Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Ranavassdraget munner ut i sjøen i Rana kommune, Nordland. Nedbørfeltet deles med Sverige: av 3 834 km² ligger 94 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 218 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden RanafjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 75,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Tidligere gytefisktellinger har vist få gytefisk på de nederste rundt 8 km, nedenfor Kjerrforsen, der det er få gyteplasserVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 19. mai til 28. juni, med halve årskullet ute 4. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1979Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Parasitten ble påvist på nytt i 2014. Ranaelva nedenfor Reinforsen ble deretter behandlet med rotenon, også høsten 2015, og vassdraget ble friskmeldt igjen i desember 2020VRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på siden om Gyrodactylus salaris.

Gytebestandsmålet er 1 222 kg hunnlaksVRL. Målet gjelder strekningen nedenfor Reinforsen, som VRL oppgir at ennå ikke er åpnet for laksenVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 500 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 1 300 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 1 700 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

I 2025 ble det fisket og avlivet 225 kg laks i elva, og 1 920 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 400 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 78 % av arealet skog, 7 % bebygd areal og samferdsel, 7 % jordbruksareal og 6 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 203 innsjøer over fem hektar; den største er Kallvatnet på 29 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Ranavassdraget i fem sesonger siden 2021. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Ranavassdraget

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Påvirkning på sjørøya i Ranavassdraget

Rotenonbehandling Rotenonbeh. i 2003 og 2004. .

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i Sjørøye.

Lakselus på smolten fra RanavassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Ranavassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 10,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 26,3 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Ranavassdraget beregnet å produsere rundt 23 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 300 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 6 100 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 27 år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske 1. juli–31. august.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   2 km fra grense elv–sjø ut

   Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

• Totalkvote for vassdraget per sesong: 200 laks
• under 65 cm.
• Det er kun tillatt å fiske i Ranelva fra grense elv/sjø til Reinforsen. Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Rana kommune i 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Fem av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

For sjørøya finnes ingen tilsvarende gradering. Lakseregisteret kategoriserte i 2013 vassdragsregulering som ikke avgjørende for røya herLakseregisteret. De to vurderingene gjelder ulike arter og bruker ulik skala — en binær kategori mot en firedelt — og kan ikke leses mot hverandre.

VRL oppgir 1968 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINA Rapport 2765 (2026) undersøker hvilken vei smolten tar ned forbi kraftverkene i nedre del av vassdraget. Rapporten er laget for Statkraft, som eier Langvatn kraftverk og Reinforsen kraftverk. Begge bruker Langvatnet og Langvassåga som magasin. Langvassåga renner naturlig fra Langvatnet ut i Ranaelva like ovenfor Reinforsen. Avhengig av tilsiget og driften kan den snu og renne mot Langvatnet, der inntaket til Langvatn kraftverk ligger. Fisketrappa i Reinforsen har vært stengt siden lakseparasitten ble påvist på slutten av 1970-tallet, og siden 2019 er det satt ut laks og sjøørret ovenfor fossenNINA.

Smolten følger i hovedsak strømmen. Ifølge rapporten rant Langvassåga mot Langvatnet i 62–64 % av utvandringsperioden i årene 2019–2024. Smolt fra Ranaelva ovenfor samløpet som tar den veien, går gjennom tunnelen og turbinene i Langvatn kraftverk og ut i fjorden ved munningen. Rapporten anslår at 5–15 % av smolten dør i turbinene. Den som overlever, har trolig mindre sjanse for å finne tilbake til vassdraget som gytefisk. For vinterstøinger anslår rapporten en betydelig høyere dødelighetNINA.

Vann som føres ut av og inn i vassdraget

De 4 163 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel: 4 089 mill. m³ rett i sjøen og 75 til Holmelva. Det som går til andre vassdrag, når sjøen derfra.

Vassdraget får samtidig 329 mill. m³ i året inn utenfra: 160 mill. m³ fra Dalselva (Rana), 85 fra Bjerkaelva og 84 fra Andfiskåga. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.

Langvatn, Svartisen og Fagervollan ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Elleve anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: åtte kraftverk, én dam og to inntakspunkterNVE.

Til sammen ligger 64,2 km av den anadrome strekningen — 55 % av 116,3 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 75,2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

Tolv reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Akersvatn (1 276 mill. m³) og Kalvatn (706 mill. m³). Akersvatn ligger i et annet nedbørfelt og tømmes gjennom Rana. Anleggslisten lenger nede teller tretten magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 64,2 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 113 anlegg i drift i vassdraget: 25 kraftverk, 28 dammer, tretten magasiner og 47 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 553 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1925. De største er Rana (500 MW), Øvre Leiråga (8,5 MW) og Røvassåga (6,9 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 52 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

21 av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i ti ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Tverråga, Leiråga, Raudvassåga, Sagelva og SnyfjellågaNVE. Fire står i hovedløpet selv.

Fire av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved 21 stasjoner, lengst ved Svartisdal i Svartisåga (fra 1929) og vanntemperatur ved tretten stasjoner, lengst ved Bjørnfoss i Blakkåga (fra 1954)NVE.

Vassdragsvern

Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men én annen del av nedbørfeltet er vernetNVE:

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Fire saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene. Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på siden om hva vilkårsrevisjonene har gitt.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Tre saker om Ranavassdraget står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Én av dem gjelder nå, til 2027.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

Tjue av 25 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Sju av dem står i høyeste kategori, og fire har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Steinbekken (på strekningen), Rana (på strekningen), Reinfossen (på strekningen) og Svabo (500 m).

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Ranavassdraget berører 26 vannforekomster, til sammen 116 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 75,2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er åtte dårligere enn god, og åtte står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fem av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

FisketrapperMiljødir

Tre trapper i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den lengste av dem åpner 42,0 km elv ovenfor seg. Strekningene i lista er oppgitt per trapp og skal ikke legges sammen. Står to trapper ved samme foss, fører begge den samme strekningen. Kostnadsanslaget summerer seg til 10 mill.–11 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.

Rettighetshavere i Ranavassdraget

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

17 rapporter navngir vassdraget. De står i 14 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Ranavassdraget med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten