Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Fustavassdraget

Nordland · · vassdragsnummer 152.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden Friskmeldt for G. salaris

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

Under reetablering
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialUnder reetablering
Genetisk integritetSvært dårlig
Moderat
30,2 kmanadrom strekning
ca. 2 600 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
1 263 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 26 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål1 263 kg hunnfisk
Høstbart overskudd 2021–202574 %
Beskatningsrate 20257 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseStor
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Svært dårlig
Største påvirkningerVRL
Rømt oppdrettslaksModeratLakselusLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning30,2 km
Nedbørfelt544 km² · Fusta
Hovedløp, kilde til hav56,8 km
Middelvannføring33 m³/s
Vernet vassdragFusta · Verneplan II (1980)
Utbygd for vannkraftJa · 1 dam, ingen kraftverk i vassdraget
Anlegg på anadrom strekningIngen innenfor 500 m
Vassdragsnummer152.Z
ProduksjonsområdePO8
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
G. salarisFriskmeldt
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Nordland
VannregionNordland og Jan Mayen
VannområdeVefsnfjorden - Leirfjorden
VannregionmyndighetNordland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Fustavassdraget munner ut i sjøen i Vefsn kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 33 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden VefsnfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 30,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Fisketrappa i Forsmoforsen var stengt for laksen fram til vassdraget ble friskmeldt i januar 2024, og ble da åpnetVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. VRL skrev i 2024 at mye av laksen som kommer tilbake til vassdraget, trolig stammer fra smoltutsettinger og ikke har stedstilhørighet her, men at det også har vært naturlig rekruttert fisk fra strekningen nedenfor trappaVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 18. mai til 27. juni, med halve årskullet ute 3. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1980Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .

Gytebestandsmålet er 1 263 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 200 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 268 kg laks i elva, og 981 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 100 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 58 % av arealet skog, 28 % ferskvann, 8 % jordbruksareal og 5 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger 37 innsjøer over fem hektar; den største er Fustvatnet på 11 km²NVE.

Vassdraget er med i Historien om laksen og laksefisket i Norge, i nedslaget «Den eldste trappa på lista» (1886).

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
2 580 kg hunnlaks
Måloppnåelse
100 % (taket)
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Over 75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 2 400Død etter gjenutsetting 40Elvefiske 140Sjøfiske –
MåletGytebestandsmål 1 263 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 947–1 894 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
02 0004 0006 000kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok inntil videre at andelen av laksen som ble fanget, var lav. Videotellingen i trappa registrerte 868 laks, men VRL hadde ikke fått størrelsesfordelingen eller rapporten fra tellingenVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Fustavassdraget i 2023. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Fustavassdraget hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Fustavassdraget

Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra FustavassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Fustavassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet9,2 %Veterinærinstituttet16,1 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Fustavassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 9,2 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 16,1 %. Havforskningsinstituttets tall ligger under 10 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Fustavassdraget beregnet å produsere rundt 26 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 400 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 4 100 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseSvært dårligStore genetiske endringer påvist
Innkrysning, siste samleprøve11,2 %2022–23 · 62 fisk · p < 0,05
Høyeste enkeltprøve i generasjonen21,5 %2022 · 31 fisk (ungfisk) · p < 0,01
Prøver i alt12til og med 2023
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 6,8 % i 2021VRL · avlest. Serien går fra 2020 og har to år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Hvor pukkellaksen ble av, 2025
2025Antall fiskKilde
Fanget i sportsfisket19SSB
Talt i elva36M-3187
Kjent i alt55
Pukkellaks per sesong, 2017–2025
Fanget i sportsfisketTalt i elva
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20193
20217× 2,3
202311+57 %
202555× 5,0

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 15. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 15. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1,2 km fra grense elv–sjø ut

    Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks og sjøørret Fisketid i elva
15.6–31.8
Kvoter og særregler i elva
5 laksper fisker per sesong
  • Totalkvote for vassdraget per sesong: 300 laks
  • hannlakser mindre enn 85 cm og 10 lakser større enn 85 cm kan avlives. 300 lakser kan gjenutsettes.
  • Totalkvote for vassdraget per sesong: 200 sjøørret
  • Åpning forutsetter at Mattilsynet har godkjent fisket, jf. forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde sykdom på grunn av Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Vefsn kommune, Nordland. Når kvoten for laks er avlivet skal fisket opphøre. Det kan landes inntil to lakser per fisker per dag, hvorav én kan avlives. Fisket det enkelte døgn skal avsluttes når laksen er avlivet eller landingskvoten er fylt. All avlivet og gjenutsatt fisk skal rapporteres daglig. Det skal tas tilstrekkelig antall prøver av avlivede lakser til å dekke behovet for evaluering av reetableringsprosjektet. Det er ikke tillatt å fiske ovenfor fisketrappa i Forsmoforsen.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Fustavassdraget løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 15.06–31.08
  • Sjøørret: 15.06–31.08
Kvoter
  • Sesongkvote per fisker: 5 laks
  • Totalkvote for vassdraget per sesong: 300 laks
  • hannlakser mindre enn 85 cm og 10 lakser større enn 85 cm kan avlives. 300 lakser kan gjenutsettes.
  • Totalkvote for vassdraget per sesong: 200 sjøørret
Særlige bestemmelser for vassdraget
Åpning forutsetter at Mattilsynet har godkjent fisket, jf. forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde sykdom på grunn av Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Vefsn kommune, Nordland. Når kvoten for laks er avlivet skal fisket opphøre. Det kan landes inntil to lakser per fisker per dag, hvorav én kan avlives. Fisket det enkelte døgn skal avsluttes når laksen er avlivet eller landingskvoten er fylt. All avlivet og gjenutsatt fisk skal rapporteres daglig. Det skal tas tilstrekkelig antall prøver av avlivede lakser til å dekke behovet for evaluering av reetableringsprosjektet. Det er ikke tillatt å fiske ovenfor fisketrappa i Forsmoforsen.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Fustavassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Fustavassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.

Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Fustavassdraget» og oppgir den til 1,2 km fra grense elv–sjø.

Rett linje nordover fra tunnelinnslag ved Åsmulen til odde vest for Søfting stasjon.

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»

Vefsn

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Vefsn. Vedlegget fører Vefsn i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

Vefsnfjorden og nabofjorderVedlegget fører Vefsn her som «Vefsnfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

RanafjordenVedlegget fører Vefsn her som «Elsfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 1942006: 1452007: 2212008: 1732009: 1552010: 2372011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 7072019: 1 2212020: 1 8762021: 1 3802022: 1 5712023: 6252024: 7752025: 1 249
1 249 kg354 fisk79 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 32020: 12021: 72022: 02023: 112024: 02025: 19
19 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks113 kg1 120 kg+896 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Vefsn kommune i 2025SSB

Laks
2005: 7092006: 6302007: 8262008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks433 kg0 kg−100 %

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

2025

Det ble i 2025 satt ut 109 000 smolt, 200 000 1-årig settefisk, 190 000 sommerfôret yngel, 58 000 startfôret yngel, 340 000 ufôret yngel og 25 000 øyerogn som en del av reetableringen, basert på materiale fra genbanken.

2024

Etter at vassdraget ble friskmeldt i januar 2024 startet reetableringen med fiskeutsettinger oppstrøms trappa. Det ble satt ut 330 000 uforet yngel, 309 000 startfôret yngel , 74 997 ettårig settefisk , 131 923 ettårig smolt og 17 947 eldre smolt, alt basert på materiale fra genbanken.

2023

I 2022 ble det satt ut 19 750 smolt og 140 300 ettårig settefisk, basert på materiale fra genbanken.

2022

I 2022 ble det satt ut 19 000 smolt og 122 000 ettårig settefisk, basert på materiale fra genbanken.

2021

I 2021 ble det satt ut 14 083 smolt og 65 570 ettårig settefisk, basert på materiale fra genbanken.

2020

I 2020 ble det satt ut 14 387 smolt og103 025 sommerforet settefisk, basert på materiale fra genbanken. Det ble også sluppet opp saltbehandlet sjøørret forbi den stengte trappa.

2019

Vi mottok ikke opplysninger om fiskeutsettinger i 2019.

2018

I 2018 ble det satt ut 5000 smolt, 63 000 sommerforet settefisk og 51 000 uforet yngel, basert på materiale fra genbanken. Det ble sluppet opp ca 600 saltbehandlet sjøørret forbi den stengte trappa.

2017

I 2017 ble det satt ut 915 500 øyerogn, 9835 startforet yngel, 45 483 sommerforet yngel og 5453 smolt.

til 2016

Det kultiveres normalt ikke i vassdraget, men fra 2014 ble som del av reetableringen satt ut 187 584 øyerogn, 86 665 ettårig settefisk, 114 818 foret yngel, 38 840 uforet yngel og 15 327 smolt. I tillegg ble det satt ut 102 854 settefisk av sjøørret av stedegen stamme og gentestet sjøørret ble sluppet forbi den stengte fisketrappa i Forsmoforsen. I 2015 ble det satt 384 408 uforet yngel og 12 753 smolt. I 2016 ble det satt ut 120 876 sommerforet yngel og 11 367 smolt.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 2004 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
Kildene er ikke enige. Utbyggingen kan ligge utenfor det NVE fører som kraftverk i drift, eller opplysningen kan gjelde et annet vassdrag med samme navn.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer ett anlegg i drift i vassdraget: én damNVE. Anlegget ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.

Anleggene, ett for ettEtt anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Dammer

Dam uten navnDam

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Fustvatn i Fusta (1928–1996)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Fustvatn i Fustavannføring, vannstand1928–1996
Fustvatn i Fustavannføring, vannstand1915–1928 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

FustaVerneplan II (1980) · 544 km² · dekker 100 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Fusta er ført på vassdragets eget nummer, 152.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Fustavassdraget berører atten vannforekomster, til sammen 97 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 30,2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er seks dårligere enn god, og seks står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
FustaModerat0,09,2
Sideelver til FustaModerat0,42,5
Sideelver til FustaGod2,32,1
Bekker på nordsida av FustvatnetGod8,513,8
Bekkefelt på sørsida av FustvatnetGod9,44,9
HerringelvaModerat17,112,3
Bekker mot HerringelvaGod17,86,7
Sideelver til Luktvasselva og ØmmervatnetGod20,115,7
StraumanelvaModerat21,64,0
Kjerringhalselva bekkefeltGod23,57,4
Hattelva (Luktvasselva)Moderat27,09,3
Kjerringhalselva anadromModerat39,53,2
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

FisketrapperMiljødir

Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 50,0 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 50 000–200 000 kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.

Nedvandringen er ikke vurdert. En trapp løser oppvandringen. Den sørger ikke uten videre for at smolt og utgytt fisk kommer ned igjen. Hva som er kjent om tapet på vei ned gjennom turbiner og innsjøer, står under .
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Gjennomgangen fant 440 fisketrapper i Norge og laget faktaark for de 55 som ble prioritert høyest for restaurering. Et vassdrag uten oppføring her kan godt ha en trapp, men den er bare ikke på lista. Gjennomgangen ble gjort i 2020, og tilstanden er ikke kontrollert siden. Trappene er ikke tegnet i kartet: faktaarkene har ingen koordinater, og vi har ikke funnet noe offentlig kart over norske fisketrapper.Miljødir
Forsmofoss50 000–200 000 kr
bygget 1886 · fallhøyde 10,0 m · åpner 50,0 km · nedvandring ikke vurdert · G. salaris nevnt
Det behøves restaurering/utbedring av nederste 5 kulper, påstøp av ledemur og HMS tiltak. Norconsult har kommet med et tilbud på kr 450 000 for detaljprosjektering. Kostnadsoverslag for renovering er på 5 mill. Usikkert om tilstanden til trappen, men en spranghøyde på 80 cm og alder på trappen tyder på at det trengs mye tiltak i denne trappen. Det anbefalte prosjekteringsnivået i trappen er et forprosjekt.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1999–2023. Flest i 1999, med én rapport.
200020102020
Bestand og overvåking1
Sjøaurebestandene i Vefsna, Fusta og Drevja i Nordland fylke1999NINA oppdragsmelding (trykt utg.) · Bjørn Ove Johnsen m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Smolt og vandring1
Vandringer til sjøørret i Fustavassdraget, Nordland2022NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat · Jan Grimsrud Davidsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Rømt oppdrettslaks og genetikk1
Parasitter og sykdom1
The post-treatment surveillance programme for Gyrodactylus salaris in Norway 20222023Veterinærinstituttets rapportserie 21 · Haakon Hansen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Habitat og tiltak2
Virkning av rotenonbehandling på zooplankton og bunndyr i Fustavassdraget, Vefsn kommune2019NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport · Gaute Kjærstad m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Kultivering og utsetting1
Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen. Årsrapport 20162017Veterinærinstituttet · Espen Holthe m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget

7 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Fustavassdraget med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

DrevjavassdragetLØRVefsna · NLVLØRHundålaLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.