Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Eidselva

Vestland · · vassdragsnummer 089.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august.

Tilstand

Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialSvært god
Genetisk integritetSvært dårlig

Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.

Svært god
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet.

41 kmanadrom strekning
ca. 1 500 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
763 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål763 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–2025100 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–2025100 %
Høstbart overskudd 2021–2025127 %
Beskatningsrate 202510 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Svært dårlig
Største påvirkningerVRL
LakselusModeratRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragJa
Utløp i nasjonal laksefjord
UtspringSNLHornindalsvatnet
Anadrom strekning41 km
Nedbørfelt428 km² · Hornindalsvassdraget
Hovedløp, kilde til hav58,9 km
Middelvannføring27 m³/s
Vernet vassdragHornindalsvassdraget · Utvidelse/supplering
Utbygd for vannkraftJa · 2 kraftverk · 1,5 MW · fra 2013 · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekning4 · 1 kraftverk, 2 dammer, 1 inntak
Vandringshindre1
Vassdragsnummer089.Z
ProduksjonsområdePO4
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Vestland
VannregionVestland
VannområdeNordfjord
VannregionmyndighetVestland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Eidselva kommer fra HornindalsvatnetSNL og munner ut i sjøen i Stad kommune, Vestland. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Stryn og Volda kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 27 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden NordfjordLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 41 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 29. april til 8. juni, med halve årskullet ute 16. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.

Gytebestandsmålet er 763 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 100 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 2 200 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 1 900 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det ikke registrert fangst av laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 400 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 47 % av arealet ferskvann, 36 % skog og 12 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger nitten innsjøer over fem hektar; den største er Hornindalsvatnet på 51 km², som er regulert som magasinNVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
1 560 kg hunnlaks
Måloppnåelse
100 % (taket)
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Over 75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 1 400Død etter gjenutsetting –Elvefiske –Sjøfiske 160
MåletGytebestandsmål 763 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 572–1 145 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
02 0004 0006 0008 000kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra drivtellingene, og regnet med at mellom 70 og 90 % av gytefisken ble settVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Eidselva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Eidselva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Eidselva

Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra EidselvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Eidselva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet19,7 %Veterinærinstituttet17,5 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Eidselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 19,7 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 17,5 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Eidselva beregnet å produsere rundt 33 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 5 800 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 6 500 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseSvært dårligStore genetiske endringer påvist
Innkrysning, siste samleprøve5,8 %2013–18 · 171 fisk · ikke signifikant
Høyeste enkeltprøve i generasjonen11,8 %2018 · 30 fisk · p < 0,05
Prøver i alt12til og med 2018
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 3,3 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisket per sesong, 2017–2025SSB
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20190
202143
20232−95 %
20250

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1 km ut

    Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

    Kilenot og lakseverp bare i Nordfjord, 15. juli til 4. august. Kysten fra Stadt til Stavanger og Sunnmørsfjordene åpnes ikke. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
1.6–31.8
Kilenot, Nordfjord man. kl. 18–tors. kl. 18
15.7–4.815.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
3 laksper fisker per sesong
  • Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
  • Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Eidselva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks.
Fisketid
Laks: 01.06–31.08
Kvoter
  • Døgnkvote per fisker: 1 laks
  • Sesongkvote per fisker: 3 laks
  • Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
Særlige bestemmelser for vassdraget
Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Eidselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Eidselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.

Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Eidselva» og oppgir den til 1 km.

Innanfor ei line i nordleg retning frå nes ved Nibba til punkt ytst på nes ved Eide på nordsida av Eidsfjorden (frå 340505 6866715 til 341306 6867968).

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Stad

Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Stad. Vedlegget fører Stad i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

NordfjordVedlegget fører Stad her som «Nordfjord», og oppgir: «15. juli–4. august: man. kl. 18–tors. kl. 18 Unntak: Nordfjorden innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen: 15. juli–4. august: man. kl. 18–ons. kl. 18 All sjøørret skal gjenutsettes.»

Kysten fra Stadt til StavangerVedlegget fører Stad her som «unntatt regionene Sunnmørsfjordene og Nordfjord», og oppgir: «Åpnes ikke»

SunnmørsfjordeneVedlegget fører Stad her som «Vanylvsfjorden innenfor Revjehornet (sør for Rivjesundholmane)», og oppgir: «Åpnes ikke»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 1 9932006: 2 7782007: 1 3332008: 1 3182009: 1 4512010: 1 9892011: 2 8412012: 3 3342013: 1 7852014: 6362015: 1 8502016: 3 5872017: 2 9202018: 2 1072019: 2 1542020: 3 0612021: 1 1832022: 3 4342023: 1 8842024: 2892025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Sjørøyekg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 42017: 02018: 02019: 02020: 692021: 02022: 22023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 432022: 02023: 22024: 02025: 0
0 fiskingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks1 946 kg1 358 kg−30 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. SSB fører sjørøye for dette vassdraget, men Havforskningsinstituttet skriver at sjørøya «forekommer bare i våre tre nordligste fylker, samt på Svalbard»HI. Fiskerne fører arten selv, uten kontroll, og det kan være innlandsrøye. Tallet står slik SSB fører det. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Stad kommune i 2025SSB

Laks
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 8412021: 9422022: 5272023: 1 1712024: 02025: 321
321 kg
Pukkellaks
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 32024: 02025: 0
ingen fangst i 2025

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

I perioden 1970-1990 var det pålegg om utsettinger av laksyngel, og det ble rundt 1990 satt at 130 000 yngel (Fylkesmannen Sogn & Fjordane, Rapport 3-1993)

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.

Vann som føres ut av og inn i vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet864 mill. m³ i et normalår
  • 7 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 93 %Blir i vassdraget

De 63 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.

Vassdraget får samtidig 10 mill. m³ i året inn fra Vikaelva. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Tussa ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Fire anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, to dammer og ett inntakspunktNVE.

Anleggene på strekningen, ett for ettFire anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
MelheimMikrokraftverk · 50 kW · fra 2013 · trolig kaplanturbin · Ola Ronny Melheim
Kviafossen Kraftverk DamDam i elv · hoveddam · fra 1918
Melheim Mikrokraftverk InntaksdamDam i elv · inntaksdam · fra 2013
MelheimBekkeinntak · fra 2013

Magasinene og årsrytmen i elva

Ett reguleringsmagasin tømmes til vassdragetNVE. Det er Svingesetvatn (4 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller to magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissenNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 24 anlegg i drift i vassdraget: to kraftverk, elleve dammer, to magasiner og ni inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 1,5 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2013. Det er Dalane (1,4 MW) og Melheim (50 kW). Fjorten av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Sindreelva og HeggjadalselvaNVE.

Tre av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Anleggene, ett for ett24 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

MelheimMikrokraftverk · 50 kW · fra 2013 · på anadrom strekning · trolig kaplanturbin · Ola Ronny Melheim
DalaneSmåkraftverk · 1,4 MW · fra 2017 · francisturbin · Tussa Energi ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.

Magasiner

SvingesetvatnReguleringsmagasin · 4,1 mill. m³ · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1947
Blåvatn OverføringOppdemt innsjø · bare laveste regulerte vannstand ført · fra 1961

Dammer

Kviafossen Kraftverk DamDam i elv · hoveddam · fra 1918 · på anadrom strekning
Melheim Mikrokraftverk InntaksdamDam i elv · inntaksdam · fra 2013 · på anadrom strekning
SvingesetvatnDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1947
Guridøla Bekkeinntaksdam 1Dam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1966
Guridøla Bekkeinntaksdam 2Dam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1966
Guridøla Bekkeinntaksdam 3/SkipedølaDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1966
Blåbredalen BekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1966
Litledal BekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1966
Hjortedalen BekkeinntaksdamDam ved bekkeinntak · inntaksdam · fra 1966
Blåvatn Overføring SperredamDam ved oppdemt eller senket innsjø · sperredam · fra 1961
Blåvatn Overføring OverløpsdDam ved oppdemt eller senket innsjø · overløpsdam · fra 1961

Inntakspunkter

MelheimBekkeinntak · fra 2013 · på anadrom strekning
DalaneInntakspunkt · fra 2017
TussaInntakspunkt · fra 1961
TussaInntakspunkt · fra 1961
TussaInntakspunkt · fra 1961
TussaInntakspunkt · fra 1961
TussaInntakspunkt · fra 1961
TussaInntakspunkt · fra 1961
TussaInntakspunkt · fra 1961

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

TussaVannkraftverk · 64 MW · fra 1961 · utløp i elv, i magasin og i sjøen · peltonturbin · Tussa Energi ASFører vannet ut av vassdraget, i tunnel. Det meste slippes rett i sjøen.

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Eidselva og Tusseelva8,4 km · tunnel under vannskillet · hører til Tussa kraftverk
Overføring mellom Eidselva og Vikelva (Bjørke)2,9 km · tunnel under vannskillet · hører til Tussa kraftverk
Overføring mellom Eidselva og Vikelva (Bjørke)1,5 km · tunnel under vannskillet · hører til Tussa kraftverk
Overføring mellom Eidselva og Tusseelva465 m · tunnel under vannskillet · hører til Tussa kraftverk

De 24 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon og vanntemperatur ved to stasjonerNVE. Lengst tilbake går Hornindalsvatn i Hornindalsvassdraget, som har begge deler fra 1900.

Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, alle aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Hornindalsvatn i Hornindalsvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1900
Eidselva ndf. Hornindalsvatnet i Hornindalsvassdragetvanntemperaturfra 1989

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

HornindalsvassdragetUtvidelse/supplering · 428 km² · dekker 100 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Hornindalsvassdraget er ført på vassdragets eget nummer, 089.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Begge kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Melheim (på strekningen).

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Melheim
trolig kaplanturbin · 50 kW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elvpå strekningen
Dalane
francisturbin · 1,4 MW
Moderat
klasse 3 av 9
i elv3,8 km
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Eidselva berører elleve vannforekomster, til sammen 55 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 41 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de elleve vannforekomstene i tabellen er seks dårligere enn god, og fem står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
EidselvaSvært dårlig0,010,1
Eidselva bekkefeltSvært dårlig1,26,3
Leivdøla mot StigedalenSvært dårlig7,34,0
Eidselva, øvreSvært dårlig9,21,7
Bekkefelt Hornindalsvatnet sørGod12,215,1
Hornindalsvatnet, bekkefelt nordGod14,86,9
MelheimselvaGod22,22,1
Hornindalsvatnet, bekkefelt austGod33,43,5
Storelva nedreModerat34,82,9
Storelva frå MarkaneModerat35,10,4
Horndøla, bekkefelt nedreGod36,31,9
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Høy foss i Storelva (Horndøla). Innløp i Hornindalsvtn. 6873600»Foss · laks · 7,8 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Eidselva

Hornindalsvassdraget - Eidselva, Hornindalsvatnet, StorelvaRegistrert hos Elveguiden · 8 vald · fører laksebørsDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1988–2024. Flest i 1988, med 2 rapporter.
1990200020102020
Bestand og overvåking4
Fiskeundersøkingar i Eidselva 1999-20012003Rådgivende Biologer rapport · K. Urdal m.fl.
Laks og Aure i Eidselva i 19951996Rådgivende Biologer rapport · H. Sægrov
Eidselva Hornindalsvassdraget, Eid kommune : fiskeribiologiske granskingar sommar og haust 19871988Rapport (Norge. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Miljøvernavdelinga : trykt utg.) · Leif Magnus Sættem · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge
Svingesetvatnet Hornindalsvassdraget, Stryn kommune : fiskeribiologiske granskingar hausten 19871988Rapport (Norge. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Miljøvernavdelinga : trykt utg.) · Leif Magnus Sættem · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge
Habitat og tiltak1

5 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Eidselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

HjalmaLØRKilselva (Bjørkedalsvassdraget)LØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.