Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Sandvikselva (Bærum)
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 15. september · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært god/god, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. Vurderingen er basert på årene 2019, 2020, 2023 og 2024. I 2025 kunne vi ikke gjøre en vurdering på grunn av lave fangster og mangelfulle opplysninger om fiskeforhold.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 23 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Sandvikselva kommer fra KrokskogenSNL og munner ut i sjøen i Bærum kommune, Akershus. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 4,7 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 15,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 15. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 331 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2024, kom det rundt 340 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 98 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 50 kg hunnlaks (2002–2007), av de fem siste 540 kg (2018–2024)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 60 % av arealet bebygd areal og samferdsel, 22 % skog og 13 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger seksten innsjøer over fem hektar; den største er Byvatnet på 0,4 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 608 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 98 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL vurderte ikke måloppnåelsen i 2025, og får fortsatt ikke resultatene fra videotellingen i Kalkmølla i FranzefossVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Sandvikselva (Bærum)
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra SandvikselvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Sandvikselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Sandvikselva beregnet å produsere rundt 12 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2022VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juni–15. september.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredet3,1 km fra grense elv–sjø ut
Alt fiske forbudt hele året, også fra land.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Østlandet
- NullfiskeområdetIkke åpnetIndre Oslofjord
Ikke åpnet for fiske etter laks og sjøørret med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året.
- Fiskeforbud ovenfor Åmodtenga (markert ved skilt m.m.) ved vannføring mindre enn 1000 l /sek målt i Bjørnegårdssvingen.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, Sandvikselva (Bærum)Fisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk i Østfold, Buskerud, Oslo og AkershusForskrift 3. februar 2026 nr. 133 · Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Østlandet · Lovdata
- § 2 andre ledd bokstav d i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · her står forbudet for laks og sjøørret · Lovdata
- Forskrift om regulering av fiske i OslofjordenForskrift 19. desember 2025 nr. 2889 · opprettet sonene, men gjelder ikke laks og sjøørret · Lovdata
- Fiskeridirektoratet om tiltakene i OslofjordenKartet sonene er tegnet fra
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Sandvikselva (Bærum) løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–15.09
- Sjøørret: 01.06–15.09
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Sandvikselva (Bærum): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Sandvikselva (Bærum) står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske forbudt hele åretI hele denne sonen er alt fiske forbudt året rundt — også fra land, og også etter annen fisk enn laks.
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har fastsatt sonen i § 3 i forskrift 3. februar 2026 nr. 133 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som sone 33. Forskriften fører sonen under navnene «Sandvikselva» og «Neselva» og oppgir den til 3,1 km fra grense elv–sjø.
Punkt A (247840, 6643416), punkt B (248289, 6643779), punkt C (248898, 6643952), punkt D (249412, 6643934) Punkt E (251209, 6644504), punkt F (251543, 6644552) Punkt G, (252886, 6645032), punkt H (2253056, 6645300) Punkt I (253584, 6645543), punkt J (253880, 6645614) Innenfor området fra molo ved Holmen fjordhotell til Østre grunnstake ved Landøyflua. Derfra til Tretteoddens vestre spiss (Nesøya). Derfra til Brønnøyas sørvestre odde (ved Vendelsundet). Fra Østre Brygge på Brønnøya til bergknaus sørvest på Furustranda (Oustøya). Over Lille Oustøysund fra odde vest for Flatskjær til Grimsøyas sørvestre odde. Fra odde ved Paradisbukta (sørvest for Paradisskjær) til sørvestre odde på Snarøya (Snarøysundet).
Fellessone for to vassdrag
Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i luftlinje (meter) fra grense elv–sjø til yttergrensen.»
Punktene i forskriften ligger 1977 km fra hverandre. Det er en skrivefeil i koordinatene, og sonen er derfor ikke tegnet i kartet.
Forskrift 3. februar 2026 nr. 133 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Bærum. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.
ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Nullfiskeområdet Indre Oslofjord
Ikke åpnet for fiske, hele åretMunningen ligger i nullfiskeområde Indre Oslofjord. Der er det ikke åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året. Regelen er § 2 andre ledd bokstav d i sjøforskriften, og vedlegg II til den forskriften har koordinatene. Reglene gjelder sjøen: fisketiden i vassdraget selv står i over.
«Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk … d. fra land og båt, hele året, innenfor ei linje i indre Oslofjord som er avgrenset av koordinatene for nullfiskeområde Indre fjord som angitt i vedlegg II til forskriften.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797, § 2 andre ledd bokstav d. Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →
Forbudet står ikke i forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 om regulering av fiske i Oslofjorden, selv om det var den som opprettet sonene. § 3 i den forskriften tar anadrom laksefisk ut av virkeområdet. Hvorfor sonene har to hjemler, står i , med begge forskriftene sitert. Forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 på Lovdata →
Fiskeridirektoratet om kartlaget grensen er tegnet fra: «Nullfiskeområdene gjelder helt inn til land, selv om det kan forekomme mindre visuelle avvik mot bakgrunnskartet.»
Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble i 2025 fanget 53 laks i stamfiske, og trolig brukt 11 hunner og 10 hanner som stamlaks. Vi har ikke fått opplysninger og antallet yngel satt ut. Vi antar at resten av fanget stamlaks (32 laks) ble satt tilbake i elva.
Det ble i 2024 tatt inn 15 hunner og 94 hanner som stamlaks, og satt ut 150 000 plommesekkyngel.
Det ble i 2023 tatt inn 10 hunner og 4 hanner som stamlaks, og satt ut 60 000 plommesekkyngel.
Det er vaskelig å få oversikt over uttaket av stamfisk i 2022, men det bemerkes betydelig dødelighet før stryking (på grunn av sykdom). Det ble satt ut 190 000 plommesekkyngel.
Slik vi forstår det ble det tatt ut 42 hunner og 12 hanner i stamfiske i 2021, som ga i overkant av 20 liter rogn. Vi har ikke fått antall plommesekkyngel satt ut.
Det ble tatt ut 62 hunner og 38 hanner i stamfiske i 2020 og satt ut ca. 200 000 plommesekkyngel.
Det ble tatt ut 35 hunner og 18 hanner i stamfiske i 2019 og satt ut ca. 200 000 plommesekkyngel.
Det ble tatt ut 48 hunner og 15 hanner som stamfisk i 2018 og satt ut ca. 200 000 plommesekkyngel.
Slik vi forstår det ble det tatt ut 53 hunner og 32 hanner som stamfisk i 2017 og satt ut 230 000 plommesekkyngel.
Lang historie med utsetting av yngel, både på og ovenfor lakseførende strekning minst tilbake til 1950-tallet (195 000 i gjennomsnitt i de siste år). Uttak av stamfisk før 2010 er ikke kjent, men framstår som høyt (for å kunne produsere det oppgitte antall yngel). I 2010 ble det tatt ut 28 hunner og 17 hanner i eget stamfiske, og det ble satt ut ca. 250 000 årsyngel. Tilsvarende tall for 2011 var 36 hunner, 14 hanner og 250 000 årsyngel. I 2012 ble det tatt ut 49 hunner og 45 hanner i eget stamfiske, og det ble satt ut 213 000 årsyngel. I 2013 ble det fanget 60 hunner og 50 hanner i stamfisket, totalt lagt inn 340 000 rogn i klekkeri, og satt ut ca 250 000 ufora yngel av laks. I 2014 ble det fanget 85 hunner og 24 hanner i stamfisket, og etter planen vil det bli satt ut ca 350 000 yngel i Sandvikselva og 120 000 i Akerselva. I 2015 ble det fanget 27 hunner og 22 hanner i stamfisket, og det ble satt ca 250 000 uforet yngel. I 2016 ble det fanget 32 hunner og 38 hanner i stamfisket, og det ble satt ca 210 000 uforet yngel.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
VRL oppgir 1915 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer ni anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, seks dammer, ett magasin og ett inntakspunktNVE. Kraftverket er Spigerbruksfallet, som yter 380 kW og ble satt i drift i 1915. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.
Kraftverket står ikke i hovedløpet, men i LommaNVE.
Anleggene, ett for ettNi anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved åtte stasjoner og vanntemperatur ved fire stasjonerNVE. Lengst tilbake går Bjørnegårdssvingen i Sandvikselva, som har begge deler fra 1968.
Målepunktene, ett for ettTi stasjoner, fem aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Bjørnegårdssvingen i Sandvikselva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1968 |
| Sæternbekken i Øverlandselva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1971 |
| Blomsterkroken i Øverlandselva | vannføring, vannstand | fra 1975 |
| Muren Minifelt i Øverlandselva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 2017 |
| Sandvikselva v/Hamang i Sandvikselva | vannstand, vanntemperatur | fra 2021 |
| Bryn bru i Lomma | vannføring, vannstand | 1972–1982 · nedlagt |
| Muren Gamle 2 i Øverlandselva | vannstand | 1987–1995 · nedlagt |
| Kolabrua i Sandvikselva | vannføring, vannstand | 1975–1982 · nedlagt |
| Brenne i Sandvikselva | vannføring, vannstand | 1971–1974 · nedlagt |
| Åsterud bru i Øverlandselva | vannføring, vannstand | 1971–1974 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Spigerbruksfallet francisturbin · 380 kW | Moderat | i elv | 1,8 km |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Sandvikselva (Bærum) berører seks vannforekomster, til sammen 15 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de seks vannforekomstene i tabellen er fire dårligere enn god, og fem står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Sandvikselva | Dårlig | 0,0 | 6,9 |
| Sandvikselva - tilløpsbekker | Moderat | 1,2 | 0,4 |
| Øverlandselva | Moderat | 1,9 | 1,4 |
| Isielva | God | 6,1 | 5,8 |
| Tanumbekken | Moderat | 6,8 | 0,4 |
| Kjaglielva | Svært god | 11,3 | 0,3 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Ett av dem er menneskeskapt og står øverst i listen.
Hva en dam gjør med fisken på vei opp og på vei ned, står under .
Rettighetshavere i Sandvikselva (Bærum)
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Fangst og beskatning1
Kalking og vannkjemi2
Habitat og tiltak1
Annet3
8 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.