Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Numedalslågen kommer fra HardangerviddaSNL og munner ut i sjøen i Larvik kommune, Vestfold. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Sandefjord og Kongsberg kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 123 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SvennerbassengetLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 127 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 25. april til 4. juni, med halve årskullet ute 12. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.

Gytebestandsmålet er 12 296 kg hunnlaks, det sjette største av de 433 i landetVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 6 500 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 75 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 15 300 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 18 800 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

I 2025 ble det fisket og avlivet 4 326 kg laks i elva, og 50 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 11 400 kg, og det gjør elva til den femte største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 57 % av arealet skog, 30 % jordbruksareal, 9 % ferskvann og 4 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 620 innsjøer over fem hektar; den største er Tunhovdfjorden på 26 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Påvirkning på laksen i Numedalslågen

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra NumedalslågenHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Numedalslågen i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Numedalslågen beregnet å produsere rundt 464 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, dårlig. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2025NINA.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske 1. juni–24. august, andre tider på enkelte strekninger.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Stang, håndsnøre og faststående redskap er forbudt hele året, også fra land. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   1,2 km fra grense elv–sjø ut

   Stangfiske og teinefiske tillatt. Fiske etter laksefisk fra båt tillatt i laksesesongen.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Østlandet

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

• Alt fiske er forbudt følgende steder i Lardal kommune: 1) I Øvrehølen ved Kjærrafossen fra fossen og ned til en rett linje tvers over hølen. Linja er avmerket med et hvitt merke på land på østre siden av hølen og et merke på toppen av en stor stein på vestsida av hølen. 2) I Gåserudhølen ved Vestfossen.
• Foruten sideelva Hagnesvassdraget, er fiske på anadrome strekninger kun tillatt i hovedvassdraget av Numedalslågen.
• Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
• Det tradisjonelle fisket med flåte, gip, mælkast, teine og drivgarn har egne regler, med sesongkvote for hver redskap og egen fisketid. Tradisjonelt fiske ↓

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Larvik kommune i 2025SSB

Tradisjonelt fiske

Numedalslågen er ett av tre vassdrag der det er lov å fiske med tradisjonelle redskaper ved siden av stangfisket. Neidenelva og Tana er de to andreNINA. Her er redskapene flåte, gip, mælkast, teine og drivgarn, hver med sin sesongkvote og en fisketid innenfor ukene 26 til 31 — for drivgarnet fra uke 27Forskrift.

• Flåte: Det kan fiskes med de flåtene som var i bruk og registrert hos Fylkesmannen i Vestfold i 1993. Flåtene skal være bemannet under fisket. Sesongkvote pr. flåte: 250 kg. Flåter som ligger 50–100 meter fra hverandre, skal ha minimum 1/6 friløp mot midtstrømslinja.
• Gip: Det er kun tillatt å fiske med godkjente giper: Eidegipen i Naugfossen, Grinigipen i Hoggtveita, Kongsgipene og Rauberggipene i Kjærrafossen. Sesongkvote pr. gip: 200 kg.
• Mælkast: Det er kun tillatt å fiske med mælkast i Hoggtveita. Sesongkvote for mælkastet: 250 kg.
• Teine: Det kan kun fiskes med godkjente teiner i Kjærrafossen og i Holmsfoss. Sesongkvote per teine: 200 kg.
• Drivgarn (Nappegarn): Det kan fiskes med maksimum to (2) drivgarn i vassdraget. Sesongkvote pr. drivgarn: 80 kg.
• Fisketiden for flåte, gip, mælkast og teine er fra og med uke 26 til og med uke 31, fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.
• Fisketiden for drivgarn er fra og med uke 27 til og med uke 31 én kveld i uka, fra onsdag kl. 19.00 til torsdag kl. 01.00 (6 timer).

Flåtefisket finnes bare her. Nedre Lågen har lange strekninger uten stryk og fosser, og fisket er formet etter dem. En bred flåte legges 10–15 meter ut fra bredden, på tvers av strømmen. Under den ligger et nedsenket garn — ragarnet — som leder laksen utover til en garnpose ytterst, der strømmen er noe sterkere. Fra posen går tråder til bjeller på hytteveggen, og fisken melder seg selv: «Kling i ei bjelle eller flere, betyr fisk», som en av fiskerne beskriver detRøland (2022). Så heises posen med vinsj. Fisket har vært skattlagt siden 1700-tallet og antas å ha en forhistorie i ulike former for evjefiske tilbake til middelalderenSNL.

Mælkastfisket står i Hoggtveitfossen og er kanskje den eldste og enkleste metoden i elva: en mæl — en slags håv ytterst på en fem meter lang stang — dras gjennom strømmen. Den fisker best over 120 m³/s, for da greier ikke laksen fossen og samler seg i kulpen under.

Gipene fanger den samme fisken, men står stille. Rauberg-gipen er en enkel kileformet trekasse: laksen som ikke kommer opp fossen, skylles tilbake ned i kassa og presses fast i kilen. Den ligger på et berg ute i Vestfossen og nås i en kasse som henger i trinser på en vaier over elva. Grini-gipen står inntil bergveggen halvveis nede i Hoggtveitfossen, der Lågen er noen få meter bred, og har en traktformet åpning — «kalven» — som laksen svømmer inn i i full fart. Forskriften navngir Eidegipen i Naugfossen, Grinigipen i Hoggtveita, Kongsgipene og Rauberggipene i Kjærrafossen; i nyere tid er det Rauberg-gipen og Grini-gipen som har vært i bruk.

Teinene står i Kjærrafossen og i Holmfoss. Kjærrafisket er nevnt første gang i 1388 og var i drift til 1958; anlegget ble bygd opp igjen i 1992 som en kopi av det som gikk ut av bruk, på vilkår av at det ikke skal drives næringsfiske. Fosserødteina i Holmfoss er nevnt første gang i 1679Røland (2022).

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut magasinering av vann, endret vannføring gjennom året og endret vanntemperatur som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering basert på gode grunnlagsdata synes vassdragsregulering ikke å ha medført noen negativ effekt på produksjon av laksesmolt i Numedalslågen.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet både fra mindre elvebunn under vann og fra endret temperatur, is og vannføring satt til ingen effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres ut av og inn i vassdraget

De 32 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Drammenselva og når sjøen derfra.

Vassdraget får samtidig 18 mill. m³ i året inn fra Eio. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Usta og Hakavik ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Fem anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, to dammer og to inntakspunkterNVE.

Til sammen ligger 0,1 km av den anadrome strekningen — under 1 % av 192,7 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 127 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

Atten reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Tunhovdfjord (352 mill. m³), Pålsbufjord (290 mill. m³) og Sønstevatn (222 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller 28 magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,1 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 157 anlegg i drift i vassdraget: 29 kraftverk, 56 dammer, 28 magasiner og 44 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 657 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1919. De største er Nore I (206 MW), Skollenborg (97 MW) og Uvdal 1 (90 MW). Ni av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Sytten av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i tolv ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Uvdalselvi, Langvassåi, Vrengja, Deveggåe og RambergåiNVE. Tolv står i hovedløpet selv.

Fjorten av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved 34 stasjoner, lengst ved Jondalselv i Jondalselva (1919–1994) og vanntemperatur ved 32 stasjoner, lengst ved Holmfoss i Numedalslågen i Numedalslågen (fra 1970)NVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Ellers i nedbørfeltet står seks verneområder til, utenfor den kartlagte anadrome strekningen:

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Tre saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene. Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på siden om hva vilkårsrevisjonene har gitt.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Tre saker om Numedalslågen står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Én av dem gjelder nå, til 2028.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

26 av 29 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Sju av dem står i høyeste kategori, og ett har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Vittingfoss (på strekningen).

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Numedalslågen berører 50 vannforekomster, til sammen 186 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 127 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er ni dårligere enn god, og elleve står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Ett av dem er menneskeskapt og står øverst i listen.

Hvordan terskler, dammer og bekkelukking stenger eller forringer elva, står på siden om fysiske inngrep og arealbruk.

Ett av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Rettighetshavere i Numedalslågen

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

20 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Numedalslågen med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten