Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Toåa
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står dårligKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er langt fra oppnådd for denne bestanden, det har vært et svært lite eller ikke noe høstbart overskudd og bestanden bør ikke beskattes. Beskatningen er allerede svært lav.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Todalselva i Surnadal
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Toåa munner ut i sjøen i Surnadal kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 14 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden HalsafjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 7,7 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Vassdraget var opprinnelig klart middels stort, men bortføring av vann til kraftproduksjon har ifølge VRL trolig gjort det nær et lite vassdragVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 3. mai til 12. juni, med halve årskullet ute 20. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 426 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 180 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 66 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 140 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 480 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 14 kg laks i elva, og 174 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 180 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 61 % av arealet skog, 32 % jordbruksareal og 5 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger tjue innsjøer over fem hektar; den største er Tovatna på 2,7 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 339 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 66 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Ikke høstbart overskudd
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 80 og 95 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Toåa i to sesonger siden 2023. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Toåa
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra ToåaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Toåa i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 29,2 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 25,0 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Toåa beregnet å produsere rundt 15 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 3 700 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 4 300 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 1 | |
| 2023 | 1 | uendret |
| 2025 | 1 | uendret |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 1. juni–31. august, for sjøørret 15. juni–31. juli.
Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,6 km ut
Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Nordmørsfjordene
- Totalkvote laks: 30 hannlaks. Hunnlaks er fredet.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, ToåaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · Statsforvaltaren i Møre og Romsdal · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Nordmørsfjordene · Lovdata
- Forskrift om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenVedtatt, ikke i kraftForskrift 20. mai 2024 nr. 1009 · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Toåa løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–31.08
- Sjøørret: 15.06–31.07
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Toåa: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Toåa står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnet «Toåa» og oppgir den til 1,6 km.
I eit sjøområde utanfor Toåa, innanfor ei rett linje trekt frå yttarste spissen på Hyllneset i sørvest (A), forbi vestre side av Ansnesholmen og til utløpet av bekken frå Drivvatn i nordaust (B).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Surnadal. Vedlegget fører Surnadal under forvaltningsregionen Nordmørsfjordene.
NordmørsfjordeneVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»
Vedtatt endring, ikke satt i kraftForskrift 20. mai 2024 nr. 1009 navngir forvaltningsregionen Nordmørsfjordene. Ingen ikrafttredelsesdato er satt, og en vedtatt endring uten ikrafttredelse endrer ingenting: det er tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over, som gjelder — også i dag. Hva endringen går ut på, står i forskriften selv. FOR-2024-05-20-1009 på Lovdata →
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 258 kg | 183 kg | −29 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Surnadal kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 571 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble det 2025 sendt inn skjellprøver av 12 fisk. 3 klassifisert som oppdrett etter gentest, resten villfisk. Det ble lagt inn rogn av 5 par. Det ble satt ut 2300 1-årig smolt. Vi antar at all stamfisk ble tatt ut før drivtellingene, og ble av tekniske grunner lagt til avlivet fangst (for å bli medregnet i innsiget).
Det ble i 2024 sendt inn skjellprøver av 15 stamlaks, fire ble klassifisert som oppdrett etter gentest, mens resten var villfisk. 7 hunner og 4 hanner ble brukt som stamfisk. Det ble satt ut 2780 1-årig smolt og ca.21 599 rogn (fargemerket). All stamfisk ble tatt ut før drivtellingene, og ble av tekniske grunner lagt til avlivet fangst (for å bli medregnet i innsiget).
Det ble i 2023 sendt inn skjellprøver av 17 fisk, mens fettfinneklippet fisk ble satt ut igjen. Tre laks ble klassifisert som oppdrett etter skjellprøver og/eller gentest, mens resten var villfisk. 7 hunner og 6 hanner ble brukt som stamfisk (fem av hunnene tatt ut etter gytefisktelling). Det ble satt ut 2407 1-årig smolt og ca. 20 700 rogn (fargemerket).
Det ble i 2022 sendt inn skjellprøver fra 19 laks, 11 ble klassifisert som oppdrett i skjellprøver eller passete ikke gentest, og fire hunner og fire hanner ble brukt som stamfisk. Det ble satt ut 200 1-årig smolt og 25 700 øyerogn.
Det ble i 2021 sendt inn skjellprøver fra 10 laks, fire ble ikke godkjent i gentest og seks ble brukt som stamfisk. Det ble satt ut 2500 1-årig smolt og ca. 25 000 øyerogn.
Det ble i 2020 sendt inn skjellprøver fra 16 laks, tre var fra utsettingen (smolt), en fisk ble ikke godkjent i gentest og 10 ble brukt som stamfisk Det ble satt ut 2000 1-årig smolt, 5600 1-somrig settefisk og ca 18 800 øyerogn.
Det ble i 2019 sendt inn skjellprøver fra 19 laks, fem ble ikke godkjent i gentest og 7 fisk ble brukt i kultiveringen. Det ble satt ut 665 2-årig smolt og 4490 1-årig smolt, samt 450 1-somrig settefisk og ca 20 000 øyerogn.
Det ble i 2018 tatt 28 stamlaks, 24 fisk ble godkjent men bare åtte ble brukt i kultiveringen (fem døde og 9 ble gjenutsatt på grunn av problemer med vannforsyning. Det ble satt ut 1500 2-årig smolt og 2100 1-årig smolt, samt 16 000 1-somrig laks (Steinutgarden og nedover).
Basert på data fra stamfiskkontrollen ble det i 2017 tatt inn 9 hunner, 7 hanner og en fisk der kjønn ikke er oppgitt. Fire døde, og 7 ble godkjent etter stamfiskkontrollen. Det ble satt ut 30 000 øyereogn, 2000 ensomrig yngel, 1500 1-års smolt og 3100 2-års smolt.
Etter det vi har fått opplyst, har det ikke vært drevet kultivering i vassdraget før det ble bygd et nytt klekkeri og samlet inn noen få stamfisk (to og tre hunner) i 2007 og 2008. I 2010 ble det rapportert at det ble tatt ut 7 hunner i stamfiske og satt ut 3300 smolt og ca. 17 000 øyerogn oppstrøms lakseførende strekning. Det ble satt ut 25 000 ensomrige settefisk og 4000 toårige smolt, og tatt ut 7 hunner og 6 hanner i stamfiske i 2011. I 2012 ble det satt ut 40 000 rogn, 5000 ensomrige yngel og 4000 smolt, og tatt ut 5 hunner og 4 hanner i stamfiske. I 2013 ble det satt ut 17 700 1-somrig settefisk og 4000 2-årig smolt, og tatt inn 6 hanner og 8 hunner i stamfiske. I 2014 ble det tatt ut 11 hunner og 19 hunner i stamfiske satt ut 2000 1-somrig settefisk og 4550 en og toårig smolt. I 2015 ble det fanget totalt 27 laks i stamfisket. Av disse var 8 oppdrettslaks. 7 hunner og 10 hanner ble brukt som stamfisk, og det ble satt ut 1800 ettårig og 2700 toårig smolt og 17 000 øyerogn. I 2016 ble det tatt ut 16 hunner og 6 hanner i stamfiske, og av disse ble 15 klassifisert som villfisk i gentest. Det ble satt ut 23 000 øyerogn og 6000 ensomrig settefisk.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Én av de fem vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 1973 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut mindre elvebunn under vann (redusert vanndekt areal) og endret vannføring gjennom året som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering av alle kjente reguleringseffekter er smolttapet etter regulering vesentlig høyere enn 25 %.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til moderat effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til stor effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres ut av vassdraget
- 18 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 82 %Blir i vassdraget
De 82 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Driva og når sjøen derfra.
Driva ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer fem anlegg i drift i vassdraget: én dam, ett magasin og tre inntakspunkterNVE. Ingen av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Det nærmeste ligger 9,6 km unna.
Anleggene, ett for ettFem anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved fire stasjoner og vanntemperatur ved to stasjonerNVE. Lengst tilbake går Nauståa i Toåa, som har begge deler fra 1978.
Målepunktene, ett for ettFire stasjoner, to aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Nauståa i Toåa | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1978 |
| Toåa v/Talgøyfoss i Toåa | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 1937–1944 |
| Todalselv i Toåa | vannføring, vannstand | 1908–1938 · nedlagt |
| Kårvatn i Toåa | vannføring, vannstand | 1932–1936 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Toåa er ført på vassdragets eget nummer, 111.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Regulering og overf. for utbygging av Driva kraftv
Behandles hos NVETrønderenergi Kraft AS · NVE-status: Revisjonssak åpnet 18. september 2026 · sak 202604471
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Avventer revisjonsdokument», med miljømål og frist 2033NVE.
NVE vedtok den 18.09.2026 at det skal gjennomføres en vilkårsrevisjon av Driva kraftverk i medhold av vassdragsreguleringsloven. …
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
Én sak om Toåa står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2025.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Pålegg om fiskeundersøkelser i Toåa
Gikk ut 2025Pålegg til regulanten Trønder Energi AS fra Miljødirektoratet, 2023–2025. Saken berører anadrom fisk.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Toåa») →VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Toåa berører fem vannforekomster, til sammen 13 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 7,7 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de fem vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Toåa nedre del | Svært dårlig | 0,4 | 7,1 |
| Toåa nedre bekkefelt | God | 1,2 | 4,5 |
| Bjøråa | God | 7,2 | 0,4 |
| Toåa bekkefelt | Svært god | 7,4 | 0,6 |
| Toåa, midtre SMVF | Dårlig potensial | 7,5 | 0,3 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Toåa
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking2
Ungfisk og tetthet1
Gytefisk og gyting2
Vannkraft og vannføring1
Kultivering og utsetting1
7 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.