Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Strandaelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august · ikke åpnet for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Storelva sidenavn
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Strandaelva munner ut i sjøen i Stranda kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 12 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 14,8 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 30. april til 9. juni, med halve årskullet ute 17. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 343 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 550 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 1 200 kg hunnlaks (2005–2011), av de fem siste 890 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 628 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 100 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 57 % av arealet skog, 27 % jordbruksareal, 8 % bebygd areal og samferdsel og 4 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger ti innsjøer over fem hektar; den største er Brevatnet på 0,5 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 1 100 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var lavVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Strandaelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra StrandaelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Strandaelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 28,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 16,8 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Strandaelva beregnet å produsere rundt 11 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 1 800 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 3 100 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 30 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 1 | |
| 2023 | 1 | uendret |
| 2025 | 1 | uendret |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 15. juni–31. august. Ikke åpnet for sjøørret.
Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet250 meter ut
Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Sunnmørsfjordene
- Fredingsoner i forbindelse med laksetrapper mellom sone 1 og sone 2.
- Etter 15. august er det kun tillatt å fiske i sone 1, sone 2 og sone 3.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, StrandaelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · Statsforvaltaren i Møre og Romsdal · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Sunnmørsfjordene · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Strandaelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, ikke åpnet for sjøørret. Lakseregisteret oppgir grunnen: svært lavt høstbart overskudd.
- Fredingsoner i forbindelse med laksetrapper mellom sone 1 og sone 2.
- Etter 15. august er det kun tillatt å fiske i sone 1, sone 2 og sone 3.
- Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Strandaelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Strandaelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnet «Strandaelva» og oppgir den til 250 meter.
I eit sjøområde utanfor Strandaelva, innanfor ei rett linje trekt frå Oshammaren i søraust (A) til Stabburet fabrikk i nordvest (B).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Stranda. Vedlegget fører Stranda under forvaltningsregionen Sunnmørsfjordene.
SunnmørsfjordeneVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 386 kg | 1 103 kg | −20 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 2025 opplyses det at det er tatt totalt 24 stamlaks, 13 hunner og 9 hanner (totalen stemmer ikke med antallet hanner og hunner). Fra VI og NINA rapporteres det at 33 laks ble undersøkt i stamfiskkontrollen, ble 3 underkjennt etter gentest. Vi har ikke opplysninger om fiskene som ikke ble brukt. Det ble satt ut ca. 65 000 plommesekkyngel.
I 2024 ble det tatt 15 hunner og 9 hanner i stamfiske. Det ble satt ut ca. 90 000 plommesekkyngel
I 2023 ble det tatt 17 hunner og 8 hanner i stamfiske. Det ble satt ut ca. 70 000 plommesekkyngel
Vi har ikke mottatt opplysinger om eventuelt stamfiske og utsettinger i 2022.
I 2021 ble det tatt 16 hunner (1 små-, 14 mellom- og 1 storlaks) og 20 hanner i stamfiske. Det ble satt ut ca. 70 000 plommesekkyngel. Det opplyses at det er store problemer med massforflyttinger og isganger i vassdraget som gjør naturlig rekruttering vanskelig.
I 2020 ble det tatt 25 hunner og 19 hanner i stamfiske. Det ble satt ut et ikke oppgitt antall plommesekkyngel.
I 2019 forstår vi det slik at ble det tatt 15 hunner og 10 hanner i stamfiske. Det ble satt ut ca. 80 000 plommesekkyngel.
I 2018 ble det tatt 15 hunner og 10 hanner i stamfiske. Av disse ble to av hvert kjønn ikke godtatt i stamfiskkontrollen. Det ble satt ut ca. 65 000 plommesekkyngel.
I 2017 ble det tatt ut 14 hunner og 12 hanner i stamfiske og satt ut ca 70 000 plommesekkyngel. Dette er frivillige utsetting for å styrke bestanden. Fylkesmannen ønsker å avvikle kultiveringen.
Utsetting av yngel fra eget klekkeri fra 1983 til 2000, men slik vi oppfatter det ikke i de neste årene. Omfang og stadium er ikke oppgitt. I 2010 ble det oppgitt at 13 hunner ble tatt i stamfiske og at 10-15 000 yngel ble satt ut. Fylkesmannen hadde ikke mottatt rapport fra kultiveringene i 2011. Det ble kultivert også i 2012, men omfang er ikke rapportert. I 2013 ble det tatt ut 9 hunner og 7 hanner i stamfiske og satt ut 50 000 yngel/settefisk (trolig plommesekkyngel). I 2014 ble det tatt ut 15 hunner og 7 hanner i stamfiske og satt ut 55 000 plommesekkyngel. I 2015 ble det tatt ut 16 hunner og 11 hanner i stamfiske og satt ut ca 100 000 plommesekkyngel. I 2016 ble det tatt ut 11 hunner og 7 hanner i stamfiske og satt ut ca 90 000 plommesekkyngel.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 386 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Sju anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: fem kraftverk, én dam og ett inntakspunktNVE.
Til sammen ligger 0,9 km av den anadrome strekningen — 4 % av 20,4 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 14,8 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettSju anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer fjorten anlegg i drift i vassdraget: fem kraftverk, fire dammer og fem inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 24 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2002. De største er Juvfossen (7,0 MW), Engeset (5,1 MW) og Furset (5,0 MW). Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
To av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Moldskreddøla og EngesetelvaNVE. Tre står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ettFjorten anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Dammer
Inntakspunkter
De 14 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Alle fem kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Tre av dem står i høyeste kategori, og alle har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Juvfossen (på strekningen), Engeset (på strekningen) og Rødset (på strekningen).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Juvfossen francisturbin · 7,0 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i elv | på strekningen |
| Engeset francisturbin · 5,1 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i elv | på strekningen |
| Rødset francisturbin · 2,2 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Furset peltonturbin · 5,0 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
| Embla peltonturbin · 4,9 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Strandaelva berører seks vannforekomster, til sammen 22 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 14,8 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de seks vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og tre står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Storelva nedstrøms utløp Rødset kraftverk | Svært dårlig | 0,0 | 10,4 |
| Engesetelva nedstrøms utløp Engeset kraftverk | Svært god | 6,5 | 1,8 |
| Moldskreddøla nedstrøms inntak Juvfossen kraftverk | God | 9,1 | 0,7 |
| Storelva inntak - utløp Rødset kraftverk | Svært dårlig | 10,5 | 0,8 |
| Storelva bekkefelt | Svært god | 10,8 | 5,0 |
| Storelva utløp Embla kraftverk - inntak Rødset kraftverk | Svært god | 11,2 | 2,8 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
FisketrapperMiljødir
Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 2,9 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 10 000–100 000 kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Rettighetshavere i Strandaelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Kultivering og utsetting1
Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.