Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Skauga
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 15. august.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært god/god, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. Det er usikkert hvor stor dødlighet det har vært etter fiskesesongen og frem til gyting på grunn av saprolegniose i 2025, og hvor mye dette påvirket gytebetandens størrelse.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Skauga munner ut i sjøen i Indre Fosen kommune, Trøndelag. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 14 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TrondheimsfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 29,3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Fisket foregår mest i nedre deler og i helgene, når det slippes vann. Ved kartleggingen i 2022 lå gytegropene i Skauga omtrent likt fordelt ovenfor og nedenfor kraftverksutløpet, og det var også gytegroper i sideelvene Sørelva og NordelvaVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. VRL beskriver sjøørretbestanden i vassdraget som svakVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 5. mai til 14. juni, med halve årskullet ute 21. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 1 179 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 400 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 87 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 400 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 1 500 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 311 kg laks i elva, og 29 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 530 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 57 % av arealet skog og 37 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger 28 innsjøer over fem hektar; den største er Storvatnet på 16 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 2 326 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 87 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Under 40 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingen, som dekket om lag halvparten av den lakseførende strekningen, og regnet med at mellom 40 og 60 % av gytefisken i vassdraget ble sett. Mye sopp på fisken under tellingen og svært få gytegroper kan tyde på betydelig dødelighet før gyting. VRL gjorde derfor også en beregning der mellom 10 og 70 % av bestanden antas å ha dødd før gyting, og delen «Død av sykdom» i søylen for 2025 svarer til midten av det spennetVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Skauga i 2024. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Skauga
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra SkaugaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Skauga i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 22,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 14,1 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Skauga beregnet å produsere rundt 39 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 5 500 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 8 700 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 1,9 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 2 | |
| 2021 | 17 | × 8,5 |
| 2023 | 0 | |
| 2025 | 2 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 15. juni–15. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet2,2 km ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Trondheimsfjorden
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, SkaugaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 i forskrift om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, TrøndelagForskrift 18. juni 2024 nr. 1098 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, TrøndelagForskrift 18. juni 2024 nr. 1098 · Statsforvalteren i Trøndelag · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav b · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Trondheimsfjorden · Lovdata
- Forskrift om ekstraordinære tiltak i fisket etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjøområder i 2026Gjelder til 31. desember 2026 (lest 3. november 2026)Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 · § 2 · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Skauga løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks.
- Døgnkvote per fisker: 1 laks
- Sesongkvote per fisker: 10 laks
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Skauga: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.
Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Skauga står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.
Statsforvalteren i Trøndelag har fastsatt sonen i § 5 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098. Forskriften fører sonen under navnet «Skauga» og oppgir den til 2,2 km.
Innenfor en rett linje trukket fra nes ved Lysheim over til nes utenfor østre Langsæter.
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Indre Fosen. Vedlegget fører Indre Fosen under forvaltningsregionen Trondheimsfjorden.
TrondheimsfjordenVedlegget oppgir: «8. jul.–4. aug. (man. kl. 18–tors. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Trondheimsfjorden innenfor en linje mellom fergeleiene Flakk og Rørvik: åpnes ikke». Til 31. desember 2026 gjelder i stedet forskrift 9. juli 2026 nr. 1544: «Åpnes ikke»Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 på Lovdata →
Gjelder i tillegg i dagForskrift 9. juli 2026 nr. 1544 § 2 (Begrensning i fiskebestemmelser i sjø) navngir forvaltningsregionen Trondheimsfjorden. Forskriften gjelder fra 10. juli til 31. desember 2026, og i den perioden går den foran tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over. FOR-2026-07-09-1544 på Lovdata →
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 642 kg | 525 kg | −18 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Indre Fosen kommune i 2025SSB
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det har etter det vi har fått opplyst ikke vært drevet kultivering i vassdraget. Det ble i 2014 gjennomført habitatforbedrende tiltak på en 500 m lamg strekning (utlegging av stein). I 2020-2022 bler det gjennomført habitatforderende tiltak (dypål, steinlutlegging, buner og tildekking av leire) på en 1,3 km lang strekning i nedre deler (NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2025-6: 1-43)
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
To av de åtte vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1959 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 457 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Fire anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: tre kraftverk og ett inntakspunktNVE.
Til sammen ligger 1,1 km av den anadrome strekningen — 3 % av 41,3 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 29,3 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettFire anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Ett reguleringsmagasin tømmes til vassdragetNVE. Det er Storvatn (74 mill. m³).
Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 1,1 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer elleve anlegg i drift i vassdraget: tre kraftverk, tre dammer, ett magasin og fire inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 17 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1959. Det er Svartelva (16 MW), Vollabekken (990 kW) og Brudalsbekken (22 kW). Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i VollabekkenNVE. To står i hovedløpet selv.
To av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ettElleve anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
De 11 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Storvatn-Svartelva ndf. i Svartelva (1957–1993) og vanntemperatur ved tre stasjoner, lengst ved Skauga ndf. Svartelva kraftstasjon i Skaudalsvassdraget (fra 1990)NVE.
Målepunktene, ett for ettFem stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Skauga ndf. Svartelva kraftstasjon i Skaudalsvassdraget | vanntemperatur | fra 1990 |
| Storvatn-Svartelva ndf. i Svartelva | vannføring, vannstand | 1957–1993 · nedlagt |
| Spakmo i Skaudalsvassdraget | vannføring, vannstand | 1916–1931 · nedlagt |
| Skauga v/Einbakken i Skaudalsvassdraget | vanntemperatur | 1988–1990 · nedlagt |
| Svartelva kraftstasjon i Skaudalsvassdraget | vanntemperatur | 1988–1990 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Regulering av Storvatnet i Svartelva
Behandles hos NVETrønderenergi Kraft AS · NVE-status: Revisjonssak åpnet 26. juni 2023 · sak 202120489
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Avventer høring», uten miljømål og fristNVE.
NVE har vedtatt å åpne revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Svartelva/Skaugdalsvassdraget i Indre Fosen kommune, Trøndelag NVE har vedtatt at det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon av Svartelva/Skaugdalsvassdraget i Indre Fosen kommune, Trøndelag. …
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
Én sak om Skauga står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2024.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Pålegg om ferskvannsbiologiske undersøkelser i Skauga, Indre Fosen kommune, 2022 – 2024
Gikk ut 2024Pålegg til regulanten TrønderEnergi AS fra Miljødirektoratet, 2022–2024. Saken berører anadrom fisk.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Skauga») →Gassovermetning
Alle tre kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Svartelva francisturbin · 16 MW | Moderat klasse 3 av 9 | i elv | på strekningen |
| Vollabekken peltonturbin · 990 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
| Brudalsbekken peltonturbin · 22 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Skauga berører åtte vannforekomster, til sammen 46 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 29,3 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de åtte vannforekomstene i tabellen er fem dårligere enn god, og fem står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Skauga nedre del SMVF | Moderat potensial | 0,2 | 13,7 |
| Sidebekker til Skauga fra Sørøst | Svært god | 1,2 | 1,5 |
| Skaua, Tilløpsbekker nedre del | Moderat | 2,1 | 2,5 |
| Sagbekken | Moderat | 7,0 | 0,3 |
| Grennebekken | Moderat | 11,8 | 0,6 |
| Skauga midtre del | Svært god | 13,6 | 15,2 |
| Svartelva SMVF | Dårlig potensial | 13,6 | 0,9 |
| Sørelva, Nordelva og sidebekker | God | 14,1 | 11,1 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Rettighetshavere i Skauga
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Rømt oppdrettslaks og genetikk1
2 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.