Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Storelva (Saudavassdraget)
Ikke åpnet for laks
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står dårlig/svært dårligKvalitetsnormen.
Ikke åpnet for fiske og ikke et stabilt høstbart overskudd.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Storelva munner ut i SaudafjordenSNL i Sauda kommune, Rogaland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 35 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SandsfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 6,5 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 26. april til 5. juni, med halve årskullet ute 13. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 174 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 130 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 99 % av måletVRL · avlest.
I 2025 ble det ikke registrert fangst av laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 33 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 55 % av arealet skog, 27 % bebygd areal og samferdsel, 14 % jordbruksareal og 4 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 66 innsjøer over fem hektar; den største er Slettedalsvatnet på 3,0 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 219 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 99 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 80 og 95 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Storelva (Saudavassdraget) i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Storelva (Saudavassdraget)
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra StorelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Storelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 48,4 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 39,7 %. Begge ligger over 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det høy påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Storelva beregnet å produsere rundt 6 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 400 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 2 900 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Endret siden 2023: fra Usikker til Moderat. Ny prøve gir gul kategori
Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, svært dårlig. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2023NINA.
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 20 | |
| 2023 | 0 | |
| 2025 | 0 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaIkke åpnetFra grense elv–sjø og opp
Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Ryfylkefjordene.
- FjordenStengt nåSjølaksefiske i Indre Rogaland
- Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen
Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.
- Rapporter fangsten
Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg II · Lovdata
- Lakseregisteret, Storelva (Saudavassdraget)Fisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, RogalandForskrift 29. april 2004 nr. 694 · Fylkesmannen i Rogaland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Indre Rogaland · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Ikke åpnet for fiskeStorelva (Saudavassdraget) er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
- Grunnen
- Svært lavt høstbart overskudd — Lakseregisterets egen begrunnelse, ført for laks.
Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Storelva (Saudavassdraget): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Storelva (Saudavassdraget) står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.
Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Saudaelvane».
Innanfor ei line frå Svandalselva på vestsida av fjorden til Malldalselva på austsida av fjorden.
Fellessone for to vassdrag
Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →Sjølaksefiske
Utenom fisketiden nåSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sauda. Vedlegget fører Sauda under forvaltningsregionen Indre Rogaland.
Indre RogalandVedlegget oppgir: «15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Vindafjordsystemet (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke.»
Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 23 kg | 33 kg | små tall |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det var noe utsetting av yngel på starten av 2000-tallet. Det gjennomføres habitattiltak i regi av regulant Saudefalne etter plan frå NORCE LFI i form av utlegging av gytegrus. Tiltak på fem av ti planlagte lokaliteter ble gjennomført i 2022. I tillegg drives det stamfiske og rognutsetting av sjøørret.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
To av de tre vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1930 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av og inn i vassdraget
- 14 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 86 %Blir i vassdraget
De 159 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.
Vassdraget får samtidig 134 mill. m³ i året inn utenfra: 61 mill. m³ fra Nordelva i Sauda (Åbøelva), 37 fra Suldalslågen og 36 fra Opo m/Sandvinvatnet. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Sønnå H og Sønnå L ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ett anlegg står på den anadrome strekningenNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · type og eier
Magasinene og årsrytmen i elva
Fjorten reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Slettedalsvatnet (87 mill. m³), Berdalsvatnet (56 mill. m³) og Svartevatn (39 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller atten magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissenNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 77 anlegg i drift i vassdraget: seks kraftverk, 26 dammer, atten magasiner og 27 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 104 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1968. De største er Storlivatn (57 MW), Dalvatn (35 MW) og Kleiva (3,9 MW). 21 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Fire av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Dalsvatnelva, Berdalselva og TverrelvaNVE. To står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett77 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
og 1 til — kartlaget viser dem.
Inntakspunkter
og 2 til — kartlaget viser dem.
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 77 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved tre stasjoner og vanntemperatur ved to stasjonerNVE. Lengst tilbake går Breiborgvatn i Elgjuvsåna, som har begge deler fra 1996.
Målepunktene, ett for ettSeksten stasjoner, tretten aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Dalvatn i Dalsvatnelva | vannstand | fra 1992 |
| Fetavatn i Tverrelva | vannstand | fra 1992 |
| Finnflotvatn i Finnflotvatnelva | vannstand | fra 1992 |
| Førstavatn i Dalsvatnelva | vannstand | fra 1992 |
| Holmavatn i Finnflotvatnelva | vannstand | fra 1992 |
| Nedre Berdalsvatn i Berdalselva | vannstand | fra 1992 |
| Nedre Sandvatn i Dalsvatnelva | vannstand | fra 1992 |
| Slettedalsvatn i Saudavassdraget | vannstand | fra 1992 |
| Storlivatn i Saudavassdraget | vannstand | fra 1992 |
| Svartavatn i Dalsvatnelva | vannstand | fra 1992 |
| Øvre Berdalsvatn i Berdalselva | vannstand | fra 1992 |
| Øvre Sandvatn i Dalsvatnelva | vannstand | fra 1992 |
| Breiborgvatn i Elgjuvsåna | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1996 |
| Breiborg i Elgjuvsåna | vannføring, vannstand | 1984–1995 · nedlagt |
| Dokkavatn i Fjellvatnelva | vannføring, vannstand | 1997–2003 · nedlagt |
| Storelva i Saudavassdraget | vanntemperatur | 1991–1992 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 16 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Tre av seks kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. To av dem står i høyeste kategori, men ingen av de to har både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Storlivatn francisturbin · 57 MW · bekkeinntak | Høy klasse 8 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 3,5 km fra kraftverkets utløp |
| Dalvatn francisturbin · 35 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 6,8 km fra kraftverkets utløp |
| Storli trolig kaplanturbin · 620 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 1,9 km fra kraftverkets utløp |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Storelva (Saudavassdraget) berører tre vannforekomster, til sammen 8 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 6,5 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Alle de tre vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Storelva SMVF | Moderat potensial | 0,0 | 6,9 |
| Storelva bekkefelt | Moderat | 1,5 | 1,0 |
| Bergaelva - Tverrelva nedstrøms inntak Storlivatn kraftverk SMVF | Dårlig potensial | 5,0 | 0,4 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Kalking og vannkjemi2
Habitat og tiltak1
4 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.
Alle rapportene om Storelva (Saudavassdraget) med søk og filtre →