Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Nausta
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 27 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Nausta munner ut i sjøen i Sunnfjord kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 25 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden FørdefjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 11,5 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL har oppgitt at rundt 80 % av smolten i vassdraget produseres ovenfor HovefossenVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 15. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.
Gytebestandsmålet er 2 171 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 700 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 1 600 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 3 000 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 339 kg laks i elva, og 747 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 300 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 51 % av arealet skog, 32 % jordbruksareal, 7 % snaumark og 4 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 26 innsjøer over fem hektar; den største er Vonavatnet på 1,6 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 3 420 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra drivtellingene, og regnet med at mellom 80 og 95 % av gytefisken ble sett. Videotellingen i Hovefossen stemte forholdsvis godt med drivtellingeneVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Nausta i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Nausta
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra NaustaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Nausta i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 11,8 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 14,2 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Nausta beregnet å produsere rundt 72 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 8 500 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 10 000 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Endret siden 2023: fra Dårlig til Svært dårlig. Ny prøve fra 2023 gir rød kategori
Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, dårlig. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2023NINA.
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 3 | |
| 2023 | 1 | −67 % |
| 2025 | 4 | × 4,0 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 1. juni–31. august, for sjøørret 15. juni–15. august.
Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet600 meter ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenStengt nåSjølaksefiske, munningen ligger i to regioner
- Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm. Samlekvoter pr døgn: Naustdalsfossen 8 laks, Hogafossen 2 laks og Hovefossen 6 laks.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, NaustaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · Statsforvaltaren i Vestland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Dalsfjorden og Førdefjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Nausta løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–31.08
- Sjøørret: 15.06–15.08
- Døgnkvote per fisker: 1 laks
- Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm. Samlekvoter pr døgn: Naustdalsfossen 8 laks, Hogafossen 2 laks og Hovefossen 6 laks.
- Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Nausta: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Nausta står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.
Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Nausta» og oppgir den til 600 meter.
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Den rette linjen mellom koordinatene i forskriften går over land i 206 av sine 1714 meter — grensepunktene er nes og holmer, og det som ligger mellom dem er tegnet med.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →Sjølaksefiske
Utenom fisketiden nåSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sunnfjord. Vedlegget fører Sunnfjord i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
DalsfjordenVedlegget oppgir: «1. jul.–4. aug. (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes.»
FørdefjordenVedlegget fører Sunnfjord her som «Førdefjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»
Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 1. juli til 4. august. All sjøørret skal gjenutsettes.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 2 954 kg | 1 284 kg | −57 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det har ikke ikke blitt tatt ut stamfisk i etter 2017, og fiskeutsettingen har blitt stanset og erstattet av omfattende habitattiltak.
I 2017 ble i alt 46 laks fanget og flyttet oppstrøms dagens vandringshinder nær gytetida. Av disse ble 24 tatt i ordinært fiske i fiskesesongen.
Det ble satt ut smolt (ukjent antall) på 1960-tallet, i noe grad også smolt fra andre vassdrag, og plommesekkyngel ovenfor lakseførende strekning på 1970-tallet. Det ble ikke drevet kultivering på 1980- og 1990-tallet. Kultivering med rogn ble startet i 2005 med øyerogn satt ut overfor lakseførende strekning. Det er siden satt ut mellom 40 000 og 70 000 rogn årlig (med unntak av i 2008). Stamfisken (5-16 mellomlaks hunner) samles under det ordinære fisket og inngår i kvotene. Det ble samlet totalt 28 stamfiskhunner i det ordinære fisket i 2010, og det ble satt ut 30 000 øyerogn oppstrøms lakseførende strekning. Tilsvarende tall for 2011 var 27 hunner og 80 000 øyerogn. I 2012 ble det samlet 24 hunner og 9 hanner i det ordinære fisket, og satt ut 100 000 plommesekkyngel. I 2013 ble det samlet 23 hunner og 7 hanner i det ordinære fisket, og satt ut et ikke oppgitt antall plommesekkyngel (trolig i samme størrelsesorden som i 2012). I 2014 ble det samlet 16 hunner og 4 hanner i det ordinære fisket, samt 10 hanner i eget stamfiske etter sesongslutt. Fiskene ble satt ut igjen oppstrøms dagens vandringshinder, der det arbeides med å få etablert ei fisketrapp. I 2015 ble det samlet 39 hunner og 30 hanner i hovedsak i det ordinære fisket, som ble satt ut igjen oppstrøms dagens vandringshinder nær gytetida. I 2016 ble det samlet 53 stamlaks, og 49 (39 hunner) av disse ble satt ut igjen oppstrøms dagens vandringshinder nær gytetida.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 798 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk og ett inntakspunktNVE.
Til sammen ligger 0,6 km av den anadrome strekningen — 2 % av 24,9 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 11,5 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer fire anlegg i drift i vassdraget: to kraftverk og to inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 2,8 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2001. Det er Åsedøla (1,5 MW) og Hyelva (1,3 MW). Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Åsedøla og HyelvaNVE.
Anleggene, ett for ettFire anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Inntakspunkter
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved fire stasjoner, lengst ved Ytste Langvatn i Nausta (1964–1993) og vanntemperatur ved fire stasjoner, lengst ved Nausta v/Hovefossen i Nausta (fra 1989)NVE.
Målepunktene, ett for ettSju stasjoner, tre aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Nausta v/Hovefossen i Nausta | vanntemperatur | fra 1989 |
| Hovefoss i Nausta | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1998 |
| Fosshølen i Nausta i Nausta | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 2012 |
| Ytste Langvatn i Nausta | vannføring, vannstand | 1964–1993 · nedlagt |
| Nesvatn i Nausta | vannføring, vannstand | 1963–1988 · nedlagt |
| Nausta v/Espeland i Nausta | vanntemperatur | 1974–1993 · nedlagt |
| Vonavatn i Nausta | vannstand | 1963–1981 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Nausta er ført på vassdragets eget nummer, 084.7ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Begge kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Åsedøla (1,9 km).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Åsedøla francisturbin · 1,5 MW · bekkeinntak | Høy | i elv | 1,9 km |
| Hyelva francisturbin · 1,3 MW | Moderat | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Nausta berører ti vannforekomster, til sammen 28 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 11,5 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de ti vannforekomstene i tabellen er fem dårligere enn god, og seks står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Nausta | Dårlig | 0,0 | 12,9 |
| Nausta, bekkefelt kring Naustdalsfossen | Moderat | 1,1 | 5,5 |
| Åsedøla nedstrøms inntak | Moderat | 3,7 | 0,5 |
| Kvernhusgrova nedre del | Moderat | 4,9 | 0,8 |
| Nausta Kvamme - Stuthaugen bekkefelt | Moderat | 5,6 | 1,6 |
| Kvernhusgrova øvre del | God | 5,6 | 1,1 |
| Tilløp Nausta ved Kvernhusgrova og Kleivdalselva | God | 6,4 | 1,9 |
| Træla nedre del | God | 7,2 | 0,5 |
| Åmotselva nedstrøms inntak | God | 9,9 | 1,3 |
| Nausta bekkefelt Kalland-Styggelifossen | God | 10,6 | 1,5 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
Rettighetshavere i Nausta
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking2
Gytefisk og gyting1
Smolt og vandring1
Fangst og beskatning1
Kalking og vannkjemi2
Annet2
9 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.