Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Transfarelva

Finnmark · · vassdragsnummer 212.7Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden nåFisketiden for sjøørret er 1. juni til 14. september.

Tilstand

God/Svært god
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod/Svært god
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 18 opplysninger
Laks
Største påvirkningerVRL
PukkellaksLitenRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning13 km
Nedbørfelt234 km²
Hovedløp, kilde til hav42,8 km
Middelvannføring4,5 m³/s
Vernet vassdragTransfarelva · Verneplan I (1973)
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre1
Vassdragsnummer212.7Z
ProduksjonsområdePO12
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionFinnmark
VannregionmyndighetFinnmark fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Transfarelva munner ut i sjøen i Alta kommune, Finnmark. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 4,5 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden AltafjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 13 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 78 % av arealet skog, 9 % jordbruksareal og 8 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 29 innsjøer over fem hektar; den største er Veivannet på 3,1 km²NVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Transfarelva i 2024. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Transfarelva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Transfarelva

Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisket per sesong, 2017–2025SSB
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20191
20211uendret
20231uendret
202511× 11

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juni–14. september.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  4. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske i Fjordene i Vest-Finnmark

    Kilenot og lakseverp, 10. juli til 4. august.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Sjøørret Fisketid i elva
1.6–14.9
Kilenot, Fjordene i Vest-Finnmark man. kl. 18–fre. kl. 18
10.7–4.8
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Transfarelva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter sjøørret.
Fisketid
Sjøørret: 01.06–14.09

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Transfarelva gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Transfarelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Finnmark har 42 slike soner, i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark.

Hvorfor det ikke står noen her41 av dem har latt seg knytte til et vassdrag. Forskriften fører sonene på elvenavn uten vassdragsnummer, og et navn som ikke lot seg gjenkjenne, er ikke det samme som en sone som ikke finnes. Det kan derfor finnes en sone selv om ingen står her.

Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Alta. Vedlegget fører Alta under forvaltningsregionen Fjordene i Vest-Finnmark.

Fjordene i Vest-FinnmarkVedlegget oppgir: «10. juli–4. august: man. kl. 18–fre. kl. 18»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 10. juli til 4. august.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 4
4 kg2 fisk
Sjørøyekg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 42020: 02021: 02022: 12023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 12020: 02021: 12022: 02023: 12024: 02025: 11
11 fisk

Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Alta kommune i 2025SSB

Laks
2005: 44 1302006: 39 9732007: 32 8732008: 46 9722009: 21 2432010: 31 0092011: 23 5542012: 28 2592013: 13 5092014: 15 0642015: 16 6022016: 16 7122017: 20 7242018: 17 8722019: 14 2462020: 17 4442021: 12 3372022: 19 5532023: 13 4962024: 13 2152025: 9 573
9 573 kg
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 232020: 212021: 112022: 152023: 92024: 172025: 4
4 kg
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 3712020: 82021: 6 3482022: 142023: 24 0562024: 282025: 2 599
2 599 kg
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks29 659 kg13 635 kg−54 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014. Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

TransfarelvaVerneplan I (1973) · 234 km² · dekker 100 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Transfarelva er ført på vassdragets eget nummer, 212.7ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Transfarelva berører seks vannforekomster, til sammen 18 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 13 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de seks vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn godVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Transfarelva nedreGod0,07,8
Froskebekken bekkefelt til TarnsfarelvaSvært god1,50,9
Borras bekkefelt til TransfarelvaSvært god2,30,6
Transfarelvadalen bekkefeltSvært god8,11,3
Transfarelva - øvreGod8,26,5
Transfarelva øvre bekkefeltSvært god10,70,8
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

GaiddosjohkaFoss · laks · 7,8 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Transfarelva

TransfarelvaRegistrert hos Elveguiden · ett vald · fører laksebørsDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.