Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Skjenaldelva

Trøndelag · · vassdragsnummer 121.1Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 1. august · en midlertidig bestemmelse gjelder.

Tilstand

Moderat
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialModerat
6,9 kmanadrom strekning
395 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål395 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
Annen vannbrukLitenLakselusLitenRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning6,9 km
Nedbørfelt159 km²
Hovedløp, kilde til hav29,1 km
Middelvannføring7 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 2 kraftverk · 6,1 MW · fra 1921 · vann føres ut av vassdraget
Anlegg på anadrom strekning4 · 1 kraftverk, 1 magasin, 1 dam, 1 inntak
Vandringshindre2
Vassdragsnummer121.1Z
ProduksjonsområdePO6
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Trøndelag
VannregionTrøndelag
VannområdeOrklavassdraget
VannregionmyndighetTrøndelag fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Skjenaldelva munner ut i sjøen i Orkland kommune, Trøndelag. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 7 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TrondheimsfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 6,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 3. mai til 12. juni, med halve årskullet ute 20. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 395 kg hunnlaksVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 126 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 99 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 62 % av arealet skog, 24 % jordbruksareal og 12 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger elleve innsjøer over fem hektar; den største er Gangåsvatnet på 5,5 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Skjenaldelva

Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra SkjenaldelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Skjenaldelva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet23,5 %Veterinærinstituttet17,8 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Skjenaldelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 23,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 17,8 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Skjenaldelva beregnet å produsere rundt 14 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 400 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 3 200 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Prøven er av ungfisk. Ungfisk med oppdrettsbakgrunn overlever dårligere enn villfisk, så innkrysningen målt i ungfisk ligger som regel over den samme årsklassen målt som voksen, i snitt 2,5 prosentpoeng.

TilstandsklasseSvært god/godIngen genetiske endringer observert
Innkrysning, siste samleprøve0,0 %2022 · 41 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt1til og med 2022
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juli–1. august. Tiden er satt av en midlertidig forskrift, til 31. desember 2026.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    2,9 km ut

    Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt. Tidene for Trondheimsfjorden er satt av en midlertidig forskrift, til 31. desember 2026.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
1.7–1.8
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Skjenaldelva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks.
Fisketid
Laks: 01.07–15.08
Midlertidige bestemmelser: Midlertidig bestemmelse fra 10. juli 2026: L: 01.07–01.08

Gjelder i tillegg i dagForskrift 9. juli 2026 nr. 1544 § 1 (Begrensning i fiskebestemmelser i vassdrag) navngir Skjenaldelva. Forskriften gjelder fra 10. juli til 31. desember 2026, og i den perioden går den foran fisketiden for vassdraget, slik den står over. FOR-2026-07-09-1544 på Lovdata →

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Skjenaldelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Skjenaldelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.

Statsforvalteren i Trøndelag har fastsatt sonen i § 5 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098. Forskriften fører sonen under navnene «Orkla» og «Skjenaldelva» og oppgir den til 2,9 km.

Innenfor rett linje fra Geitastrand, Flåttåbakken over til Thamshavn, Sandplassen.

Fellessone for to vassdrag

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Orkland

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Orkland. Vedlegget fører Orkland i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

HemnfjordenVedlegget fører Orkland her som «Hemnefjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

TrondheimsfjordenVedlegget fører Orkland her som «Trondheimsfjorden innenfor vestre punkt på Vernestangen», og oppgir: «8. jul.–4. aug. (man. kl. 18–tors. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Trondheimsfjorden innenfor en linje mellom fergeleiene Flakk og Rørvik: åpnes ikke». Til 31. desember 2026 gjelder i stedet forskrift 9. juli 2026 nr. 1544: «Åpnes ikke»Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 på Lovdata →

Kysten av TrøndelagVedlegget fører Orkland her som «unntatt region Trondheimsfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

Gjelder i tillegg i dagForskrift 9. juli 2026 nr. 1544 § 2 (Begrensning i fiskebestemmelser i sjø) navngir forvaltningsregionen Trondheimsfjorden. Forskriften gjelder fra 10. juli til 31. desember 2026, og i den perioden går den foran tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over. FOR-2026-07-09-1544 på Lovdata →

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 1282012: 2292013: 1542014: 552015: 1572016: 1002017: 922018: 32019: 932020: 902021: 722022: 1202023: 562024: 1192025: 126
126 kg71 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks57 kg99 kg+74 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Orkland kommune i 2025SSB

Laks
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 3 2272021: 2 1132022: 1 4132023: 4 1622024: 02025: 2 919
2 919 kg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 132022: 02023: 262024: 02025: 8
8 kg

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Én av de to vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

VRL oppgir 1900 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Vannet fra nedbørfeltet225 mill. m³ i et normalår
  • 4 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
  • 96 %Blir i vassdraget

De 10 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.

Søa ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Fire anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, ett magasin, én dam og ett inntakspunktNVE.

Anleggene på strekningen, ett for ettFire anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
SkjenaldfossenSmåkraftverk · 5,8 MW · fra 2017 · francisturbin · Chr Salvesen & Chr Thams'S ComSlipper vannet ut igjen 6,6 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
SkjenaldfossenOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1906
SkjenaldfossenDam i elv · hoveddam · fra 1906
SkjenaldInntakspunkt · fra 2017

Magasinene og årsrytmen i elva

To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Det er Våvatn (23 mill. m³) og Gangåsvatn (17 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller fire magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer tretten anlegg i drift i vassdraget: to kraftverk, fem dammer, fire magasiner og to inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 6,1 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1921. Det er Skjenaldfossen (5,8 MW) og Sølbergfallet (300 kW). Ni av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Begge kraftverkene står i hovedløpet selv, og ikke i en sideelvNVE.

Anleggene, ett for ettTretten anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

SkjenaldfossenSmåkraftverk · 5,8 MW · fra 2017 · på anadrom strekning · francisturbin · Chr Salvesen & Chr Thams'S ComSlipper vannet ut igjen 6,6 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
SølbergfalletMinikraftverk · 300 kW · fra 1921 · francisturbin · Chr Salvesen & Chr Thams'S ComSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.

Magasiner

SkjenaldfossenOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1906
GangåsvatnReguleringsmagasin · 17 mill. m³ · 3,0 m reguleringshøyde · fra 1920
VåvatnReguleringsmagasin · 23 mill. m³ · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1910
Indre Svorksjø(Østre Svorksjø)Oppdemt innsjø · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1967

Dammer

SkjenaldfossenDam i elv · hoveddam · fra 1906
GangåsvatnetDam ved inntaksmagasin · hoveddam · fra 1920
Songsjøen damDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam
VåvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1906
Indre SvorksjøDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1967

Inntakspunkter

SkjenaldInntakspunkt · fra 2017
SølbergfalletInntakspunkt · fra 1921

Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra

SøaVannkraftverk · 37 MW · fra 1967 · utløp i elv, i magasin og i sjøen · francisturbin · Trønderenergi Kraft ASFører vannet ut av vassdraget, i tunnel. Det meste slippes rett i sjøen.

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Skjenaldelva og Søa i Hemne352 m · tunnel under vannskillet · hører til Søa kraftverk

De 13 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Skjenaldfoss i Skjenaldelva (1925–1931)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Gagnåsvatn i Skjenaldelvavannføring–
Skjenaldfoss i Skjenaldelvavannføring, vannstand1925–1931 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Gassovermetning

Begge kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Skjenaldfossen (på strekningen).

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Skjenaldfossen
francisturbin · 5,8 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elvpå strekningen
Sølbergfallet
francisturbin · 300 kW
Moderati elv800 m
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Om det gjør det, avgjør bare en måling, og 25 av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er målt. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Skjenaldelva berører to vannforekomster, til sammen 9 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 6,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Begge vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Skjenaldelva, nedre del SMVFModerat potensial0,06,9
Skjendalelva, tilløpsbekkerModerat2,52,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Utløp Skjenaldfoss kraftverk ved fossefoten»Annet · laks · 3,9 km fra utløpet
«Omfattende strykparti. Liten vannføring pga. regulering»Fossestryk · laks · 13,3 km fra utløpet

Ett av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Rettighetshavere i Skjenaldelva

SkjenaldelvaRegistrert hos Elveguiden · 3 vald · fører laksebørsDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Gytefisk og gyting1
Gytefisktellinger i Børsaelva, Skjenaldelva, Snilldalselva og Vigda. Årsrapport 20182019NINA rapport 1622 · Øyvind Solem m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv

Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Skjenaldelva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Orkla · NLVLØRBørsaLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.