Tilstand

VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: Nedskrevet en klasse pga. kultiveringVRL

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Glomma er Norges lengste og mest vannrike elvSNL og munner ut i sjøen i Fredrikstad kommune, Østfold. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Sarpsborg, Skiptvet, Rakkestad og Indre Østfold kommunerKartverket. Nedbørfeltet strekker seg så vidt inn i SverigeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 774 m³/sNVE.

VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Sommeren 2019 ble det meldt om mye sel i Glomma, og at selen tok svært mye laksVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 24. april til 3. juni, med halve årskullet ute 11. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 960 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 830 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 1 300 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 1 400 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 83 kg laks i elva, og 907 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 760 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 35 % av arealet ferskvann, 28 % skog, 23 % jordbruksareal og 12 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 1 994 innsjøer over fem hektar; den største er Mjøsa på 369 km², som er regulert som magasinNVE.

Vassdraget er med i Historien om laksen og laksefisket i Norge, i nedslaget «Laksetrappa forbi Sarpsfossen» (1875).

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Påvirkning på laksen i Glomma

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra GlommaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Glomma i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Glomma beregnet å produsere rundt 31 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, moderat. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2025NINA.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske 15. juni–15. september, andre tider på enkelte strekninger.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   4800 m (Lera) og 6500 (Ramsøyflaket) ut

   Alt fiske etter anadrome laksefisk, innlandsfisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 — og de er ulike innenfor og utenfor de hundre meterne.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Østlandet

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

• Aagardselva: Det er tillatt å avlive maksimalt én laks større enn 65 cm pr fisker pr sesong. Glomma: Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
• Hunnlaks er fredet i Glomma fra og med 1. september. Hunnlaks større enn 65 cm er fredet i Aagaardselva fra og med 15. august.

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Fredrikstad kommune i 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

VRL oppgir 1978 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut mindre elvebunn under vann (redusert vanndekt areal) og endret vannføring gjennom året som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering basert på et relativt mangelfullt kunnskapsgrunnlag er smolttapet som følge av regulering trolig inntil 15 %.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til ingen effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til liten effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres ut av og inn i vassdraget

De 88 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel — 64 mill. m³ til Tafjordelva og 24 til Nordmarkvassdraget (Akerselva) — og når sjøen derfra.

Vassdraget får samtidig 43 mill. m³ i året inn fra Tafjordelva. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Tafjord 5 og Hammeren ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

23 anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: seks kraftverk, ett magasin, sju dammer og ni inntakspunkterNVE.

Til sammen ligger 0,8 km av den anadrome strekningen — 1 % av 125,4 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

47 reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Mjøsa (1 312 mill. m³), Bygdin (336 mill. m³) og Osensjøen (265 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller 76 magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,8 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 573 anlegg i drift i vassdraget: 118 kraftverk, 227 dammer, 76 magasiner og 152 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 2 915 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1910. De største er Vamma (344 MW), Nedre Vinstra (308 MW) og Fellesanlegget Kykkelsrud-Fossumfoss (230 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 28 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

94 av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i 49 ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Vorma-Lågen, Otta, Rena, Hinøgla og FramrustiNVE. 24 står i hovedløpet selv.

33 av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved 230 stasjoner og vanntemperatur ved 208 stasjonerNVE. Lengst tilbake går Sarpsfoss i Glommavassdraget, som har begge deler 1851–2006.

Vassdragsvern

Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men 33 andre deler av nedbørfeltet er vernetNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Tolv saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene. Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på siden om hva vilkårsrevisjonene har gitt.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Glomma står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gjelder nå, til 2028.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

Ett kraftverk i vassdraget er undersøkt for gassovermetning.

97 av 118 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. 54 av dem står i høyeste kategori, og sju har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Vamma (på strekningen), Sarp (på strekningen), Lekum (på strekningen), Borregaard (på strekningen), Hafslund (på strekningen), Brekke (500 m) og Buer (3,5 km).

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Glomma berører 22 vannforekomster, til sammen 93 km kartlagt elvVann-Nett. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er ti dårligere enn god, og ti står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Glomma

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.