Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Nidelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står moderat, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 31 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Nidelva kommer fra SelbusjøenSNL og munner ut i Trondheimsfjorden i Trondheim kommune, Trøndelag. Nedbørfeltet deles med Sverige: av 3 118 km² ligger 91 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 103 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TrondheimsfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 10 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. I 2021 ble det fortsatt meldt om problemer med store temperatursvingninger i elva, som avhenger av kjøringen av kraftverketVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 5. mai til 14. juni, med halve årskullet ute 21. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 2 730 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 700 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 97 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 4 200 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 3 700 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 1 001 kg laks i elva, og 811 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 2 300 kg, og elva er blant de 25 største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 67 % av arealet bebygd areal og samferdsel, 19 % skog og 11 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 152 innsjøer over fem hektar; den største er Nesjøen på 65 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 3 520 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 97 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- 40–75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var lavVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Nidelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra NidelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Nidelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 24,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 18,7 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Nidelva beregnet å produsere rundt 87 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 16 000 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 21 000 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 10,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 2 | |
| 2021 | 0 | |
| 2023 | 8 | |
| 2025 | 2 | −75 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juni–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,4 km ut
Alt fiske forbudt hele året, også fra land.
- MunningsfredningssonenFredet2 km ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Trondheimsfjorden
- Det er ikke tillatt å avlive mer enn én laks større enn 65 cm pr fisker pr sesong. Det er ikke tillatt å avlive hunnlaks etter 15. aug.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, NidelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 i forskrift om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, TrøndelagForskrift 18. juni 2024 nr. 1098 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, TrøndelagForskrift 18. juni 2024 nr. 1098 · Statsforvalteren i Trøndelag · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav b · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Trondheimsfjorden · Lovdata
- Forskrift om ekstraordinære tiltak i fisket etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjøområder i 2026Gjelder til 31. desember 2026 (lest 3. november 2026)Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 · § 2 · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Nidelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks.
- Døgnkvote per fisker: 1 laks
- Sesongkvote per fisker: 5 laks
- Det er ikke tillatt å avlive mer enn én laks større enn 65 cm pr fisker pr sesong. Det er ikke tillatt å avlive hunnlaks etter 15. aug.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Nidelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, to munningsfredningssoner utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.
Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Nidelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen — 1 av 2
Gjelder herAlt fiske forbudt hele åretI hele denne sonen er alt fiske forbudt året rundt — også fra land, og også etter annen fisk enn laks.
Statsforvalteren i Trøndelag har fastsatt sonen i § 5 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098. Forskriften fører sonen under navnet «Nidelva sone 1» og oppgir den til 1,4 km.
Innenfor en rett linje mellom øvingsplattformen på Ladehammeren til ytre spiss av molo Pir 2.
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →Munningsfredningssonen — 2 av 2
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.
Statsforvalteren i Trøndelag har fastsatt sonen i § 5 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098. Forskriften fører sonen under navnene «Ilabekken» og «Nidelva sone 2» og oppgir den til 2 km.
Innenfor en rett linje mellom indre kaispiss Bynesvegen 34b til Kjerringberget Lade.
Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Trondheim. Vedlegget fører Trondheim under forvaltningsregionen Trondheimsfjorden.
TrondheimsfjordenVedlegget oppgir: «8. jul.–4. aug. (man. kl. 18–tors. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Trondheimsfjorden innenfor en linje mellom fergeleiene Flakk og Rørvik: åpnes ikke». Til 31. desember 2026 gjelder i stedet forskrift 9. juli 2026 nr. 1544: «Åpnes ikke»Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 på Lovdata →
Gjelder i tillegg i dagForskrift 9. juli 2026 nr. 1544 § 2 (Begrensning i fiskebestemmelser i sjø) navngir forvaltningsregionen Trondheimsfjorden. Forskriften gjelder fra 10. juli til 31. desember 2026, og i den perioden går den foran tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over. FOR-2026-07-09-1544 på Lovdata →
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 3 982 kg | 2 293 kg | −42 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Trondheim kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 7 684 kg | 1 415 kg | −82 % |
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 2018 ble det satt ut 7500 toårs smolt, men ikke tatt ut stamfisk fordi utsettingene skal opphøre. Det ble heller ikke tatt ut stamfisk av laks i 2019. Det ble lagt gytegrus på to områder i Leirelva, og det er planlagt utlegging av gytegrus på seks områder i hovedelva. Det ble i 2019 satt ut 300 sjøørretsmolt (frivillig tiltak fra Statkraft for å styrke bestanden). I 2020 ble det lagt ut gytegrus på fire felter. Det legges årlig ut gytegrus for å styrke sjøørreten i en sideelv (Leirelva). I 2022 ble det satt ut 3000 toårig laksesmolt. Dette er det siste året med fiskeutsettinger i Nidelva.
I 2017 ble det satt at 7500 2-års smolt. Det ble heller ikke i 2017 tatt ut stamlaks, fordi utsettingene skal opphøre.
Det drives omfattende kultivering i vassdraget med utsetting av smolt (7500 – 13 000), sommerforet (3000 – 11 000) og startforet yngel (60 000 i 2006). Antall og stadium har variert mellom år. Mellom 4 og 6 store hunner tas ut i eget stamfiske etter sesongslutt. I 2010 ble det tatt ut 7 hunner i stamfiske og satt ut 7500 smolt. Også i 2011 ble det satt ut 7500 smolt og det ble fanget fem hunner og fem hanner i stamfiske. I 2012 ble det satt ut 7500 smolt og det ble fanget 9 hunner og 6 hanner i stamfiske. I 2013 ble det satt ut 7500 laksesmolt og 3000 sjøørretsmolt. Det ble fanget 36 laks i stamlaksfisket, 26 av disse ble gjenutsatt levende, mens 5 hunner og 5 hanner ble brukt som stamfisk. Det ble i 2014 tatt ut 5 hunner og 5 hanner i stamfiske og satt ut 7500 toårige smolt. Det ble i 2015 tatt ut 4 hunner og 5 hanner i stamfiske og satt ut 7500 toårige smolt. Det ble ikke fanget stamfisk i 2016, og fiskeutsettingene skal nå fases ut og erstattes med fysiske tiltak. Det ble satt ut 7500 smolt i 2016.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
To av de tre vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1977 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut magasinering av vann og endret vannføring gjennom året som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering er smolttap som følge av regulering trolig i området 15–25 %. Ut fra at kunnskapsgrunnlaget fra førsituasjonen er utilstrekkelig kan det ikke utelukkes at smolttapet er høyere (mer enn 25 %).» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til ingen effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til moderat effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 3 251 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Fem anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: tre kraftverk, én dam og ett inntakspunktNVE.
Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold.
Anleggene på strekningen, ett for ettFem anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Femten reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Nesjø-Essandsjø (598 mill. m³), Selbusjøen (348 mill. m³) og Sylsjøen (187 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller 21 magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 125 anlegg i drift i vassdraget: 28 kraftverk, 40 dammer, 21 magasiner og 36 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 683 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1940. De største er Nea (175 MW), Bratsberg (124 MW) og Nedre Nea (67 MW). Ni av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Tretten av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i elleve ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Sellibekken, Slindelva, Uska, Litle hena og Store hynnaNVE. Femten står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett125 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
og 15 til — kartlaget viser dem.
Inntakspunkter
og 11 til — kartlaget viser dem.
Overføringer under vannskillet
De 125 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved tjue stasjoner og vanntemperatur ved ti stasjonerNVE. Lengst tilbake går Rate i Nidelvvassdraget, som har begge deler fra 1902.
Målepunktene, ett for ett43 stasjoner, atten aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Selbusjøen v/ Grenstad i Nidelvvassdraget | vannstand | fra 1901 |
| Rate i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1902 |
| Kjeldstad i Garbergelva i Garbergselva | vannføring, vannstand | fra 1912 |
| Risvollan i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1986 |
| Nea ovf. Selbusjøen i Nidelvvassdraget | vanntemperatur | fra 1987 |
| Vessingsjø i Nidelvvassdraget | vannstand | fra 1994 |
| Østrungen i Brandelva | vannstand | fra 1994 |
| Nidelva v/Nordsetfossen i Nidelvvassdraget | vanntemperatur | 1986–2003 |
| Regnbed Risvollan i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | fra 2010 |
| Dragstsjø i Drakstelva | vannstand | – |
| Finkoisjø i Lødølja | vannstand | – |
| Fjæremsfossen ndf. i Nidelvvassdraget | vannføring | – |
| Kulset bru i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | – |
| Nesjø Dam i Nidelvvassdraget | vannstand | – |
| Slindvatn i Slindelva | vannstand | – |
| Stuesjø i Tya | vannstand | – |
| Sylsjø i Nidelvvassdraget | vannstand | – |
| Sørungen i Gullsetelva | vannstand | – |
| Brøttem i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1907–1965 · nedlagt |
| Avtræt bru i Slindelva | vannføring, vannstand | 1925–1978 · nedlagt |
| Stokke i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1913–1966 · nedlagt |
| Fossan i Tya | vannføring, vannstand | 1919–1962 · nedlagt |
| Nea bru i Nidelvvassdraget | vannstand | 1918–1961 · nedlagt |
| Rethølen i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1948–1989 · nedlagt |
| Svean i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1923–1959 · nedlagt |
| Nidelva v/Øvre Leirfossen kraftstasjon i Nidelvvassdraget | vanntemperatur | 1928–1960 · nedlagt |
| Esanden i Esna | vannstand | 1940–1971 · nedlagt |
| Løkaunet i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1908–1939 · nedlagt |
| Rotla bru i Rotla | vannføring, vannstand | 1963–1990 · nedlagt |
| Lerfoss i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1881–1907 · nedlagt |
| Stokke limn. i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1967–1992 · nedlagt |
| Kistafoss i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1930–1948 · nedlagt |
| Blakli i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1974–1987 · nedlagt |
| Selbusjø i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1901–1913 · nedlagt |
| Hegsetfoss kraftstasjon i Nidelvvassdraget | vanntemperatur | 1987–1996 · nedlagt |
| Stuesjø i Tya | vannstand | 1901–1905 · nedlagt |
| Sylsjø ndf. i Nidelvvassdraget | vannstand | 1969–1973 · nedlagt |
| Lødølja bru i Lødølja | vannstand | 1965–1968 · nedlagt |
| Selbustranden i Nidelvvassdraget | vannføring, vannstand | 1912–1915 · nedlagt |
| Nidelva v/Nedre Leirfossen kraftstasjon i Nidelvvassdraget | vanntemperatur | 2000–2001 · nedlagt |
| Tya ovf. Nea i Tya | vanntemperatur | 2000–2001 · nedlagt |
| Lødølja ndf. Finnkoisjøen i Lødølja | vanntemperatur | 2000 · nedlagt |
| Lødølja ndf. Sanka i Lødølja | vanntemperatur | 2000 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 43 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men én annen del av nedbørfeltet er vernetNVE:
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
To saker og ett krav om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Selbusjøen-Dragstsjøen
RevidertStatkraft Energi AS · NVE-status: Revidert konsesjon 7. mars 2014 · sak 201200342,200100823
Hva vilkårsrevisjonen ga i Nidelva · vannslipp pålagt i deler av vassdraget
Reguleringen fikk vannstandskrav og et lite slipp, ikke minstevannføring i Nidelva. Selbusjøen skal fra vårflommens kulminasjon til 31. august så vidt mulig ikke under kote 156,87, og i september og oktober ikke under 156,17 — men kravet kan fravikes for å holde de 30 m³/s ved Svean som følger av konsesjonen for Bratsberg kraftverk, og da skal Bratsberg stå. Fra Selbusjøen skal det slippes 1,4 m³/s fra 1. juni til 31. august, og 100 l/s hele året i Dragstelva; det siste kan tas opp til ny vurdering etter ti år.
Regulering av øvre Nea-Nesjø
Behandles hos NVEStatkraft Energi AS · NVE-status: Revisjonssak åpnet 12. november 2024 · sak 202113870
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Avventer høring», med miljømål og frist 2033NVE.
NVE vedtok den 12.11.2024 at det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon av Neavassdraget i medhold av vassdragsreguleringsloven. …
Les saken hos NVE →Slindelva
Krav om revisjon fremmetBare i NVEs oversikt 16. oktober 2026 · ingen sak i NVEs register
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står kravet som «I kø», med miljømål og frist 2033NVE.
Se NVEs oversikt →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
Fire saker om Nidelva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Én av dem gjelder nå, til 2026.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Pålegg om fiskebiologiske undersøkelser i Slindelva, Slindvatnene, Rensjøen og Sørungen
Gjelder nåPålegg til regulanten Selbu Energiverk AS fra Statsforvalteren i Trøndelag, 2025–2026. Saken berører storørret og innlandsfisk.
Nidelva, Trøndelag - pålegg om plan for fysiske tiltak på lakseførende strekning 2018-2022
Gikk ut 2023Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2019–2023. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.
Endring av pålegg om fiskebiologiske undersøkelser i Nidelva i Sør-Trøndelag for perioden 2011-2016
Gikk ut 2017Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2011–2017. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.
Pålegg om utsetting av fisk og tilhørende undersøkelser i Selbusjøen og Nea - Statkraft Energi AS
Varighet ikke oppgittRegulanten er Statkraft, og ansvarlig myndighet er Statsforvalteren i Trøndelag. Saken berører storørret, innlandsfisk og nasjonalt laksevassdrag.
Saken står i registeret uten vassdragsnummer. Den er knyttet til Nidelva på elvenavnet i tittelen.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Nidelva») →Gassovermetning
25 av 28 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Tretten av dem står i høyeste kategori, og fire har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Bratsberg (på strekningen), Leirfossene (på strekningen), Nedre Leirfoss (på strekningen) og Øvre Leirfoss (1,0 km).
Kraftverkene, ett for ett25 vurderte verk, 13 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Bratsberg francisturbin · 124 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i elv | på strekningen |
| Leirfossene francisturbin · 45 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Nedre Leirfoss francisturbin · 2,4 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Øvre Leirfoss francisturbin · 3,1 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 1,0 km |
| Fjæremsfoss francisturbin · 19 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 6,7 km fra kraftverkets utløp |
| Løkaunet francisturbin · 9,3 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 9,6 km |
| Gresslifoss kaplanturbin · 25 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 21 km fra kraftverkets utløp |
| Slind francisturbin · 20 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i elv | 22 km fra kraftverkets utløp |
| Hegsetfoss francisturbin · 32 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 23 km fra kraftverkets utløp |
| Nedre Nea francisturbin · 67 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 24 km fra kraftverkets utløp |
| Tya francisturbin · 32 MW · bekkeinntak | Høy klasse 8 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 35 km fra kraftverkets utløp |
| Nedalsfoss francisturbin · 25 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Fossan kaplanturbin · 2,5 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Svean francisturbin · 27 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 11 km fra kraftverkets utløp |
| Rensjø francisturbin · 1,0 MW | Moderat | i innsjø, magasin eller sjø | 18 km |
| Hynna francis- og peltonturbin · 4,5 MW | Moderat klasse 3 av 9 | i elv | 19 km fra kraftverkets utløp |
| Hegsetdammen kaplanturbin · 280 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 24 km |
| Nea francisturbin · 175 MW | Moderat klasse 5 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Vessingfoss francisturbin · 40 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Sylsjø kaplanturbin · 3,3 MW | Moderat | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Usma peltonturbin · 10,0 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 17 km fra kraftverkets utløp |
| Halvdagsåa peltonturbin · 591 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 24 km fra kraftverkets utløp |
| Litj-Hena peltonturbin · 4,9 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 24 km fra kraftverkets utløp |
| Seteråa peltonturbin · 1,0 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 25 km fra kraftverkets utløp |
| Væla peltonturbin · 900 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 27 km |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Nidelva berører tre vannforekomster, til sammen 11 km kartlagt elvVann-Nett.
Alle de tre vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Nidelva nedenfor Nedre Leirfoss SMVF | Moderat potensial | 0,0 | 9,2 |
| Sverresdalsbekken - Stavnebekken SMVF | Svært dårlig potensial | 5,5 | 0,5 |
| Leirelva, nedre | Moderat | 7,4 | 1,2 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Nidelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking6
Ungfisk og tetthet3
Gytefisk og gyting3
Smolt og vandring1
Vannkraft og vannføring4
Rømt oppdrettslaks og genetikk1
Habitat og tiltak2
Kultivering og utsetting1
De 22 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
22 rapporter navngir vassdraget. De står i 18 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.