Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Mathiselva munner ut i sjøen i Alta kommune, Finnmark. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 9 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden AltafjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 6. juni til 16. juli, med halve årskullet ute 21. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 376 kg hunnlaksVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 77 kg laks i elva, og 94 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 57 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 78 % av arealet skog, 10 % snaumark, 6 % ferskvann og 5 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger 62 innsjøer over fem hektar; den største er Stuevannet på 1,2 km², som er regulert som magasinNVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Mathiselva i 2025. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Mathiselva

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra MathiselvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Mathiselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 9,2 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 11,0 %. Havforskningsinstituttets tall ligger under 10 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Mathiselva beregnet å produsere rundt 6 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 550 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 660 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske for laks 1. juni–31. august, for sjøørret 1. juni–14. september.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   Utenfor munningen

   Egne regler i forskriften, se under.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Stengt nå

   Sjølaksefiske i Fjordene i Vest-Finnmark

   Kilenot og lakseverp, 10. juli til 4. august.

   Kilde ↓

• hannlaks.

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Alta kommune i 2025SSB

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Fire av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1993 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som slippes i sjøen ved munningen

Tallet for det som slippes i sjøen, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

To anlegg står på den anadrome strekningen: én dam og ett inntakspunktNVE.

Magasinene og årsrytmen i elva

Ett reguleringsmagasin tømmes til vassdragetNVE. Det er Stuevatnet (3 mill. m³).

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer fem anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, to dammer, ett magasin og ett inntakspunktNVE. Kraftverket er Mattisfoss, som yter 2,3 MW og ble satt i drift i 1993. Tre av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Lille Mattisvatn i Mattiselva (1938–1991)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Verneobjektet Mattiselva er ført på vassdragets eget nummer, 212.4ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Gassovermetning

Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Det står i høyeste kategori, men det har ikke både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Mathiselva berører tolv vannforekomster, til sammen 28 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn god, og fire står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fire av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Mathiselva

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Andre vassdrag i nærheten