Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Indre Straumfjordvassdraget

Nordland · · vassdragsnummer 185.43Z
Registrerte bestander av laks, sjøørret og sjørøye

Ikke åpnet for laksUtenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.

Tilstand

Moderat
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialModerat
Genetisk integritetSvært god/god

Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det gytebestandsmål og høstingspotensial som setter den: den står moderat, mens genetisk integritet står svært god/godKvalitetsnormen.

2,1 kmanadrom strekning
21 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål21 kg hunnfisk
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Svært god/god
Største påvirkningerVRL
Ingen faktor er gitt effekt over null
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning2,1 km
Nedbørfelt7,8 km² · Trollvasselva
Hovedløp, kilde til hav5,4 km
Middelvannføring0,5 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftNei
Vassdragsnummer185.43Z
ProduksjonsområdePO9
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Nordland
VannregionNordland og Jan Mayen
VannområdeVesterålen
VannregionmyndighetNordland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Indre Straumfjordvassdraget munner ut i sjøen i Sortland kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 0,5 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 2,1 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 20. mai til 29. juni, med halve årskullet ute 5. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 21 kg hunnlaksVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 2 kg laks i elva, og 3 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 5 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 74 % av arealet skog, 9 % ferskvann, 8 % myr og 7 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger to innsjøer over fem hektar; den største er Trollvatnet på 0,4 km²NVE.

Påvirkning på laksen i Indre Straumfjordvassdraget

Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Påvirkning på sjørøya i Indre Straumfjordvassdraget

Lakseregisteret kategoriserte faktorene i 2013Lakseregisteret.
Skalaen er binær: avgjørende eller ikke avgjørende, og ikke den graderte skalaen 0–3 som brukes for laks og sjøørret. Vurderingene for de tre artene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Sjørøya har ingen tilstandsvurdering i noen av kildene nettstedet bruker. Denne listen er det eneste de har om påvirkningen på røya, og den er tretten år gammel.

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .

Lakselus på smolten fra Indre StraumfjordvassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Indre Straumfjordvassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet2,7 %Veterinærinstituttet2,6 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Indre Straumfjordvassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 2,7 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 2,6 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Indre Straumfjordvassdraget beregnet å produsere rundt 640 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 20 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 20 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Prøven er av ungfisk. Ungfisk med oppdrettsbakgrunn overlever dårligere enn villfisk, så innkrysningen målt i ungfisk ligger som regel over den samme årsklassen målt som voksen, i snitt 2,5 prosentpoeng.

TilstandsklasseSvært god/godIngen genetiske endringer observert
Innkrysning, siste samleprøve0,0 %2016 · 55 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt1til og med 2016
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisket per sesong, 2017–2025SSB
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20190
20211
20230
20250

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for sjøørret og sjørøye i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 15. juni. Ikke åpnet for laks.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for sjøørret og sjørøye 15. juni–31. august. Ikke åpnet for laks.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1 km fra grense elv–sjø ut

    Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Lofoten og Vesterålen

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Sjøørret og sjørøye Fisketid i elva
15.6–31.8
Kvoter og særregler i elva
5 sjørøyeper fisker per sesong
  • Det er kun tillatt å fiske i Indre Gårdsvatnet.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Indre Straumfjordvassdraget løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter sjøørret og sjørøye, ikke åpnet for laks. Lakseregisteret oppgir grunnen: andre årsaker (ikke spesifisert).
Fisketid
  • Sjøørret: 15.06–31.08
  • Sjørøye: 15.06–31.08
Kvoter
Sesongkvote per fisker: 5 sjørøye
Særlige bestemmelser for vassdraget
Det er kun tillatt å fiske i Indre Gårdsvatnet.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Indre Straumfjordvassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Indre Straumfjordvassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.

Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Indre Straumfjordvassdraget» og oppgir den til 1 km fra grense elv–sjø.

Rett linje fra vestspissen av Innerneset til nordspissen av Ytterneset.

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»

Sortland

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sortland. Vedlegget fører Sortland under forvaltningsregionen Lofoten og Vesterålen.

Lofoten og VesterålenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 282006: 222007: 62008: 112009: 62010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 52018: 32019: 92020: 182021: 62022: 72023: 72024: 02025: 5
5 kg2 fisk60 % gjenutsatt
Sjørøyekg
2005: 72006: 112007: 92008: 52009: 12010: 292011: 32012: 302013: 212014: 202015: 142016: 142017: 32018: 122019: 02020: 122021: 02022: 02023: 02024: 02025: 1
1 kg2 fisk
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 12022: 02023: 02024: 02025: 0
0 fiskingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks7,3 kg5 kgsmå tall
Sjørøye14 kg0,2 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Sortland kommune i 2025SSB

Laks
2005: 2752006: 9592007: 8752008: ingen tall2009: 8932010: 1152011: 1002012: 1072013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: 02018: 02019: 02020: ingen tall2021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks475 kg0 kg−100 %

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

VannforskriftenVann-Nett

Kjemisk tilstandIkke klassifisert
Risiko for ikke å nå måletNei

Vannforekomsten heter Straumfjordvassdragene (185-16-R) og er registrert som naturlig. Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstandVann-Nett.

Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.

Rettighetshavere i Indre Straumfjordvassdraget

Indre StraumfjordvassdragetRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.