Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Drammenselva munner ut i sjøen i Drammen kommune, Buskerud. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Øvre Eiker og Modum kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 345 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 30 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 14. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1987Miljødirektoratet M-288 (2014), og det er fortsatt smittetVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på siden om Gyrodactylus salaris.

Vassdraget er med i den fireårige bekjempelsesplanen for Drammensregionen (2025–2028). Høsten 2026 ble elva behandlet med klor i et storskalaforsøk, i to omganger: fra Embretsfoss i Modum til Hellefoss i Øvre Eiker 26. august–11. september, og fra Hellefoss til utløpet i Drammen 25. september–6. oktober. Sideelvene Bingselva, Hoenselva og Vestfosselva og flere større sidebekker ble også behandlet med klor. Klornivået tilsvarte konsentrasjonen i drikkevann.Statsforv Klor er en ny metode mot parasitten og ble prøvd ut i Driva-regionen først. Doseringen ble gjort av Gyroklor, et samarbeid mellom NIVA, NINA og VeterinærinstituttetVet.inst. Planen for 2027–2028: Ny fullskala klorbehandling for bekjempelse av parasitten i Drammenselva og Lierelva.Miljødir

Gytebestandsmålet er 4 355 kg hunnlaksVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 1 452 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 3 500 kg, og elva er blant de 25 største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 38 % av arealet bebygd areal og samferdsel, 24 % jordbruksareal, 22 % skog og 16 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 1 562 innsjøer over fem hektar; den største er Randsfjorden på 141 km², som er regulert som magasinNVE.

Vassdraget er med i Historien om laksen og laksefisket i Norge, i nedslaget «Striden om laksefisket i Døvik på Eiker» (1334).

Påvirkning på laksen i Drammenselva

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra DrammenselvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Drammenselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Drammenselva beregnet å produsere rundt 158 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske for laks 15. mai–31. oktober, for sjøørret 15. mai–31. august.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   3,4 km fra grense elv–sjø ut

   Alt fiske forbudt hele året, også fra land.

   Kilde ↓
4. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Østlandet

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓
5. Nullfiske­området

   Ikke åpnet

   Indre Oslofjord

   Ikke åpnet for fiske etter laks og sjøørret med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året.

   Kilde ↓

• Det er tillatt å bruke reke som agn.

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Drammen kommune i 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Fire av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1953 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut endret vannføring gjennom året, ungfisk som blir liggende tørt når vannføringen skrus ned og endrede vandringsmuligheter som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering med vektlegging av strandingsdødelighet og vandringsproblemer er smoltproduksjon trolig redusert i området 15–25 % som følge av regulering. Ut fra mangelfullt kunnskapsgrunnlag og stor kompleksitet kan det ikke utelukkes at det reelle smolttapet er lavere eller høyere.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til ingen effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til moderat effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres inn i vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 10 880 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Vassdraget får samtidig 32 mill. m³ i året inn fra Numedalslågen. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Anleggene på den anadrome strekningen

Tjue anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: seks kraftverk, sju dammer og sju inntakspunkterNVE.

Til sammen ligger 0,2 km av den anadrome strekningen — under 1 % av 53,5 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 30 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

65 reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Strandevatn (554 mill. m³), Randsfjorden (408 mill. m³) og Dokkfløyvatn (250 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller 85 magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,2 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 529 anlegg i drift i vassdraget: 104 kraftverk, 194 dammer, 85 magasiner og 146 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 2 032 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1903. De største er Nes (250 MW), Usta (205 MW) og Torpa (150 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 40 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

79 av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i 43 ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Hallingdalsvassdraget, Åni, Dokka, Randselva og HemsilNVE. 25 står i hovedløpet selv.

Atten av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved 103 stasjoner og vanntemperatur ved 66 stasjonerNVE. Lengst tilbake går Kistefoss i Randselva, som har begge deler fra 1916.

Vassdragsvern

Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men 28 andre deler av nedbørfeltet er vernetNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Åtte saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene. Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på siden om hva vilkårsrevisjonene har gitt.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Drammenselva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gjelder nå, til 2028.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

Ett kraftverk i vassdraget er undersøkt for gassovermetning.

85 av 104 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. 36 av dem står i høyeste kategori, og åtte har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Embretsfoss (på strekningen), Skotselv (på strekningen), Hellefoss (på strekningen), Kongsfoss (på strekningen), Haugfoss (2,4 km), Gravfoss I (3,4 km), Geithusfoss (3,6 km) og Kaggefoss (4,9 km).

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Drammenselva berører sytten vannforekomster, til sammen 51 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 30 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Alle de tolv vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og elleve står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fire av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Drammenselva

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

26 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Drammenselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten