Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Lysakerelva

Oslo · · vassdragsnummer 007.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 15. september · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

God/Svært god
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod/Svært god
Genetisk integritetSvært god/god
1,4 kmanadrom strekning
53 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 21 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål53 kg hunnfisk
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Svært god/god
Største påvirkningerVRL
Annen vannbrukLitenArealinngrepLitenAvløpLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning1,4 km
Nedbørfelt177 km²
Hovedløp, kilde til hav38,9 km
Middelvannføring4,6 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 10 dammer, ingen kraftverk i vassdraget
Anlegg på anadrom strekning2 · 2 dammer
Vandringshindre1
Vassdragsnummer007.Z
ProduksjonsområdePO1
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
VannregionGlomma
VannområdeIndre Oslofjord Vest
VannregionmyndighetØstfold fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Lysakerelva munner ut i sjøen i Oslo kommune, Oslo. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 4,6 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 1,4 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 15. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 53 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 94 % av arealet bebygd areal og samferdsel og 4 % skogNIBIO. I nedbørfeltet ligger tjue innsjøer over fem hektar; den største er Storflåtan på 1,9 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Lysakerelva

Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra LysakerelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Lysakerelva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet0,0 %Veterinærinstituttet0,0 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Lysakerelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Lysakerelva beregnet å produsere rundt 1 700 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseSvært god/godIngen genetiske endringer observert
Innkrysning, siste samleprøve0,0 %2014–18 · 58 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt6til og med 2018
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juli–15. september.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    600 m (Lysakerelva) og 2000 m (Hoffselva) ut

    Alt fiske forbudt hele året, også fra land.

  4. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Østlandet

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

  5. Nullfiske­området
    Ikke åpnet
    Indre Oslofjord

    Ikke åpnet for fiske etter laks og sjøørret med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks og sjøørret Fisketid i elva
1.7–15.9
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
Nullfiske­områdetIndre Oslofjord
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Lysakerelva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.07–15.09
  • Sjøørret: 01.07–15.09

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Lysakerelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Lysakerelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder herAlt fiske forbudt hele året

I hele denne sonen er alt fiske forbudt året rundt — også fra land, og også etter annen fisk enn laks.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har fastsatt sonen i § 3 i forskrift 3. februar 2026 nr. 133 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som sone 32. Forskriften fører sonen under navnene «Lysakerelva» og «Hoffselva» og oppgir den til 600 m (Lysakerelva) og 2000 m (Hoffselva).

Punkt A (256247, 6648973), punkt B (257290, 6648962), punkt C (257560, 6649038) Innenfor området fra odde syd i Svartebukta til Killingens sydligste punkt. Derfra til trigonometrisk punkt (tp 32) på Bygdøy.

Fellessone for to vassdrag

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i luftlinje (meter) fra grense elv–sjø til yttergrensen.»

Bærum/Oslo

Forskrift 3. februar 2026 nr. 133 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Oslo. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.

ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Nullfiskeområdet Indre Oslofjord

Ikke åpnet for fiske, hele året

Munningen ligger i nullfiskeområde Indre Oslofjord. Der er det ikke åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året. Regelen er § 2 andre ledd bokstav d i sjøforskriften, og vedlegg II til den forskriften har koordinatene. Reglene gjelder sjøen: fisketiden i vassdraget selv står i over.

«Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk … d. fra land og båt, hele året, innenfor ei linje i indre Oslofjord som er avgrenset av koordinatene for nullfiskeområde Indre fjord som angitt i vedlegg II til forskriften.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797, § 2 andre ledd bokstav d. Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →

Forbudet står ikke i forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 om regulering av fiske i Oslofjorden, selv om det var den som opprettet sonene. § 3 i den forskriften tar anadrom laksefisk ut av virkeområdet. Hvorfor sonene har to hjemler, står i , med begge forskriftene sitert. Forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 på Lovdata →

Fiskeridirektoratet om kartlaget grensen er tegnet fra: «Nullfiskeområdene gjelder helt inn til land, selv om det kan forekomme mindre visuelle avvik mot bakgrunnskartet.»

Fiskeridirektoratet om tiltakene →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

Anleggene på den anadrome strekningen

To anlegg står på den anadrome strekningen: to dammerNVE.

Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · type og eier
FåbrodammenDam i elv · hoveddam
MølledammenDam i elv · hoveddam · fra 1891

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer ti anlegg i drift i vassdraget: ti dammerNVE. To av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.

Anleggene, ett for ettTi anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Dammer

FåbrodammenDam i elv · hoveddam · på anadrom strekning
MølledammenDam i elv · hoveddam · fra 1891 · på anadrom strekning
Abbortjern OverløpsdamDam ved oppdemt eller senket innsjø · overløpsdam
Triungsvann SperredamDam ved oppdemt eller senket innsjø · sperredam
Nordre SolbergDam i elv · hoveddam
SloradammenDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam
Midtre LysedammenDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam
Nedre LysedammenDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam
KringlaDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1911
ÅbortjernDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1921

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner og vanntemperatur ved to stasjonerNVE. Lengst tilbake går Lysakerelva v/Lysaker Mølle i Lysakerelva, som har begge deler fra 1980.

Målepunktene, ett for ettElleve stasjoner, to aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Lysakerelva v/Lysaker Mølle i Lysakerelvavannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1980
Bogstadvannet i Lysakerelvavannstand, vanntemperaturfra 2024
Øraker i Lysakerelvavannføring, vannstand1964–1986 · nedlagt
Bleiksjøen i Lysakerelvavannstand1938–1949 · nedlagt
Hauken i Lysakerelvavannstand1938–1949 · nedlagt
Langlivatn i Lysakerelvavannstand1938–1949 · nedlagt
Loka i Lysakerelvavannstand1938–1949 · nedlagt
Storflåtån i Lysakerelvavannstand1938–1949 · nedlagt
Svarten i Lysakerelvavannstand1938–1949 · nedlagt
Åbortjern i Lysakerelvavannstand1938–1949 · nedlagt
Slora i Heggelielvavannstand1938 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 11 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

VannforskriftenVann-Nett

Risiko for ikke å nå måletJa

Vannforekomsten heter Lysakerelva (007-12-R) og er registrert som naturlig. Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstandVann-Nett.

Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Ved Fåbrofallene. Dam og fossefall.»Foss · laks · 0,5 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Lysakerelva

LysakerelvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1985–2021. Flest i 1985, med én rapport.
199020002010
Bestand og overvåking2
Tilstand for bunndyr og fisk i Lysakerelva og Mærradalsbekken i 20142015UiO Naturhistorisk museum Rapport 44 · Svein Jakob Saltveit m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Parasitter og sykdom1
Vurdering av uønsket overføring av organismer med utslipp av vann fra Holsfjorden til vassdrag i indre Oslofjord2021NINA rapport 2049 · Tor Atle Mo m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Habitat og tiltak1
Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. Bunndyr og fisk i Sørkedalselva/Lysakerelva 20052006Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Trond Bremnes m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Annet4
Miljøgiftundersøkelser av ørret fra Akerselva og Lysakerelva i 20182018NIVA-rapport 7315 · Øyvind Aaberg Garmo m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. Bunndyr og fisk i Lysakerelva19931985Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Trond Bremnes m.fl. · 2 utgaver · Nasjonalbiblioteket
Algevekstpotensialmålinger i Lysakerelva og Frognerbekken mai 19911992NIVA-rapport (trykt utg.) · Torsten Källqvist · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge

8 rapporter navngir vassdraget. De står i 7 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Lysakerelva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.