Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Storelva (Arna)
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 15. september · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Arnaelva
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Storelva munner ut i sjøen i Bergen kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 6 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 1,8 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Ei ny laksetrapp ble åpnet i 2009. Den ligger omtrent midt på den anadrome strekningenVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 24. april til 3. juni, med halve årskullet ute 11. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 167 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 540 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 370 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 540 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 319 kg laks i elva, og 195 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 400 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 43 % av arealet skog, 32 % bebygd areal og samferdsel, 16 % jordbruksareal og 8 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger fire innsjøer over fem hektar; den største er Haukelandsvatnet på 0,8 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 896 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 80 og 95 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Storelva (Arna) i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Storelva (Arna)
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra StorelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Storelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 16,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 16,5 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Storelva beregnet å produsere rundt 9 700 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 1 600 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 1 600 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 2000 og har 20 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 3 | |
| 2021 | 0 | |
| 2023 | 1 | |
| 2025 | 0 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juli–15. september.
Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,6 km ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske, munningen ligger i to regioner
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, Storelva (Arna)Fisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · Statsforvaltaren i Vestland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy og Kysten fra Stadt til Stavanger · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Storelva (Arna) løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.07–15.09
- Sjøørret: 01.07–15.09
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Storelva (Arna): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Storelva (Arna) står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.
Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Storelva i Arna» og oppgir den til 1,6 km.
Innanfor ei line som går i austleg retning på tvers av Arnavågen frå nordpynten av Holmen og derfrå kortaste avstand til eigedom gnr. 286/bnr. 5 (frå 305066 6705154 til 305219 6705160).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Bergen. Vedlegget fører Bergen i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
Fjordsystemet rundt og utenfor OsterøyVedlegget fører Bergen her som «øst for Askøybrua», og oppgir: «Åpnes ikke»
Kysten fra Stadt til StavangerVedlegget fører Bergen her som «unntatt region Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy», og oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 981 kg | 401 kg | −59 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Bergen kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 90 kg | 0 kg | −100 % |
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Per 2024 drives det ikke lengre fiskeutsettinger.
Vi har ikke mottatt opplysningr om stamfiske og utsettinger for 2023.
Slik vi forstår det ble det i 2022 fanget 40 stamlaks, og 12 hunner og 12 hanner ble brukt som stamfisk. Det ble satt ut 70 000 plommesekkyngel.
Vi har fått opplyst at det i 2021 ble tatt ut 18 samfisk hunner og 14 hanner (32 fisk), men i stamfiskkontrollen er det oppgitt totalt 44 stamlaks (NINA Rapport 2133). Det ble satt ut 32 000 øyerogn og 48 000 plommesekkyngel. Vi antar at stamfsket foregikk etter gytefisktellingene.
I 2020 ble det tatt ca 40 stamfisk, hvorav 12 hunner og 10 hanner ble strøket. Det ble satt 102 000 plommesekkyngel. Vi antar at stamfsket foregikk etter gytefisktellingene.
I 2019 ble det tatt og strøket 22 stamfisk (12 hunner) og satt ut 22 500 rogn og 80 500 uforet yngel. Vi antar at stamfsket foregikk etter gytefisktellingene.
I 2018 ble det tatt ut i alt 34 stamfisk og av disse ble 25 godkjent i stamfiskkontrollen og 19 brukt (12 hunner og 7 hanner). Det ble satt ut 26 000 rogn.
I 2017 ble det tatt ut i alt 53 stamfisk og av disse ble 14 ikke godkjent i stamfiskkontrollen. Deretter gikk mange stamfisk tapt på grunn av uhell, og bare 4 hanner og 5 hunner ble brukt i kultiveringen. Det ble satt ut 35 000 rogn og 70 000 uforet yngel.
Det har vært drevet kultivering med utsetting av yngel i en årrekke. I årene 2005, 2006 og 2008 er det oppgitt at det ble satt ut henholdsvis 62 000, 74 000 og 30 000 yngel. I 2009 ble det satt ut 70 000 rogn og slik utsetting skal erstatte yngelutsettingene. Det meste er satt ut i øvre del av vassdraget dvs.oppstrøms strekningen hvor det i 2009 ble bygd laksetrapp. Det historiske stamfiskuttaket er dårlig beskrevet, men inkluderer trolig i størrelsesorden 15-20 hunner årlig. I 2010 ble det tatt ut 11 hunner i stamfisket, og satt ut 65 000 ufora yngel. Det ble satt ut 30 000 øyerogn og 35 000 plommesekkyngel og tatt ut 12 hunner og 20 hanner i stamfiske i 2011. I 2012 ble det satt ut 30 000 øyerogn og 30 000 plommesekkyngel og tatt ut 1 hunner og 12 hanner i stamfiske. I 2013 ble det satt ut 30 000 øyerogn og 53 000 plommesekkyngel og tatt ut 18 hunner og 7 hanner i stamfiske. I 2014 ble det tatt ut 14 hunner og 13 hanner i stamfiske, og satt ut 57 000 øyerogn og 70 000 plommesekkyngel. I 2015 ble det tatt ut 14 hunner og 15 hanner i stamfiske, og satt ut 28 500 øyerogn og 62 000 plommesekkyngel. I 2016 ble det tatt ut 12 hunner og 12 hanner i stamfiske, og satt ut 30 500 øyerogn og 76 500 plommesekkyngel.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 189 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ett anlegg står på den anadrome strekningenNVE.
Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold.
Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · type og eier
Magasinene og årsrytmen i elva
Ett reguleringsmagasin tømmes til vassdragetNVE. Det har ikke oppgitt volum i NVEs register. Anleggslisten lenger nede teller to magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer åtte anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, tre dammer, to magasiner og to inntakspunkterNVE. Kraftverket er Osavatnet, som yter 600 kW og ble satt i drift i 2012. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Kraftverket står ikke i hovedløpet, men i BjørndalselviNVE.
Anleggene, ett for ettÅtte anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Osavatnet peltonturbin · 600 kW | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 2,9 km |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Storelva (Arna) berører fire vannforekomster, til sammen 9 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 1,8 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Alle de fire vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Arnaelva - Storelva | Svært dårlig | 0,2 | 6,2 |
| Storelva bekkefelt | Moderat | 2,6 | 0,5 |
| Tangelandselva | Moderat | 3,3 | 0,3 |
| Haukelandsvatnet bekkefelt | Moderat | 6,1 | 2,3 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Ungfisk og tetthet1
Fangst og beskatning1
Kalking og vannkjemi1
Kultivering og utsetting1
5 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.