Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Lierelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. mai til 15. september · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Elva er smittet med Gyrodactylus salaris.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 22 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Lierelva munner ut i sjøen i Lier kommune, Buskerud. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 7 m³/sNVE.
VRL vurderer laksebestanden her hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 14. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1987Miljødirektoratet M-288 (2014), og det er fortsatt smittetVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Vassdraget står i den fireårige bekjempelsesplanen for Drammensregionen (2025–2028). Bekjempelsen av Lierelva er planlagt gjennomført i 2027 og 2028, sammen med Drammenselva.Miljødir Det praktiske arbeidet gjøres av Veterinærinstituttet.
Gytebestandsmålet er 497 kg hunnlaksVRL.
I 2025 ble det fisket og avlivet 224 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 610 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 56 % av arealet jordbruksareal, 31 % skog og 10 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 39 innsjøer over fem hektar; den største er Glitre på 3,7 km², som er regulert som magasinNVE.
Påvirkning på laksen i Lierelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra LierelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Lierelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Lierelva beregnet å produsere rundt 18 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 15. mai–15. september, for sjøørret 15. mai–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Østlandet
- NullfiskeområdetIkke åpnetIndre Oslofjord
Ikke åpnet for fiske etter laks og sjøørret med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, LierelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Østlandet · Lovdata
- § 2 andre ledd bokstav d i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · her står forbudet for laks og sjøørret · Lovdata
- Forskrift om regulering av fiske i OslofjordenForskrift 19. desember 2025 nr. 2889 · opprettet sonene, men gjelder ikke laks og sjøørret · Lovdata
- Fiskeridirektoratet om tiltakene i OslofjordenKartet sonene er tegnet fra
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Lierelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 15.05–15.09
- Sjøørret: 15.05–31.08
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Utenfor Lierelva gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Lierelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Ingen ført herHva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har 37 slike soner, i forskrift 3. februar 2026 nr. 133 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Hvorfor det ikke står noen her36 av dem har latt seg knytte til et vassdrag. Forskriften fører sonene på elvenavn uten vassdragsnummer, og et navn som ikke lot seg gjenkjenne, er ikke det samme som en sone som ikke finnes. Det kan derfor finnes en sone selv om ingen står her.
Forskrift 3. februar 2026 nr. 133 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Lier. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.
ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Nullfiskeområdet Indre Oslofjord
Ikke åpnet for fiske, hele åretMunningen ligger i nullfiskeområde Indre Oslofjord. Der er det ikke åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året. Regelen er § 2 andre ledd bokstav d i sjøforskriften, og vedlegg II til den forskriften har koordinatene. Reglene gjelder sjøen: fisketiden i vassdraget selv står i over.
«Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk … d. fra land og båt, hele året, innenfor ei linje i indre Oslofjord som er avgrenset av koordinatene for nullfiskeområde Indre fjord som angitt i vedlegg II til forskriften.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797, § 2 andre ledd bokstav d. Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →
Forbudet står ikke i forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 om regulering av fiske i Oslofjorden, selv om det var den som opprettet sonene. § 3 i den forskriften tar anadrom laksefisk ut av virkeområdet. Hvorfor sonene har to hjemler, står i , med begge forskriftene sitert. Forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 på Lovdata →
Fiskeridirektoratet om kartlaget grensen er tegnet fra: «Nullfiskeområdene gjelder helt inn til land, selv om det kan forekomme mindre visuelle avvik mot bakgrunnskartet.»
Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 541 kg | 607 kg | +12 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det foregår ikke lengre utsetting av laks, etter at Mattilsynet ga avslag på videre utsettinger i 2017. I 2019 ble det tatt in 58 stamlaks til genbank. Det ser også ut til å ha vært tatt ut stamfisk til genbank i 2020 (43 fisk). Per 2021 var det ingen fiskeutsettinger eller uttak av stamfisk. Det gjøres habitattiltak rettet mot sjøørret. I 2022 ble det satt ut 40 000 ettårig settefisk av sjøørret. Også i 2023 ble det satt ut sjøørret i vassdraget både via utsettinger av 1-årig og 1-somrig fisk, samt innlegging av rogn til genbank.
Utsetting av yngel (6000 0+ og 25 000 1+ i 2009) på ikke-infiserte strekninger og smolt (3000 i 2009) på infiserte strekninger. 55 stamfisk (27 hunner) ble tatt ut utenom fiskesesongen i 2009. Stamfiskuttaket er ikke oppgitt for 2010. I 2011 ble det satt ut 8000 smolt og 90 000 settefisk. Det ble fanget 18 hunner og 12 hanner i stamfiske. I 2012 ble det satt ut 32 hunner og 37 hanner i stamfiske og satt ut 60 000 plommesekkyngel og 61 000 smolt (av ulik alder). Antall stamlaks er ikke oppgitt for 2013, men det ble satt ut 60 000 laksesmolt og 20 000 auresmolt. I 2014 ble det satt ut 23 hunner og 24 hanner i stamfiske og satt ut 130 000 yngel, 39 000 ettåringer og 3000 toårig smolt. I 2015 ble det tatt ut 17 hunner og 7 hanner i stamfiske og satt ut 30 000 yngel. I 2016 ble det tatt ut 38 hunner og 11 hanner i stamfiske og satt ut 50 000 ensomrig og 40 000 tosomrig settefisk. Dette er et vassdrag med G. salaris, og laks kultiveres for å opprettholde et fiske og bevare bestanden. Kultiveringen er nå stoppet.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Én av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 2012 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut magasinering av vann, mindre elvebunn under vann (redusert vanndekt areal) og endret vannføring gjennom året som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering er det derfor vurdert at vassdragsregulering ikke har noen merkbar effekt på smoltproduksjonen i Lierelva.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til ingen effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til liten effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 211 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Fem anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: to kraftverk, ett magasin, én dam og ett inntakspunktNVE.
Til sammen ligger 0,7 km av den anadrome strekningen — 1 % av 55,4 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettFem anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer nitten anlegg i drift i vassdraget: fem kraftverk, åtte dammer, tre magasiner og tre inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 2,3 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1907. De største er Tronstad (1,3 MW), Grytefoss (860 kW) og Svarttjern (135 kW). Fjorten av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Alle de fem kraftverkene står i hovedløpet selv, og ikke i en sideelvNVE.
Tre av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ettNitten anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
De 19 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved seks stasjoner, lengst ved Justad i Glitra (fra 1977) og vanntemperatur ved to stasjoner, lengst ved Elgtjern i Rotua (fra 2016)NVE.
Målepunktene, ett for ettÅtte stasjoner, tre aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Justad i Glitra | vannføring, vannstand | fra 1977 |
| Oppsal i Lierelva | vannføring, vannstand | fra 1981 |
| Elgtjern i Rotua | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 2016 |
| Lierbyen i Lierelva | vannføring, vannstand | 1969–1981 · nedlagt |
| Glitrevatn ndf. i Glitra | vannføring, vannstand | 1971–1982 · nedlagt |
| Kjellstad bru i Lierelva | vannføring, vannstand | 1989–1995 · nedlagt |
| Glitrevatn i Glitra | vannstand | 1972–1975 · nedlagt |
| Lierelva v/Lierbyen i Lierelva | vanntemperatur | 1989–1990 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men én annen del av nedbørfeltet er vernetNVE:
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Tre av fem kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Grøtte trolig kaplanturbin · 38 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | på strekningen |
| Svarttjern francisturbin · 135 kW | Moderat klasse 3 av 9 | i elv | 2,0 km |
| Tronstad peltonturbin · 1,3 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Lierelva berører 24 vannforekomster, til sammen 69 km kartlagt elvVann-Nett. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.
Alle de tolv vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og elleve står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Lierelva fra Drammensfjorden til E 18 | Svært dårlig | 0,0 | 6,1 |
| Lierelva fra E 18 til Bergfløtbekken | Svært dårlig | 6,0 | 4,3 |
| Lierelva fra Bergfløtbekken til Grøtte | Svært dårlig | 10,7 | 5,7 |
| Lierelva fra Grøtte til Åmotbrua | Svært dårlig | 15,7 | 10,3 |
| Nordalbekken | Svært dårlig | 17,1 | 1,6 |
| Lierelva fra Grøtte til Åmotbrua bekkefelt | Svært dårlig | 17,4 | 5,4 |
| Nordelva SMVF | Svært dårlig potensial | 23,2 | 8,1 |
| Glitra nedstrøms Vestsidevegen | Svært dårlig | 23,3 | 4,3 |
| Asdøla | Svært dårlig | 24,4 | 5,6 |
| Nordelva bekkefelt | Moderat | 24,9 | 2,0 |
| Gåsebekken med bekkefelt | Moderat | 25,8 | 3,3 |
| Skuggebekken | Svært dårlig | 29,3 | 2,2 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
Rettighetshavere i Lierelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Parasitter og sykdom1
Habitat og tiltak1
3 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.