Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Skienselva
Utenom fisketiden for laks nåRegisteret fører flere fisketider · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står moderatKvalitetsnormen.
VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: Nedskrevet en klasse pga. kultiveringVRL
Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Måloppnåelsen har blitt betydelig dårligere etter 2023.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 32 opplysninger
Skiensvassdraget
Sameiet Skienselva Elveeierlag
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Skienselva kommer fra Norsjø (15 moh)SNL og munner ut i Frierfjorden ved Porsgrunn i Skien kommune, Telemark. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Porsgrunn, Nome, Midt-Telemark, Notodden og Hjartdal kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 321 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SvennerbassengetLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 140,3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 27. april til 6. juni, med halve årskullet ute 13. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 1 496 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 760 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 74 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 2 100 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 2 300 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 121 kg laks i elva, og 8 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 700 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 37 % av arealet skog, 29 % ferskvann, 21 % jordbruksareal og 12 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 1 371 innsjøer over fem hektar; den største er Møsvatn på 79 km², som er regulert som magasinNVE.
Vassdraget er med i Historien om laksen og laksefisket i Norge, i nedslaget «Da laksen gikk til Seljord» (Rundt 1870).
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 1 195 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 74 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Ikke høstbart overskudd
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, med fangstandeler regnet ut fra tellingene i trappene i Klosterfoss og Møllefossen: 10 % for smålaks, 2,7 % for mellomlaks og 4,3 % for storlaksVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Skienselva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra SkienselvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Skienselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Skienselva beregnet å produsere rundt 67 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, dårlig. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2025NINA.
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| 2023 | Antall fisk | Kilde |
|---|---|---|
| Tatt ut i tiltak | 14 | Miljødir |
| Fanget i sportsfisket | 8 | SSB |
| Kjent i alt | 22 |
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 0 | |
| 2023 | 22 | |
| 2025 | 0 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juni–31. august, andre tider på enkelte strekninger.
Stang, håndsnøre og faststående redskap er forbudt hele året, også fra land. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet8 km fra grense elv–sjø ut
Stangfiske tillatt.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Østlandet
- Døgnfredning: kl 24:00-kl 05:00 nedstrøms Skotfoss (herunder Leirkup, Falkumelva og Bliva (Bøelva)).
- Fredede områder: 1.Nedstrøms og oppstrøms fisketrappene i Klosterfoss og Skotfoss. 2.Bryggevannet (indre havnebasseng i Skien) 3.Gromstulhølen i Bliva
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, SkienselvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold og TelemarkForskrift 28. mars 2022 nr. 482 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold og TelemarkForskrift 28. mars 2022 nr. 482 · Statsforvalteren i Vestfold og Telemark · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Østlandet · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Skienselva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Merk
- Datoen 31.09 står slik i vedlegg I til forskriften og i Lakseregisteret. September har 30 dager, og datoen er ikke rettet siden forskriften kom i 2021. Her regnes fisketiden som ute når september er ute.
- Laks: 01.06–31.08
- Sjøørret: 01.06–31.08
- Døgnfredning: kl 24:00-kl 05:00 nedstrøms Skotfoss (herunder Leirkup, Falkumelva og Bliva (Bøelva)).
- Fredede områder: 1.Nedstrøms og oppstrøms fisketrappene i Klosterfoss og Skotfoss. 2.Bryggevannet (indre havnebasseng i Skien) 3.Gromstulhølen i Bliva
- Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Lakseregisteret fører «31.09». Datoen finnes ikke — måneden har ikke så mange dager. Datoen står slik i vedlegg I til forskriften om fiske i vassdrag, og registeret gjengir den; den er ikke rettet her. Fisketiden over er lest ut av den samme teksten.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Skienselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Stang, håndsnøre og faststående redskap er forbudt hele året, også fra land. Regelen står i § 3 i forskrift 28. mars 2022 nr. 482 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold og Telemark.
Forskrift 28. mars 2022 nr. 482 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Skienselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herStangfiske tillatt.Stangfiske tillatt.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 28. mars 2022 nr. 482, som sone 15. Forskriften fører sonen under navnet «Skienselva» og oppgir den til 8 km fra grense elv–sjø.
Følger Breviksbrua fra punkt på sørsida (A) til tilsvarende punkt på nordsida (B).
Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (i luftlinje) fra utløpet til yttergrensen.»
Punktene i forskriften ligger 99 km fra hverandre. Det er en skrivefeil i koordinatene, og sonen er derfor ikke tegnet i kartet.
Forskrift 28. mars 2022 nr. 482 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Porsgrunn. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.
ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 157 kg | 705 kg | −39 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
2025 ble det slik vi fortstår det fanget 29 stamlaks, Det ble satt utav 10 000 0+ laks i Bøelva og 10 000 0+ laks i Heddøla, samt 40 000 1 årig smolt nedstrøms turbinene.
2024 ble det fanget 30 stamlaks, 13 hunner og 17hanner. Det ble satt ut 20 000 1-somrig laks og 40 000 ettårig smolt.
2023 ble det fanget 43 stamlaks, 17 hunner og 26 hanner. Det ble satt ut 20 000 1-somrig laks. Det ble ikke satt ut smolt i 2023.
2022 ble det fanget 42 stamlaks, 21 hunner og 21 hanner. Det ble satt ut 20 000 1-somrig (0+) laks i Bøelva og Heddøla og 19 000 ensomrig mellom Skien og Skotfoss. Det blir også satt ut 20 000 smolt nedstrøms kraftstasjonene i Skien.
Vi har ikke mottatt opplysninger om kultiveringern i 2021, men fra stamlakskontrollen (NINA Rapport 2133) framgår det at det innkom skjellprøver fra 31 stamfisk.
I 2020 ble det fanget 34 stamlaks, 21 hunner og 13 hanner. Det ble satt ut 10 000 1-somrig (0+) laks i Bøelva, og 10 000 1-somrig (0+) laks i Heddøla. Det blir også satt ut 48 000 ettårig smolt nedstrøms kraftstasjonene i Skien. Det er nå ei ny trapp i Mølla og det har blitt gjort utbedringer av trappa i Klosterfoss. Det er et mål å redusere utsettingene når vandringsutfordringene er løst og tiltak for å bedre naturlig rekruttering gjennomføres.
I 2019 ble det fanget 27 stamlaks, 11 hunner og 16 hanner. Det ble satt ut 10 000 1-somrig (0+) laks i Bøelva, og 10 000 1-somrig (0+) laks i Heddøla, fra regulantpålegget. Det blir også satt ut intil 50 000 smolt nedstrøms kraftstasjonene i Skien, egenfinansiert av Grenland Sportsfiskere og Skienselva Elveeierlag.
I 2018 ble det fanget 97 stamlaks, 45 hunner og 52 hanner. Det ble satt ut 10 000 1-somrig (0+) laks i Bøelva, og 10 000 1-somrig (0+) laks i Heddøla, fra regulantpålegget. Det blir også satt ut 50 000 ettårlig fisk (ca 80 % smolt) nedstrøms kraftstasjonene i Skien, egenfinansiert av Grenland Sportsfiskere og Skienselva Elveeierlag.
Vi har ikke mottatt opplysninger om fiskeutsettinger i 2017.
Utsettinger siden 1983. Fra 1998 er det satt ut ca. 9000 1-somrig og 70 000 uforet yngel årlig. Stamfiske etter sesongslutt: 34 hunner i 2009 og 46 i 2010. I 2010 ble det satt ut 9175 yngel og 68 800 ensomrig settefisk. Vi har ikke mottatt informasjon om kultivering for 2011. I 2012 ble det statt ut 66 stamfisk i eget fiske og satt ut 70 000 plommesekkyngel i Bøelva og 10 000 ensomrig yngel i Heddøla øverst i vassdraget, samt 50 000 smolt i Skienselva. Det ble i 2013 tatt ut 69 laks i stamfiske (37 hunner og 32 hanner). Det ble satt ut 68 800 plommesekkyngel av laks i Bøelva, 9175 1-somrig laks i Heddøla og 50 000 1-årig smolt nederst i Skienselva. I 2014 ble det tatt ut 93 laks i stamfiske (55 hunner og 38 hanner). Det ble satt ut 68 800 plommesekkyngel av laks i Bøelva, 9175 1-somrig laks i Heddøla og 50 000 1-årig smolt nederst i Skienselva. Vi har ikke mottatt opplysninger om stamfiskuttak i 2015. Det ble satt ut 50 000 smolt nedstrøms Skien i 2015. I 2016 ble det tatt ut 34 hunner og 35 hanner i stamfiske, og satt ut 68 800 plommesekkyngel i Bøelva, 9175 1-somrig settefisk i Heddøla og ca 50 000 smolt i Skien.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
To av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1953 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) skriver om laksesmolten her: «Ut fra en samlet vurdering av alle negative påvirkningsfaktorer, er trolig smoltproduksjon redusert med 15–25 % som følge av regulering.»VRL I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til ingen effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til moderat effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 10 120 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
27 anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ti kraftverk, to magasiner, ni dammer og seks inntakspunkterNVE.
Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold.
Anleggene på strekningen, ett for ett27 anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
De 27 anleggene på strekningen står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Magasinene og årsrytmen i elva
53 reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Møsvatn (1 064 mill. m³), Songavatn (639 mill. m³) og Mårvatn (321 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller 73 magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 439 anlegg i drift i vassdraget: 74 kraftverk, 154 dammer, 73 magasiner og 138 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 2 303 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1908. De største er Tokke (430 MW), Vinje (300 MW) og Vemork (204 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 63 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
59 av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i 27 ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Vest-vassdraget, Vinjeåi, bekk fra Vemorktoppen, Heddøla-hjartdøla og BøelvaNVE. Femten står i hovedløpet selv.
Tolv av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ett439 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
og 34 til — kartlaget viser dem.
Magasiner
og 33 til — kartlaget viser dem.
Dammer
og 129 til — kartlaget viser dem.
Inntakspunkter
og 113 til — kartlaget viser dem.
De 439 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved 69 stasjoner, lengst ved Møsvatn, Langhøl i Skiensvassdraget (fra 1909) og vanntemperatur ved 97 stasjoner, lengst ved Grosettjern i Grosetåe (fra 1949)NVE.
Målepunktene, ett for ett231 stasjoner, 88 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Hjellevatn i Skiensvassdraget | vannstand | fra 1851 |
| Norsjø v/Løveid ovf. i Skiensvassdraget | vannstand | fra 1852 |
| Strengen i Vest-vassdraget | vannstand | fra 1879 |
| Notodden (Heddalsvatnet) i Skiensvassdraget | vannstand | fra 1883 |
| Møsvatn, Langhøl i Skiensvassdraget | vannføring, vannstand | fra 1909 |
| Hagadrag i Bøelva | vannføring, vannstand | fra 1944 |
| Strengen i Gøyst | vannføring | fra 1946 |
| Grosettjern i Grosetåe | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1949 |
| Bandak v/Dalen i Vest-vassdraget | vannstand | fra 1954 |
| Tannsvatn (Lognvikvatnet) i Tansåi | vannføring, vannstand | fra 1955 |
| Elvarheim i Vest-vassdraget | vannføring, vannstand | fra 1968 |
| Grovåi | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1972 |
| Nystølsvann i Hegneåi | vannstand | fra 1972 |
| Austbygdåi | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1976 |
| Viertjern i Austbygdåi | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1977 |
| Seljordvatn i Bøelva | vannføring, vannstand | 1927–1972 |
| Kvenna i Skiensvassdraget | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1983 |
| Bøelva v/Sanda bru i Bøelva | vanntemperatur | fra 1984 |
| Kjela ndf. Eivindbuvatn i Vinjeåi | vanntemperatur | fra 1984 |
| Straumen ovf. Hogga kraftstasjon i Vest-vassdraget | vanntemperatur | fra 1984 |
| Omnesfoss i Heddøla-hjartdøla | vannføring, vannstand | 1921–1962 |
| Brusetbekken i Skiensvassdraget | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1987 |
| Grunnåi | vannføring, vannstand | fra 1987 |
| Hogga Dam i Vest-vassdraget | vannføring | fra 1987 |
| Hjartdøla ndf. Hanefossen i Heddøla-hjartdøla | vanntemperatur | fra 1988 |
| Skienselva ndf. Norsjø i Skiensvassdraget | vanntemperatur | fra 1989 |
| Bjønntjønn i Grytåi | vannføring, vannstand | fra 1991 |
| Bonsvatn i Bonsåi | vannstand | fra 1994 |
| Bordalsvatn i Bora | vannstand | fra 1994 |
| Botnedalsvatn i Dalåi | vannstand | fra 1994 |
| Breidvatn i Vangsåi | vannstand | fra 1994 |
| Eiangsvatn i Håkastulelva | vannstand | fra 1994 |
| Fjellvatn i Falkumselva | vannstand | fra 1994 |
| Førsvatn i Førsvassåi | vannstand | fra 1994 |
| Kjela i Vinjeåi | vannstand | fra 1994 |
| Kovatn i Kova | vannstand | fra 1994 |
| Langeidvatn i Vae | vannstand | fra 1994 |
| Langesæ i Førsvassåi | vannstand | fra 1994 |
| Ljosdalsvann i elv fra Ljosdalsvatn | vannstand | fra 1994 |
| Sandsetvatn i Bøelva | vannstand | fra 1994 |
| Skjessvatn i Heddøla-hjartdøla | vannstand | fra 1994 |
| Ståvatn i Vinjeåi | vannstand | fra 1994 |
| Sundsbarmvatn i Manndalselvi | vannstand | fra 1994 |
| Tinnsjø i Skiensvassdraget | vannstand | fra 1994 |
| Totak i Vest-vassdraget | vannstand | fra 1994 |
| Venemo i Bora | vannstand | fra 1994 |
| Vindsjåen i Kova | vannstand | fra 1994 |
| Vinjevatn i Vinjeåi | vannstand | fra 1994 |
| Øktern i Falkumselva | vannstand | fra 1994 |
| Kilen i Kileåi | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 1962–1993 |
| Tokke ovf. Bandak i Vest-vassdraget | vanntemperatur | fra 1996 |
| Smørkleppåi ovf. Vinjevatn i Vinjeåi | vanntemperatur | fra 1997 |
| Skotfoss i Skiensvassdraget | vannføring | fra 1998 |
| Kirkevoll bru i Skiensvassdraget | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 2000 |
| Mår Kraftverk i Skiensvassdraget | vanntemperatur | fra 2005 |
| Mår ovf. Tinnsjøen i Mår | vanntemperatur | fra 2005 |
| Rusåi | vannføring, vannstand | fra 2009 |
| Dalaåi v/Kviteseid i Dalaåi | vanntemperatur | fra 2011 |
| Flatdalsåi ovf. Flatdal i Bøelva | vanntemperatur | fra 2011 |
| Hørte i Hørteelva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 1961–1976 |
| Farelva ndf. Skotfoss i Skiensvassdraget | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 2012 |
| Hjartdal kraftstasjon i Heddøla-hjartdøla | vannføring, vannstand | 1968–1979 |
| Damfoss kraftverk i Skiensvassdraget | vannføring | fra 2016 |
| Eide og Mølla kraftverk i Skiensvassdraget | vannføring | fra 2016 |
| Klosterfoss kraftverk i Skiensvassdraget | vannføring | fra 2016 |
| Total Q Skien i Skiensvassdraget | vannføring | fra 2016 |
| Byrtevatn i Rukkeåi | vannstand | 1955–1964 |
| Byrte kr.st i Rukkeåi | vanntemperatur | fra 2018 |
| Vallaråi ovf. Sundsbarm kraftstasjon i Bøelva | vanntemperatur | 2008–2016 |
| Haukeli kraftverk i Vinjeåi | vanntemperatur | 1971–1977 |
| Gjuvå v/Nybru i Gjuva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 2021 |
| Songavatn i Vest-vassdraget | vannføring, vannstand | 1954–1959 |
| Vinje kraftverk i Vinjeåi | vanntemperatur | 1996–2000 |
| Sønnlandsvatn i Skogsåi | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 1986–1989 |
| Tokke kraftverk i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1996–1999 |
| Hyljelihyl ndf. i Vinjeåi | vannføring, vannstand | fra 2024 |
| Songa kraftverk i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1996–1997 |
| Tokke 5 (Byrte) i Rukkeåi | vanntemperatur | 1996–1997 |
| Tokke 6 (Lio) i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1996–1997 |
| Bitdalsvatn i Bitu | vannstand | – |
| Kalhovdfj-Gøystvatn i Gøyst | vannstand | – |
| Klosterfoss fiskepassasje mvf i Skiensvassdraget | vannføring | – |
| Klosterfoss fisketrapp i Skiensvassdraget | vannføring | – |
| Lio kr.st. i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 2018 |
| Lognvikvatn v/Brandland (11) i Tansåi | vanntemperatur | – |
| Mårvatn i Mår | vannstand | – |
| Møsvatn i Skiensvassdraget | vannstand | – |
| Våmarvatn i Kåvsåi | vannstand | – |
| Dalen i Vest-vassdraget | vannstand | 1894–1996 · nedlagt |
| Hjartsjø i Heddøla-hjartdøla | vannføring, vannstand | 1919–2002 · nedlagt |
| Totak i Vest-vassdraget | vannføring, vannstand | 1884–1958 · nedlagt |
| Vrangfoss ovf. i Vest-vassdraget | vannføring, vannstand | 1891–1962 · nedlagt |
| Norsjø i Skiensvassdraget | vannstand | 1934–1996 · nedlagt |
| Ranneberg/Rørås i Skiensvassdraget | vannføring | 1937–1998 · nedlagt |
| Ås i Falkumselva | vannføring, vannstand | 1937–1991 · nedlagt |
| Eidsfoss i Vest-vassdraget | vannstand | 1891–1942 · nedlagt |
| Eidsfoss ndf. i Vest-vassdraget | vannstand | 1891–1942 · nedlagt |
| Hagadrag i Bøelva | vannstand | 1944–1995 · nedlagt |
| Hogga ndf. i Vest-vassdraget | vannstand | 1891–1942 · nedlagt |
| Kjelddal i Vest-vassdraget | vannstand | 1891–1942 · nedlagt |
| Kjelddal ndf. i Vest-vassdraget | vannstand | 1891–1942 · nedlagt |
| Grungevatn i Vinjeåi | vannføring, vannstand | 1918–1963 · nedlagt |
| Kjelaåi inntak ndf. i Vinjeåi | vannføring, vannstand | fra 1984 · nedlagt |
| Langeidvatn ndf. i Vae | vannføring, vannstand | 1954–1994 · nedlagt |
| Bråfjord i Skiensvassdraget | vannstand | 1963–2002 · nedlagt |
| Lunde i Vest-vassdraget | vannstand | 1903–1942 · nedlagt |
| Lunde ndf. i Vest-vassdraget | vannstand | 1903–1942 · nedlagt |
| Løveid ndf. i Skiensvassdraget | vannstand | 1891–1930 · nedlagt |
| Vinjevatn i Vinjeåi | vannføring, vannstand | 1919–1958 · nedlagt |
| Vrangfoss ndf. i Vest-vassdraget | vannstand | 1891–1930 · nedlagt |
| Flatsjø i Bøelva | vannstand | 1884–1921 · nedlagt |
| Hogga i Vest-vassdraget | vannstand | 1961–1997 · nedlagt |
| Kalhovdfjord ndf. i Mår | vannføring, vannstand | 1912–1947 · nedlagt |
| Mårvatn ndf. i Mår | vannstand | 1912–1947 · nedlagt |
| Hjartsjø kraftstasjon i Heddøla-hjartdøla | vanntemperatur | 1958–1992 · nedlagt |
| Kalhovdfjord i Mår | vannstand | 1912–1946 · nedlagt |
| Vadtjønn i Vae | vannstand | 1985–2016 · nedlagt |
| Vm 7 Gosettjern i Grosetåe | vannstand | 1970–1998 · nedlagt |
| Botnedalsvatn overl. i Dalåi | vannføring | 1972–1998 · nedlagt |
| Sundsbarm kraftstasjon i Bøelva | vanntemperatur | 1985–2011 · nedlagt |
| Hjartdøla ndf. Hjartsjøen i Heddøla-hjartdøla | vanntemperatur | 1954–1979 · nedlagt |
| Vm 3 Nystultjern i Grosetåe | vannstand | 1975–1998 · nedlagt |
| Vm 4 Hogsettjern i Grosetåe | vannstand | 1975–1998 · nedlagt |
| Vm 5 Olmostjern i Grosetåe | vannstand | 1975–1998 · nedlagt |
| Vm 6 Neristjern i Grosetåe | vannstand | 1975–1998 · nedlagt |
| Vm1 Hegestjern i Grosetåe | vannstand | 1975–1998 · nedlagt |
| Vm2 Heitjern i Grosetåe | vannstand | 1975–1998 · nedlagt |
| Eikonrød i Falkumselva | vannføring, vannstand | 1937–1958 · nedlagt |
| Rollagåi i Skiensvassdraget | vannføring, vannstand | fra 2007 · nedlagt |
| Gjevarvatn i Valeåi | vannføring, vannstand | 1965–1983 · nedlagt |
| Veisvikvatn i Veisvikåi | vannføring, vannstand | 1965–1983 · nedlagt |
| Straumen ndf. Flåvatn i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1966–1983 · nedlagt |
| Strengen Dam ndf. i Gøyst | vannføring, vannstand | 1951–1968 · nedlagt |
| Bitdalsvatn i Bitu | vannføring, vannstand | 1955–1970 · nedlagt |
| Grunnåi 175 m o.h i Grunnåi | vanntemperatur | 2002–2015 · nedlagt |
| Grunnåi 580 m.o.h i Grunnåi | vanntemperatur | 2002–2015 · nedlagt |
| Hovdevatn i Dalaåi | vannføring, vannstand | 1958–1970 · nedlagt |
| Sagafoss i Morgedalsåi | vannføring, vannstand | 1962–1974 · nedlagt |
| Børtevatn overløp i Rukkeåi | vannføring | 1972–1983 · nedlagt |
| Langhylsfoss i Bøelva | vannstand | 1957–1968 · nedlagt |
| Øykjelihyl i Vinjeåi | vannføring, vannstand | 1976–1987 · nedlagt |
| Byrteåi i Rukkeåi | vanntemperatur | 2007–2017 · nedlagt |
| Hegre i Bitu | vannføring, vannstand | 1991–2001 · nedlagt |
| Langen i Skoeelva | vannstand | 1980–1990 · nedlagt |
| Tyri i Skoeelva | vannføring, vannstand | 1980–1990 · nedlagt |
| Bandak utløp v/Sandodd i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1966–1975 · nedlagt |
| Nørstrud bru i Dalaåi | vannføring, vannstand | 1962–1971 · nedlagt |
| Ranneberg i Skiensvassdraget | vanntemperatur | fra 2017 · nedlagt |
| Rørås i Skiensvassdraget | vanntemperatur | fra 2017 · nedlagt |
| Vm Grovåi i Grovåi | vannstand | 1972–1981 · nedlagt |
| Grunnåi ovf. utløp Grunnåi kraftstasjon i Grunnåi | vanntemperatur | 2007–2015 · nedlagt |
| Hovdevatn ndf. i Dalaåi | vannføring, vannstand | 1962–1970 · nedlagt |
| Kalhovdfjord Vf. i Mår | vannføring | 1938–1946 · nedlagt |
| Bøelva v/Oterholt i Bøelva | vanntemperatur | 1972–1979 · nedlagt |
| Heddøla ovf. Ørvella i Heddøla-hjartdøla | vanntemperatur | 1960–1967 · nedlagt |
| Hyljelihyl i Vinjeåi | vannføring, vannstand | 1955–1962 · nedlagt |
| Bøelva ndf. Seljordsvatnet i Bøelva | vanntemperatur | 1963–1969 · nedlagt |
| Straumen ndf. Hogga kraftstasjon i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1984–1990 · nedlagt |
| Grønåi i Vest-vassdraget | vannføring, vannstand | 1991–1996 · nedlagt |
| Lsngeidvatn ndf. i Vae | vannføring, vannstand | 1956–1961 · nedlagt |
| Straumen ovf. Kviteseidvatnet i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1974–1979 · nedlagt |
| Ljosdalsvatn i elv fra Ljosdalsvatn | vannstand | 1994–1998 · nedlagt |
| Oftevatn i Dalaåi | vannstand | 1958–1962 · nedlagt |
| Oftevatn ndf. i Dalaåi | vannstand | 1958–1962 · nedlagt |
| Skienselva v/Elstrøm bru i Skiensvassdraget | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 2005–2009 · nedlagt |
| Sundbarmvatn i Manndalselvi | vannstand | 1966–1970 · nedlagt |
| Grunningsåi i Grunnåi | vannstand | 1981–1984 · nedlagt |
| Vallaråi ndf. Sundsbarm kraftstasjon i Bøelva | vanntemperatur | 2008–2011 · nedlagt |
| Øygardshylen i Vinjeåi | vannstand | 1958–1961 · nedlagt |
| Bøelva v/Gvarv i Bøelva | vanntemperatur | 1973–1975 · nedlagt |
| Kjela ndf. Vesle Kjelavatnet i Vinjeåi | vanntemperatur | 1984–1986 · nedlagt |
| Kjela ndf. Vågslivatnet i Vinjeåi | vanntemperatur | 1984–1986 · nedlagt |
| Landverk bru i Heddøla-hjartdøla | vannstand | 1898–1900 · nedlagt |
| Poddevatn i elv fra Holmesjøen | vannstand | 1992–1994 · nedlagt |
| Skogsåa ndf. Sønnelandsvatnet i Skogsåi | vanntemperatur | 1988–1990 · nedlagt |
| Skåfonnbekken | vanntemperatur | 1984–1986 · nedlagt |
| Totak ndf. i Vest-vassdraget | vannstand | 1961–1963 · nedlagt |
| Tyrvelibekken | vanntemperatur | 1984–1986 · nedlagt |
| Bandak v/Dalen kai i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1965–1966 · nedlagt |
| Baugestaulbekken ovf. Åmotsdalsåi i Bøelva | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Bjåenåi ovf. inntak i Bøelva | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Flåvatn v/Fjågesund kai i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1966–1967 · nedlagt |
| Groset - Bekk 2 - m1 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 2 - m2 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 2 - m3 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 2 - v1 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 2 - v3 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 2 - v4 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 2 -v2 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 3 - m1 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 3 - m2 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 4 - h2 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 4 - m1 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk 4 - m2 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk1 - m1 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk1 - m2 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset - Bekk4 - h1 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset rør 4 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Groset rør 5 i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Grosetåi ndf. Grosettjørni i Grosetåe | vanntemperatur | 2006–2007 · nedlagt |
| Grovåi ovf. Bjåenåi i Grovåi | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Grovåi ovf. inntak i Grovåi | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Hestvollbekken | vanntemperatur | 1984–1985 · nedlagt |
| Klosterfoss nordre flomluke i Skiensvassdraget | vannføring | fra 2025 · nedlagt |
| Kyrbekk (bekk fra Trae) i Bøelva | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Mandalselvi ndf. Sundsbarmvatnet i Manndalselvi | vanntemperatur | 1964–1965 · nedlagt |
| Tokke ovf. Vinjeåi i Vest-vassdraget | vanntemperatur | 1954–1955 · nedlagt |
| Ulefoss i Vest-vassdraget | vannstand, vanntemperatur | 1966–1967 · nedlagt |
| Vehustjønnbekken i Bøelva | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Vinjevatn v/Evja (12) i Vinjeåi | vanntemperatur | 1998–1999 · nedlagt |
| Vinjeåi ovf. Tokke i Vinjeåi | vanntemperatur | 1954–1955 · nedlagt |
| Våmarvatn v/innløpstunnelen i Kåvsåi | vanntemperatur | 1998–1999 · nedlagt |
| Åmotsdalsåi ovf. Heiåi i Bøelva | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Åmotsdalsåi ovf. Kyrbekk i Bøelva | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Åmotsdalsåi v/Bergemoen i Bøelva | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Åmotsdalsåi v/bru til Vehus i Bøelva | vanntemperatur | 2005–2006 · nedlagt |
| Årmotvatn i Bora | vannstand | 2007–2008 · nedlagt |
| Bjåenåi ovf. Grovåi i Bøelva | vanntemperatur | 2005 · nedlagt |
| Flothylåi v/Flothyl i Vinjeåi | vanntemperatur | 1986 · nedlagt |
| Hogga total i Vest-vassdraget | vannføring | nedlagt |
| Møsvatn ndf. i Skiensvassdraget | vannføring | nedlagt |
| Nomevatn i Vest-vassdraget | vannstand | 1879 · nedlagt |
| Rekanes i Vest-vassdraget | vannstand | nedlagt |
| Skogsåa v/Mellombø i Skogsåi | vanntemperatur | 1988 · nedlagt |
| Smørkleppåi i Vinjeåi | vannstand | 1989 · nedlagt |
| Spjotsodd i Vest-vassdraget | vannstand | nedlagt |
| Strengen - Hogga i Vest-vassdraget | vannføring | nedlagt |
| Tinnsjø i Skiensvassdraget | vannstand | nedlagt |
| Totalavløp Norsjø i Skiensvassdraget | vannføring | nedlagt |
| Tyrvelidbekken i Tyrvelibekken | vannstand | 1997 · nedlagt |
| Ulefoss i Vest-vassdraget | vannføring, vannstand | nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 231 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Ellers i nedbørfeltet står elleve verneområder til, utenfor den kartlagte anadrome strekningen.
Verneområdene i nedbørfeltet, ett for ettElleve områder · verneplan, areal og lenke til NVE
Listen over de 11 verneområdene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Fem saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Hjartdøla
RevidertSkagerak Kraft AS · NVE-status: Revidert konsesjon 7. februar 2025 · sak 201104735
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
Hva vilkårsrevisjonen ga i Skienselva
Slippene ligger i Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget, over Skiensvassdragets anadrome strekning. Fra inntaket i Heiåi skal det slippes 0,050 m³/s hele året, fra inntak Bjordøla 0,070 m³/s om sommeren og 0,040 om vinteren, og fra dam Hjartsjå 1,0 og 0,5 m³/s. I Omnesfossen skal vannføringen ikke være under 2,5 m³/s fra 1. mai til 30. september og ikke under 1,0 m³/s ellers. Endringer fra Hjartsjå skal skje gradvis, og både slippet og endringshastigheten kan vurderes på nytt etter ti år.
Hva saken ga i alt, vedtatt 7. februar 2025
- Minstevannføring: pålagt i deler av vassdraget«Av omsyn til biol ogisk mangfald, friluftsliv og landskap er det pålagt slepp av minstevassføring til Heiåi, Bjordøla og Hjartdøla .»«Det er ikkje pålagt slepp av minstevassføring til andre elvar og heller ikkje magasinrestriksjonar, da fordelane for fisk, landskap, friluftsliv eller vassmiljø ikkje veg opp for reduksjonen i kraftproduksjon og kostnadane dette ville ha ført med seg.»
- Magasinrestriksjoner: ikke pålagt«Det er ikkje pålagt slepp av minstevassføring til andre elvar og heller ikkje magasinrestriksjonar, da fordelane for fisk, landskap, friluftsliv eller vassmiljø ikkje veg opp for reduksjonen i kraftproduksjon og kostnadane dette ville ha ført med seg.»
Tokke- Vinjevassdraget
RevidertStatkraft Energi AS · NVE-status: Revidert konsesjon 17. juni 2022 · sak 200703195
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
Hva vilkårsrevisjonen ga i Skienselva
Begrunnelsen i denne saken er storauren i Bandak og Tokkeåi, ikke anadrom fisk: strekningen ligger over Skiensvassdragets anadrome del. Fastsatt ble 0,75 m³/s fra inntaket til Vesle Kjelavatn om sommeren og 0,3 om vinteren, 2,0 og 0,5 m³/s fra Hyljelihyl, og fra Vinjevatn 2 m³/s i sommerhalvåret og 1 om vinteren. Ti millioner kubikkmeter er satt av til lokkeflom fra Vinjevatn til Tokkeåi i år uten naturlig flom, etter Statsforvalterens bestemmelse. Det kom også fiskepassasje i Helveteshylen, omløpsventil og grenser for hvor raskt vannføringen gjennom Lio kraftverk kan endres, og de frivillige restriksjonene for Totak og Ståvatn ble formalisert. Nye magasinrestriksjoner ble ikke innført, av hensyn til kraftsystemet og flomhåndteringen.
Kilde: Kgl.res. for Tokke-Vinje-reguleringeneNVE
Hva saken ga i alt
- Minstevannføring: pålagt«Forholdene for storørret i Tokkeåi bedres ved krav til minstevannføring, pålegg om fiskepassasje, krav om omløpsventil og restriksjoner på nedkjøring, lokkeflom og krav til samlet vannføring nedstrøms i Lio kraftverk.»
- Magasinrestriksjoner: ikke pålagt«— Dette er svært viktige magasiner som gir samfunnet verdifull regulerbar og fleksibel kraftproduksjon, derfor innfører vi ikke nye magasinrestriksjoner, sier olje- og energiminister Terje Aasland.»
- Effektkjøring: restriksjoner fastsatt
- Fiskepassasje: pålagt
Også: lokkeflom og innbetaling til fond.
Anslått krafttap: 44 GWh i året, i anlegg som allerede står.
Ingen nye magasinrestriksjoner, men de eksisterende i Totak, Byrtevatn og Ståvatn er formalisert.
Sundsbarm
Behandles hos EnergidepartementetSundsbarm Kraftverk - Porsgrunn · NVE-status: NVEs innstilling til ED (positiv) 21. mai 2025 · sak 201306917
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
NVE har den 21.05.2025 sendt tilrådning til Energidepartementet for revisjon av konsesjonsvilkår tilknytta reguleringar og overføringar i Flatdalsvassdraget, Dalaåi og Morgedalsåi som utnyttast i Sundsbarm kraftverk. Vilkårsrevisjonen blir handsama etter reglane i vassdragsreguleringslova. …
Les saken hos NVE →Seljordvatnet
Behandles hos EnergidepartementetBø kommune · NVE-status: NVEs innstilling til ED (positiv) 16. desember 2025 · sak 201306918
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
NVE har den 16.12.2025 sendt tilrådning til Energidepartementet for revisjon av konsesjonsvilkår tilknytta reguleringa Seljordsvatn som utnyttast i Oterholt kraftverk. Samstundes har vi sendt tilrådning til nytt manøvreringsreglement for Sundsbarmreguleringa. …
Les saken hos NVE →Regulering av Mår- og Gæystvassdragene
Krav om revisjon fremmetØtb · NVE-status: Krav om revisjon av vilkår 19. desember 2025 · sak 202525982
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «I kø», uten miljømål og fristNVE.
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .
Gassovermetning
Fire kraftverk i vassdraget er undersøkt for gassovermetning.
Mæl
Målt 2021–2023Årsaken er luftinndrag, i bekkeinntak eller i andre deler av anlegget.Pulg mfl
Sundsbarm
Målt 2021–2023Overmetningen fulgte ikke kraftverksdriften. Artikkelen regner den som naturlig.Pulg mfl
Lio
Målt 2021–2023Årsaken er dels luftinndrag i bekkeinntak, dels naturlig.Pulg mfl
Vesle Kjela
Dokumentert skadeEn tunnel med overflateinntak ga overmetning i Førsvatnet, med dødelighet hos ørret og plankton, og overmettet vann ble delvis ført helt til Totak. Det ble bygd vakuuminntak, som virket, men krevde mye vedlikehold. Nytt kraftverk i 2019–20 fjernet problemet.Pulg mfl
66 av 74 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. 26 av dem står i høyeste kategori, og sju har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Tinfos I (på strekningen), Tinfos II (på strekningen), Oterholtfoss (på strekningen), Klosterfoss (400 m), Svelgfoss (1,2 km), Aas (1,2 km) og Vrangfoss (3,0 km).
Kraftverkene, ett for ett67 vurderte verk, 26 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Tinfos I kaplanturbin · 41 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Tinfos II francisturbin · 3,5 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Oterholtfoss trolig kaplanturbin · 850 kW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Klosterfoss kaplanturbin · 13 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 400 m fra kraftverkets utløp |
| Svelgfoss francisturbin · 92 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 1,2 km fra kraftverkets utløp |
| Aas francisturbin · 1,0 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 1,2 km |
| Vrangfoss kaplanturbin · 36 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 3,0 km |
| Årlifoss kaplanturbin · 22 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 8,6 km |
| Hogga kaplanturbin · 17 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 11 km |
| Åmot francisturbin · 2,2 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i elv | 11 km |
| Nedre Urdalen francis- og peltonturbin · 740 kW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | 29 km fra kraftverkets utløp |
| Moflåt francisturbin · 30 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 35 km fra kraftverkets utløp |
| Mæl francisturbin · 38 MW · bekkeinntak målt 2021–2023 — se over | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 37 km fra kraftverkets utløp |
| Tokke francisturbin · 430 MW · bekkeinntak | Høy klasse 9 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Vinje francisturbin · 300 MW · bekkeinntak | Høy klasse 8 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Vemork francisturbin · 204 MW · bekkeinntak | Høy klasse 9 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Såheim francisturbin · 189 MW · bekkeinntak | Høy klasse 8 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Songa francisturbin · 120 MW · bekkeinntak | Høy klasse 8 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Sundsbarm francisturbin · 103 MW · bekkeinntak målt 2021–2023 — se over | Høy klasse 9 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Kjela francisturbin · 62 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Lio francisturbin · 43 MW · bekkeinntak målt 2021–2023 — se over | Høy klasse 9 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Bjordalen francisturbin · 2,9 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Tinnkraft francisturbin · 2,3 MW · bekkeinntak | Høy | i elv | ikke regnet ut |
| Smørklepp I francis- og kaplanturbin · 360 kW · bekkeinntak | Høy | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Smørklepp II kaplanturbin · 320 kW · bekkeinntak | Høy | i elv | ikke regnet ut |
| Bjordøla francisturbin · 132 kW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Ulefoss kaplanturbin · 6,4 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | på strekningen |
| Aall-Ulefoss francisturbin · 5,4 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | på strekningen |
| Skotfoss kaplanturbin · 24 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | på strekningen |
| Fossum francisturbin · 810 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | på strekningen |
| Eidet francis- og kaplanturbin · 2,3 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 300 m fra kraftverkets utløp |
| Slettevann francisturbin · 700 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 1,3 km fra kraftverkets utløp |
| Eidsfoss kaplanturbin · 15 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 2,3 km |
| Flittig francisturbin · 6,5 MW | Moderat klasse 3 av 9 | i elv | 3,0 km fra kraftverkets utløp |
| Grønvollfoss kaplanturbin · 33 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 7,3 km |
| Follsjå francisturbin · 2,9 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 7,6 km fra kraftverkets utløp |
| Fjellet francisturbin · 4,3 MW | Moderat klasse 3 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 11 km |
| Godal francisturbin · 520 kW | Moderat klasse 3 av 9 | i elv | 12 km fra kraftverkets utløp |
| Bestul trolig francisturbin · 710 kW | Moderat | i innsjø, magasin eller sjø | 13 km fra kraftverkets utløp |
| Mydalen francisturbin · 7,0 MW | Moderat klasse 3 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 20 km |
| Kvennhusåi francis- og peltonturbin · 995 kW | Moderat klasse 4 av 9 | i elv | 21 km |
| Frøystul francisturbin · 46 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Byrte francisturbin · 20 MW | Moderat klasse 4 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Haukeli francisturbin · 4,9 MW | Moderat klasse 4 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Stegaros kaplanturbin · 2,4 MW | Moderat klasse 2 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Rekåa peltonturbin · 558 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
| Mo peltonturbin · 3,2 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 2,0 km |
| Uvdal peltonturbin · 37 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 8,5 km |
| Mjella peltonturbin · 200 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 9,7 km |
| Hjartdøla peltonturbin · 120 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 16 km fra kraftverkets utløp |
| Sagabekken 2 peltonturbin · 325 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 20 km |
| Sagabekken 3 peltonturbin · 150 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 20 km |
| Sagabekken 1 peltonturbin · 400 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 21 km |
| Tuddal peltonturbin · 1,6 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 21 km fra kraftverkets utløp |
| Reinstaul peltonturbin · 18 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 21 km |
| Grunnåi peltonturbin · 25 MW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 21 km fra kraftverkets utløp |
| Kvitåi peltonturbin · 2,6 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 35 km fra kraftverkets utløp |
| Mår peltonturbin · 180 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 35 km fra kraftverkets utløp |
| Middøla peltonturbin · 4,4 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 38 km fra kraftverkets utløp |
| Heiåi peltonturbin · 2,4 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Holdal peltonturbin · 1,2 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Straumstøyl peltonturbin · 400 kW | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Trollkraft peltonturbin · 180 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Nørsteteig peltonturbin · 75 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Tveiten peltonturbin · 37 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | ikke regnet ut |
| Kvåmm peltonturbin · 17 kW | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | ikke regnet ut |
| Vesle Kjela 8,5 MW kjent sak — se over | ikke gitt klasse | ukjent | ikke regnet ut |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
Saker på høring hos NVE
Én sak som gjelder dette vassdraget, ligger på høring hos Norges vassdrags- og energidirektorat, slik NVEs register sto 3. november 2026NVE.
Boligbygging Klosterøya
Fysiske inngrep i vannstrengenConceptor Bolig AS · Siljan, Skien, Telemark
Høring av søknad om konsesjon for utvidelse av felt 17 av Klosterøya med boliger i Skien kommune, Telemark fylke NVE har mottatt søknad fra Klosterøya Bolig AS, datert 17.10.2023, om tillatelse etter vannressursloven til å utvide Klosterøya for boligformål. Tiltaket innebærer oppføring av boliger på peler som en sørlig utvidelse av Klosterøya ut i Skiensvassdraget. Ved normal vannstand vil hele tiltaket, med unntak av pelene, ligge over vannspeilet. Under flom kan vannstanden imidlertid stige opp til parkeringskjelleren. Parkeringskjelleren må derfor enten dimensjoneres for å motstå oppdriftskrefter eller utformes slik at den kan oversvømmes ved større flomhendelser.
Dokumenter i sakenKonsesjonssøknadFiskevandring i nedre skiensvassdragetKartlegging konsekvenser av tiltak
Høringsfrist 12. november 2026
Saken hos NVE →Listen er NVEs eget register over saker som ligger på høring, lest 3. november 2026.
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Skienselva berører 48 vannforekomster, til sammen 167 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 140,3 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er elleve dårligere enn god, og ni står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Skienselva Klosterfoss - Frierfjorden | Dårlig | 1,6 | 7,7 |
| Leirkup | Dårlig | 3,8 | 18,1 |
| Farelva SMVF | Moderat potensial | 10,9 | 4,2 |
| Falkumelva | Dårlig | 12,2 | 4,6 |
| Bøelva | Dårlig | 17,6 | 9,3 |
| Melumelva | Moderat | 21,7 | 4,8 |
| Bøelva | Dårlig | 45,7 | 15,9 |
| Sauarelva | Dårlig | 47,2 | 6,5 |
| Kisebekken SMVF | Svært dårlig potensial | 52,0 | 5,0 |
| Heddøla bekkefelt øst | Moderat | 58,9 | 8,6 |
| Hjukseåa | God | 63,6 | 5,3 |
| Heddøla | Dårlig | 71,0 | 17,6 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. To av dem er menneskeskapte og står øverst i listen.
Hva en dam gjør med fisken på vei opp og på vei ned, står under .
FisketrapperMiljødir
Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 50,0 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 800 000–6,0 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Rettighetshavere i Skienselva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Ungfisk og tetthet3
Gytefisk og gyting3
Smolt og vandring3
Fangst og beskatning1
Vannkraft og vannføring2
Rømt oppdrettslaks og genetikk2
Annet6
De 21 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
21 rapporter navngir vassdraget. De står i 19 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.