Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Surna
Fisket er stansetEn midlertidig bestemmelse gjelder foran forskriften, som ellers åpner for laks.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmålet ble nådd i 2025.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 30 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Surna munner ut i sjøen i Surnadal kommune, Møre og Romsdal. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Rindal kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 56 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden HalsafjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 78,5 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Om lag halvparten av elvearealet ligger nedenfor kraftverksutløpet. Ovenfor har deler av strekningen kraftig redusert vannføring, mens de øverste delene er naturlige. Laksen går også i sideelvene Bulu, Lommunda, Tiåa og Sunna, der det i 2024 ble sett til sammen 287 laksVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 3. mai til 12. juni, med halve årskullet ute 20. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.
Gytebestandsmålet er 4 836 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 2 500 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 98 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 4 900 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 5 100 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 690 kg laks i elva, og 1 740 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 2 700 kg, og elva er blant de 25 største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 48 % av arealet skog, 39 % jordbruksareal, 5 % bebygd areal og samferdsel og 4 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 90 innsjøer over fem hektar; den største er Gråsjøen på 10 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 5 910 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 98 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- 40–75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra sonartellingen av laks som gikk opp forbi Tellesbø, minus laksen som ble avlivet ovenfor. For å ta høyde for laks som gikk opp før og etter at sonaren var i drift, og for gyting nedenfor, regnet VRL med at tellingen fanget opp mellom 85 og 95 % av smålaksen og mellomlaksen og mellom 80 og 90 % av storlaksenVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Surna i to sesonger siden 2024. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Surna
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra SurnaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Surna i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 28,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 23,2 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Surna beregnet å produsere rundt 168 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 39 000 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 49 000 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, dårlig. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2025NINA.
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 1,8 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 2 | |
| 2021 | 12 | × 6,0 |
| 2023 | 6 | −50 % |
| 2025 | 8 | +33 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStansetFra grense elv–sjø og opp
Fisket er stanset av en midlertidig bestemmelse.
Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,9 km ut
Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Nordmørsfjordene
- Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, SurnaMidlertidig bestemmelseFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem — også den midlertidige bestemmelsen
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · Statsforvaltaren i Møre og Romsdal · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Nordmørsfjordene · Lovdata
- Forskrift om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenVedtatt, ikke i kraftForskrift 20. mai 2024 nr. 1009 · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Fisket er stansetFisket i Surna er stanset nå.
- Stansen
- Ordlyden står ordrett lenger nede, slik den sto i Lakseregisteret 14. oktober 2026. Den løper til 31. desember 2026.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks. Stansen går foran så lenge den gjelder.
- I dag
- Fisketiden under løper uansett ikke i dag, 3. november: det ville ikke vært lov å fiske her uten stansen heller.
- Døgnkvote per fisker: 1 laks
- Sesongkvote per fisker: 4 laks
- Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Når stansen løper ut 31. desember 2026, gjelder fisketiden i forskriften igjen, med de bestemmelsene som gjelder da. Fisket åpner bare innenfor den. Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Surna: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Surna står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnet «Surna» og oppgir den til 1,9 km.
I eit sjøområde utanfor Surna, innanfor ei rett linje trekt frå Karlvikbukta i sør (A) til Glerem kalksteingruve i nord (B).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Surnadal. Vedlegget fører Surnadal under forvaltningsregionen Nordmørsfjordene.
NordmørsfjordeneVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»
Vedtatt endring, ikke satt i kraftForskrift 20. mai 2024 nr. 1009 navngir forvaltningsregionen Nordmørsfjordene. Ingen ikrafttredelsesdato er satt, og en vedtatt endring uten ikrafttredelse endrer ingenting: det er tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over, som gjelder — også i dag. Hva endringen går ut på, står i forskriften selv. FOR-2024-05-20-1009 på Lovdata →
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 4 122 kg | 2 667 kg | −35 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Surnadal kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 571 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble i 2025 tatt ut 20 laks som stamfisk. Av disse ble to forkastet etter gentest.
I 2024 ble det totalt samlet og tatt skjellprøver av 24 laks, av disse ble fire klassifisert som oppdrett etter skjellprøver og gentest. 9 hunner og 11 hanner ble brukt som stamfisk. Det ble satt ut 11 200 2-årig smolt og 28 400 1-årig smolt, samt 41 200 ensomrig settefisk.
I 2023 ble det totalt samlet og tatt skjellprøver av 19 laks, av disse ble fem klassifisert som oppdrett etter skjellprøver og gentest og 14 fisk (6 hunner) brukt i kultiveringen. Det ble satt ut 14 600 2-årig smolt og 17 000 1-årig smolt, samt 59 300 ensomrig settefisk.
I 2022 ble det totalt samlet og tatt skjellprøver av 18 laks og 12 fisk (6 av hvert kjønn) brukt i kultiveringen. Det ble satt ut 21 700 2-årig smolt og 16 500 1-årig smolt, samt 42 700 ensomrig settefisk.
I 2021 ble det totalt samlet og tatt skjellprøver av 27 stamfisk, av disse ble 20 godkjent og brukt i kultiveringen. Det ble satt ut 26 000 2-årig smolt og 17 500 1-årig smolt, samt 62 500 yngel.
Det ble ikke tatt inn stamfisk i 2020. Det ble satt ut 14 000 toårig smolt, 13 000 enårig smolt og 40 000 ensomrig settefisk.
I 2019 ble det totalt samlet og tatt skjellprøver av 38 stamfisk, av disse ble 33 godkjent og brukt i kultiveringen. Det ble satt ut 27 840 2-årig smolt og 22 850 1-årig smolt, samt 57 660 ensomrig settefisk (Rinna og Lomunda)
I 2018 ble det totalt tatt ut 51 laks i stamfiske, av disse ble 43 godkjent som stamfisk og 32 ble brukt i kultiveringen. Det ble satt ut 13 600 2-årig smolt og 10 400 1-årig smolt, samt 60 000 1-somrig laks (Rinna og Lomunda)
I 2017 ble det totalt tatt ut 45 laks i stamfiske, og av disse ble 35 godkjent som stamfisk. Det ble satt ut 35 300 tosomrig smolt, 24 700 ettårig smolt, 72 000 ensomrig settefisk og 40 000 øyerogn.
Årlig utsettingspålegg på 35 000 smolt og 60 000 yngel. Vi har ikke fått historisk informasjon om stamfisk, men ut fra mengden rogn estimerer vi et årlig uttak på 12-22 hunner á 4 kg. I 2010 ble 24 hunner tatt i stamfiske, og det ble satt ut 35 000 toårlige smolt og 30 000 ensomrig settefisk. I 2011 ble det satt ut 70 000 ensomrig settefisk og 40 000 toårig smolt, og tatt ut 26 hunner og 27 hanner i stamfiske. I 2012 ble det satt ut 60 000 ensomrig yngel og 46 000 smolt (mest toårig), og tatt ut 18 hunner og 11 hanner i stamfiske. I 2013 ble det satt ut 49 000 1-somrig settefisk og 67 000 2-årig smolt, og tatt ut 20 hanner og 22 hunner i stamfiske. I 2014 ble det tatt ut 21 hanner og 16 hunner i stamfiske og satt ut 10 000 1-somrig settefisk og 37 000 2-årig smolt, og 9300 1-årig smolt. I 2014 ble det totalt fanget 63 laks i stamfisket. Av disse var 20 oppdrettlaks og en hybrid. 14 hunner og 22 hanner ble brukt til stamfisk, og det ble satt ut 8500 1-somrig settefisk og 30 501 2-årig smolt, og 21 430 1-årig smolt. I 2016 ble det totalt tatt ut 57 laks i stamfiske, og av disse ble 47 godkjent som stamfisk. Det ble satt ut 19 000 ensomrig settfisk og 3500 toårig smolt.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Fire av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1968 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) skriver om laksesmolten her: «Nyere undersøkelser i Surna tyder på at produksjonspotensialet har vært noe overestimert, men det er likevel rimelig sikkert at det reelle smolttapet er høyere enn 25 %.»VRL I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til liten effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til moderat effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 1 769 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Fire anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: fire kraftverkNVE.
Til sammen ligger 15,2 km av den anadrome strekningen — 16 % av 93,2 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 78,5 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettFire anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Fem reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Gråsjø (205 mill. m³) og Follsjø (179 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller sju magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 15,2 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 47 anlegg i drift i vassdraget: sju kraftverk, seksten dammer, sju magasiner og sytten inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 153 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1968. De største er Trollheim (127 MW), Gråsjø (15 MW) og Brandåa (4,1 MW). 25 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Fire av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Folla, Grytbekken, Gryta og KysingaNVE. Tre står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett47 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
De 47 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved seks stasjoner, lengst ved Rinna i Rinda (fra 1969) og vanntemperatur ved 22 stasjoner, lengst ved Surna ovf. Trollheim kraftstasjon i Surna (fra 1987)NVE.
Målepunktene, ett for ett27 stasjoner, ni aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Rinna i Rinda | vannføring, vannstand | fra 1969 |
| Surna ovf. Trollheim kraftstasjon i Surna | vanntemperatur | fra 1987 |
| Trollheimen kraftstasjon i Surna | vanntemperatur | fra 1990 |
| Vinddølva ovf. Surna i Vinddølelva | vanntemperatur | fra 1993 |
| Follsjø i Folla | vannstand | fra 1994 |
| Vinddølva ovf. Holtasetra i Vinddølelva | vanntemperatur | fra 1998 |
| Surna v/Skjermo i Surna | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 1986–2005 |
| Rinna Dam i Rinda | vannstand, vanntemperatur | fra 2011 |
| Surna v/Honstad i Surna | vanntemperatur | 1990–1992 |
| Sjursberget i Vinddølelva | vannføring, vannstand | 1957–1988 · nedlagt |
| Løsetli i Rinda | vannføring, vannstand | 1957–1984 · nedlagt |
| Honstad i Surna | vannføring, vannstand | 1965–1990 · nedlagt |
| Harang bru i Surna | vannføring, vanntemperatur | 1972–1995 · nedlagt |
| Gråsjø kraftstasjon i Folla | vanntemperatur | 2001–2006 · nedlagt |
| Tiåa | vanntemperatur | 1990–1994 · nedlagt |
| Lomunda i Surna | vanntemperatur | 1991–1994 · nedlagt |
| Soggebekken ovf. Surna i Surna | vanntemperatur | 1988–1991 · nedlagt |
| Surna ovf. Folla i Surna | vanntemperatur | 1988–1991 · nedlagt |
| Surna ndf. Rinna i Surna | vanntemperatur | 1987–1989 · nedlagt |
| Surna v/Øye i Surna | vanntemperatur | 1999–2001 · nedlagt |
| Grytbekken 40 m o.h. i Grytbekken | vanntemperatur | 2000–2001 · nedlagt |
| Ljøsåa ovf. Rinna i Ljøsåa | vanntemperatur | 1998–1999 · nedlagt |
| Rinna ovf. Surna i Surna | vanntemperatur | 1998–1999 · nedlagt |
| Surna ovf. Rinna i Rinda | vanntemperatur | 1998–1999 · nedlagt |
| Folla ovf. Surna i Folla | vanntemperatur | 2000 · nedlagt |
| Grytbekken 190 m o.h. i Grytbekken | vanntemperatur | 2001 · nedlagt |
| Grytbekken 295 m o.h. i Grytbekken | vanntemperatur | 2000 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 27 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Folla-Vindøla utbyggingen
RevidertStatkraft Energi AS · NVE-status: Revidert konsesjon 5. mars 2021 · sak 200803886
Hva vilkårsrevisjonen ga i Surna · vannslipp pålagt i deler av vassdraget
Minstevannføring ble pålagt i to sideelver, ikke i Surna selv: 1,4 m³/s fra Rinna dam i sommerhalvåret og 0,2 om vinteren, og 0,9 og 0,2 m³/s fra bekkeinntaket i Store Bulu. Kravet om en samlet vannføring på 15 m³/s ved Harang, som til da fulgte av et skjønn fra 1986, er tatt inn i manøvreringsreglementet. Teknisk revisjon av Trollheim kraftverk må legges utenom smoltutvandringen 1. mai–7. juni. For effektkjøringen gjelder at utpreget kjøring mellom 50 og 15 m³/s på dagtid om vinteren normalt ikke skal forekomme, og at vannstandsreduksjoner ikke skal overstige 5 cm i timen. Årlig smoltflom og spyleflom ble ikke pålagt.
«Det pålegges minstevannføring fra to sideelver til Surna, krav om nytt inntak og moderne konsesjonsvilkår.»
Hva saken ga i alt, vedtatt 5. mars 2021
- Minstevannføring: pålagt«Det pålegges minstevannføring fra to sideelver til Surna, krav om nytt inntak og moderne konsesjonsvilkår.»
- Effektkjøring: ikke regulert
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
To saker om Surna står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Én av dem gjelder nå, til 2026.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Pålegg om undersøkelser og tiltak i Surnavassdraget 2022-2026
Gjelder nåPålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2022–2026. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.
Pålegg om fiskebiologiske undersøkelser i Surna i perioden 2016-2020
Gikk ut 2020Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2016–2020. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Surna») →Gassovermetning
Fem av sju kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. To av dem står i høyeste kategori, og ett har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Trollheim (på strekningen).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Trollheim francisturbin · 127 MW · bekkeinntak | Høy klasse 9 av 9 | i elv | på strekningen |
| Gråsjø francisturbin · 15 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 9,4 km fra kraftverkets utløp |
| Brandåa peltonturbin · 4,1 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
| Gryta peltonturbin · 1,5 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
| Kysinga peltonturbin · 1,3 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 7,8 km fra kraftverkets utløp |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Surna berører 31 vannforekomster, til sammen 98 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 78,5 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er sju dårligere enn god, og sju står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fire av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Surna nedre del SMVF | Moderat potensial | 0,8 | 22,8 |
| Surna utløp bekkefelt | Dårlig | 1,9 | 1,3 |
| Surna bekkefelt | Svært god | 6,2 | 7,3 |
| Surna, midtre del SMVF | Moderat potensial | 24,6 | 10,1 |
| Bølu (Bulu) nedstrøms inntak Trollheim kraftverk SMVF | Moderat potensial | 33,4 | 4,1 |
| Rinda (Rinna) SMVF | Moderat potensial | 37,0 | 2,3 |
| Surna øvre del | Svært dårlig | 37,0 | 10,1 |
| Surna bekkefelt Trønset | God | 43,4 | 1,4 |
| Lomunda | Svært dårlig | 47,1 | 11,2 |
| Tiåa nedre | God | 47,2 | 5,3 |
| Lomunda bekkefelt | God | 47,8 | 5,3 |
| Tiåa øvre | God | 52,9 | 2,8 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
Rettighetshavere i Surna
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking14
Ungfisk og tetthet1
Gytefisk og gyting1
Vannkraft og vannføring13
Habitat og tiltak2
Kultivering og utsetting1
Annet3
De 35 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
35 rapporter navngir vassdraget. De står i 25 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.