Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Ranelva i Leirfjord

Nordland · · vassdragsnummer 153.3Z
Registrert bestand av laksMunner ut i den nasjonale laksefjorden Friskmeldt for G. salaris

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august.

Tilstand

Under reetablering
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialUnder reetablering
Moderat
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. Vurderingen av måloppnåelse er usikker i 2025.

1,4 kmanadrom strekning
ca. 110 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
56 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 27 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål56 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–202599 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–202587 %
Høstbart overskudd 2021–2025101 %
Beskatningsrate 202544 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Største påvirkningerVRL
LakselusLitenRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning1,4 km
Nedbørfelt43 km² · Stillelva
Hovedløp, kilde til hav18,3 km
Middelvannføring3,9 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre1
Vassdragsnummer153.3Z
ProduksjonsområdePO8
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
G. salarisFriskmeldt
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Nordland
VannregionNordland og Jan Mayen
VannområdeVefsnfjorden - Leirfjorden
VannregionmyndighetNordland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Ranelva i Leirfjord munner ut i sjøen i Leirfjord kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 3,9 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden VefsnfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 1,4 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. I gytefisktellingene i 2009–2012 ble det ikke observert laksVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 18. mai til 27. juni, med halve årskullet ute 3. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 2006Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Vassdraget ble rotenonbehandlet mot parasitten siste gang i 2006, og friskmeldingen kom i 2017VRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .

Gytebestandsmålet er 56 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 90 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 97 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 180 kg hunnlaks (2015–2019), av de fem siste 70 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 78 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 48 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 43 % av arealet skog, 30 % jordbruksareal og 23 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger én innsjø over fem hektar, Ranvatnet på 0,4 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
106 kg hunnlaks
Måloppnåelse
97 %
Sannsynlighet for at målet ble nådd
40–75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 59Elvefiske 47Sjøfiske –
MåletGytebestandsmål 56 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 42–71 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
0100200300kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene 20. oktober, og regnet med at mellom 40 og 80 % av gytefisken ble sett. Gytingen var trolig over, og mye av gytefisken kan ha forlatt vassdraget før tellingenVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Ranelva i Leirfjord i fire sesonger siden 2021. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Ranelva i Leirfjord hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Ranelva i Leirfjord

Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra Ranelva i LeirfjordHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Ranelva i Leirfjord 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet6,4 %Veterinærinstituttet22,1 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Ranelva i Leirfjord i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 6,4 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 22,1 %. Havforskningsinstituttets tall ligger under 10 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Ranelva i Leirfjord beregnet å produsere rundt 1 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 70 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 250 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vassdraget inngår i overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks, men datagrunnlaget i 2025 holdt ikke til å sette en kategori. Det er ikke det samme som at innslaget var lavt.

Vurdering 2025Ikke vurdertDatagrunnlaget holdt ikke til en vurdering

Programmet vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 15. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 15. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    2 km fra grense elv–sjø ut

    Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
15.6–31.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
3 laksper fisker per sesong
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Ranelva i Leirfjord løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks.
Fisketid
Laks: 15.06–31.08
Kvoter
  • Døgnkvote per fisker: 1 laks
  • Sesongkvote per fisker: 3 laks

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Ranelva i Leirfjord: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Ranelva i Leirfjord står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.

Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnene «Leirelvvassdraget (Storvatnvassdraget)», «Ranelva» og «Breilandselva» og oppgir den til 2 km fra grense elv–sjø.

Rett linje fra Osneset og sørøstover til punkt på odde vest for Storvika

Fellessone for to vassdrag

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»

Leirfjord

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Leirfjord. Vedlegget fører Leirfjord i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

Vefsnfjorden og nabofjorderVedlegget fører Leirfjord her som «innenfor Helgelandsbrua», og oppgir: «Åpnes ikke»

RanafjordenVedlegget fører Leirfjord her som «Ranafjorden øst for Skjærvold», og oppgir: «Åpnes ikke»

Nordlandskysten sør for VestfjordenVedlegget fører Leirfjord her som «unntatt regionene Ranafjorden og Vefsnfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 932006: 442007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 782019: 402020: 602021: 532022: 622023: 72024: 402025: 78
78 kg37 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks14 kg48 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Leirfjord kommune i 2025SSB

Laks
2005: 4772006: 6272007: 8082008: 2982009: 3942010: 1792011: 1712012: 1742013: 1792014: 1892015: 2592016: 3732017: 3062018: 3852019: 2512020: ingen tall2021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks350 kg0 kg−100 %

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

VannforskriftenVann-Nett

Kjemisk tilstandIkke klassifisert
Risiko for ikke å nå måletNei

Vannforekomsten heter Ranelva (Stillelva) (153-5-R) og er registrert som naturlig. Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstandVann-Nett.

Hele den kartlagte anadrome strekningen ligger i denne ene vannforekomsten.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Kort anadrom strekning. Mye oppdrettslaks registrert. Rotenonbeh. mot Gyro i 2006.»Fossestryk · laks · 0,8 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Ranelva i Leirfjord

Ranelva (Leirfjord)Registrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Parasitter og sykdom1
Kartlegging av smittestatus av Gyrodactylus salaris i Ranelva i perioden 2014-20172018Veterinærinstituttet · Anveig Nordtug Wist m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Ranelva i Leirfjord med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

LeirelvvassdragetLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.