. 80 000 plommesekkyngel. Stamfisken ble registrert i fangststatistikken.
I 2020 ble det tatt ut 22 hunner og 22 hanner i stamfiske og satt ut ca. 80 000 plommesekkyngel. Stamfisken ble registrert i fangststatistikken. Fem stamfisk passerte ikke stamfiskkontrollen.
I 2019 ble det tatt ut 20 hunner og 20 hanner i stamfiske og satt ut ca. 50 000 plommesekkyngel. Stamfisken ble registrert i fangststatistikken.
I 2018 ble det tatt ut 15 hunner og 15 hanner i stamfiske og satt ut ca. 80 000 plommesekkyngel. Stamfisken ble registrert i fangststatistikken.
I 2017 ble det tatt ut 12 hunner og 12 hanner i stamfiske og satt ut 6000 øyerogn og 80 000 plommesekkyngel. Stamfisken ble registrert i fangststatistikken.
Det har vært drevet kultivering med plommesekkyngel av ukjent omfang i mange tiår. I de to årene vi har opplysninger fra (2005 og 2006) ble det satt ut i størrelsesorden 40 000 plommesekkyngel, basert på henholdsvis 17 og 16 smålakshunner fanget i eget stamfiske. Det har ikke innkommet opplysninger om stamfisk og kultivering i 2010. I 2011 ble det gitt tillatelse til å fange stamlaks, men fylkesmannen hadde ikke mottatt rapport fra kultiveringen. I 2012 ble det satt ut 60 000 plommesekkyngel og tatt ut 16 hunner og 16 hanner i stamfiske. I 2013 ble det satt ut 70 000 plommesekkyngel og tatt ut 12 hunner og 12 hanner i stamfiske. I 2014 ble det tatt ut 12 hunner og 12 hanner i stamfiske og satt ut 70 000 plommesekkyngel. I 2015 ble det tatt ut 15 hunner og 15 hanner i stamfiske og satt ut ca 100 000 plommesekkyngel. I 2016 ble det tatt ut 12 hunner og 12 hanner i stamfiske og satt ut ca 100 000 plommesekkyngel.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.
Anleggene på den anadrome strekningen
To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk og ett inntakspunktNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer to anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk og ett inntakspunktNVE. Kraftverket er Aklestad, som yter 12 kW og ble satt i drift i 2008. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.
Alle anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ettTo anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Kraftverk
Inntakspunkter
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Bondalselva er ført på vassdragets eget nummer, 097.1ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Aklestad peltonturbin · 12 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Bondalselva berører tre vannforekomster, til sammen 25 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 12,4 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de tre vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Bondalselva nedre del | Svært dårlig | 0,0 | 3,7 |
| Bondalselv bekkefelt | God | 0,9 | 13,3 |
| Bondalselva, øvre del (Videtjørnelva) | Svært dårlig | 4,2 | 8,2 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Bondalselva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Kalking og vannkjemi1
Habitat og tiltak2
Kultivering og utsetting1
4 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.