Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Strandelvvassdraget

Finnmark · · vassdragsnummer 222.2Z
Registrerte bestander av laks og sjørøye

Utenom fisketiden nåFisketiden for sjørøye er 10. juli til 21. august.

Tilstand

Dårlig/Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig/Svært dårlig
3 kmanadrom strekning
19 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 21 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål19 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
VannkraftreguleringStorPukkellaksModerat
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning3 km
Nedbørfelt40 km² · Strandajåkka
Hovedløp, kilde til hav19,2 km
Middelvannføring1,3 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftJa · 1 kraftverk · 4,4 MW · fra 1953
Anlegg på anadrom strekningIngen innenfor 500 m
Vandringshindre1
Vassdragsnummer222.2Z
ProduksjonsområdePO12
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionFinnmark
VannområdeLakselvvassdraget og Porsangerfjorden
VannregionmyndighetFinnmark fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Strandelvvassdraget munner ut i sjøen i Nordkapp kommune, Finnmark. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Porsanger kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 1,3 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 10. juni til 20. juli, med halve årskullet ute 25. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 19 kg hunnlaksVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 82 % av arealet snaumark, 7 % skog, 5 % myr og 5 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger tolv innsjøer over fem hektar; den største er Dápmotjávri på 2,6 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på laksen i Strandelvvassdraget

Stor effekt
Moderat effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Påvirkning på sjørøya i Strandelvvassdraget

Lakseregisteret kategoriserte faktorene i 2013Lakseregisteret.
Skalaen er binær: avgjørende eller ikke avgjørende, og ikke den graderte skalaen 0–3 som brukes for laks og sjøørret. Vurderingene for de tre artene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Sjørøya har ingen tilstandsvurdering i noen av kildene nettstedet bruker. Denne listen er det eneste de har om påvirkningen på røya, og den er tretten år gammel.

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .

Lakselus på smolten fra StrandelvvassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Strandelvvassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet2,9 %Veterinærinstituttet1,2 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Strandelvvassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 2,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 1,2 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Strandelvvassdraget beregnet å produsere rundt 280 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 10 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag, mens Veterinærinstituttets modell ikke gir noe tapNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for sjørøye i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 10. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 10. juli–21. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Egne regler i forskriften, se under.

  4. Stang i sjøen
    Åpent, ikke for laks
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Kysten av Finnmark

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Sjørøye Fisketid i elva
10.7–21.8
Kvoter og særregler i elva
3 sjørøyeper fisker per døgn
15 sjørøyeper fisker per sesong
  • Fiske bare tillatt i Strandelvvatnet.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Strandelvvassdraget løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter sjørøye.
Fisketid
Sjørøye: 10.07–21.08
Kvoter
  • Døgnkvote per fisker: 3 sjørøye
  • Sesongkvote per fisker: 15 sjørøye
Særlige bestemmelser for vassdraget
Fiske bare tillatt i Strandelvvatnet.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Strandelvvassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Strandelvvassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.

Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Strandelvvassdraget».

Innenfor ei rett linje fra Strandneset (UTM 491.504) til utløpet av Reinelva (UTM 495.529), N-50, kartblad 2036 I.

Særregler for denne sonenInnenfor sonen kan registrerte lakseplasser benyttes, men ikke innenfor ei rett linje mellom Strandneset og Albertnjarga/Albertneset. Det er tillatt, innenfor bestemmelsene om saltvannsfiske, å fiske med flyndregarn med minst 8 tommers masker med tråd nr. 2, men ikke nærmere enn 200 m fra grense elv/sjø.

Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsning

Nordkapp

Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Nordkapp. Vedlegget fører Nordkapp under forvaltningsregionen Kysten av Finnmark.

Kysten av FinnmarkVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 22018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Sjørøyekg
2005: 1482006: 462007: 02008: 812009: 932010: 502011: 1022012: 512013: 762014: 282015: 842016: 492017: 672018: 262019: 612020: 522021: 322022: 232023: 02024: 102025: 10
10 kg11 fisk10 % gjenutsatt
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Sjørøye68 kg15 kg−78 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Nordkapp kommune i 2025SSB

Laks
2005: 8 9532006: 9 8432007: 10 5042008: 15 2422009: 7 3132010: 9 8012011: 6 2592012: 7 8062013: 8 2852014: 13 6592015: 6 6252016: 6 0552017: 11 2552018: 8 8422019: 5 8102020: 6 2842021: 9162022: ingen tall2023: 8502024: 5432025: 0
ingen fangst i 2025
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 612020: 02021: 02022: ingen tall2023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 2952020: 322021: 9822022: ingen tall2023: 9262024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks9 767 kg577 kg−94 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

Én av de fire vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

For sjørøya finnes ingen tilsvarende gradering. Lakseregisteret kategoriserte i 2013 vassdragsregulering som avgjørende for røya herLakseregisteret. De to vurderingene gjelder ulike arter og bruker ulik skala — en binær kategori mot en firedelt — og kan ikke leses mot hverandre.

VRL oppgir 1953 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 40 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Magasinene og årsrytmen i elva

To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Det er Dápmotjávri (11 mill. m³) og Doallatjávri (3 mill. m³).

Slik endrer magasinene året i elvaDet typiske mønsteret nedenfor et kraftverk med magasin. Skissen er ikke målt i dette vassdragetNINA.
Vannføring
Mer vannMindre
Temperatur
VarmereKaldere

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer åtte anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, tre dammer, to magasiner og to inntakspunkterNVE. Kraftverket er Repvåg, som yter 4,4 MW og ble satt i drift i 1953. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Anleggene, ett for ettÅtte anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

RepvågSmåkraftverk · 4,4 MW · fra 1953 · utløp i elv · Infranord SASlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.

Magasiner

DápmotjávriReguleringsmagasin · 11 mill. m³ · 6,5 m reguleringshøyde · fra 1953
DoallatjávriReguleringsmagasin · 3,1 mill. m³ · 3,0 m reguleringshøyde · fra 1950

Dammer

ØrretvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1953
HolmvatnDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1950
Holmvatn ØstsideDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1950

Inntakspunkter

Inntak uten navnMagasininntak · fra 1953
Inntak uten navnMagasininntak · fra 1953

Overføringer under vannskillet

Overføring mellom Strandelvvassdraget og Lafjordelva2,5 km · tunnel under vannskillet

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Ørretvatn i Tverrelva (1921–1940)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettÉn stasjon, ingen aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Ørretvatn i Tverrelvavannføring, vannstand1921–1940 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Strandelvvassdraget står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2021.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Pålegg om reguleringsundersøkelser i Strandelvvassdraget og Lafjordvassdraget i Finnmark

Gikk ut 2021

Pålegg til regulanten Repvåg Kraftlag SA fra Miljødirektoratet, 2020–2021. Saken berører anadrom fisk.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Strandelvvassdraget») →

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Strandelvvassdraget berører fire vannforekomster, til sammen 18 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 3 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de fire vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Stránddajohka nedre deler SMVFModerat potensial0,04,6
Stranddajohka nedre bekkefeltSvært god1,86,2
StranddajohkaSvært god3,86,2
Stranddajohka øvre bekkefeltSvært god4,10,8
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Hinderet er menneskeskapt.

FlyfotoKulvert · sjørøye · 0,9 km fra utløpet

Hvordan kulverter og andre stengsler under vei og jernbane stenger elva, og hva som skal til for å åpne dem igjen, står på .

Rettighetshavere i Strandelvvassdraget

StrandelvvassdragetRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.