Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Vikja
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: 2019 ikke tillagt full vekt på grunn av stor usikkerhet i tellingene dette året.VRL
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmålet ble ikke nådd i 2024. En viktig årsak til dette er det store uttaket av stamlaks.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 31 opplysninger
Viksvassdraget
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Vikja munner ut i sjøen i Vik kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 8 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SognefjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 1,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig litenVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 30. april til 9. juni, med halve årskullet ute 16. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1981Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Gytebestandsmålet er 43 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 190 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 340 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 110 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 169 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 330 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 40 % av arealet skog, 34 % jordbruksareal, 15 % bebygd areal og samferdsel og 10 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger seksten innsjøer over fem hektar; den største er Store Muravatnet på 3,6 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 278 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 70 og 90 % av gytefisken ble sett. En betydelig del av gytebestanden kan ha gått inn i kraftverkstunnelen under tellingen, slik VRL skriver at den gjorde i 2023 og 2024VRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Vikja i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Vikja
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra VikjaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Vikja i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 32,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 33,5 %. Begge ligger over 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det høy påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Vikja beregnet å produsere rundt 1 600 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 510 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 520 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 2,2 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 2 | |
| 2021 | 12 | × 6,0 |
| 2023 | 1 | −92 % |
| 2025 | 0 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juli–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet600 meter ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Sognefjorden
- Døgnfredning: Fredning kl 00-06 og kl 12-16.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, VikjaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · Statsforvaltaren i Vestland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Sognefjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Vikja løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.07–31.08
- Sjøørret: 01.07–31.08
- Døgnkvote per fisker: 2 laks
- Sesongkvote per fisker: 5 laks
- Døgnfredning: Fredning kl 00-06 og kl 12-16.
- Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Vikja: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Vikja står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.
Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Vikja» og oppgir den til 600 meter.
Innanfor ei line frå punkt ved Kyrelvi rett over fjorden til eit punkt på vestsida av fjorden (frå 370129 6775578 til 369274 6775559).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Vik. Vedlegget fører Vik under forvaltningsregionen Sognefjorden.
SognefjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 198 kg | 327 kg | −73 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 2025 ble det tatt ut 59 stamlaks (48 hanner, 10 hunner, 1 ikke oppgitt). Av tekniske grunner registrer vi de stamfisken som tas ut før/under tellingene som avlivet fangst (32 stk.). Av 58 stamlaks undersøkt i stamlakskontrollen ble to forkastet etter gentest. Det antas at det ble satt ut øyerogn også i 2025, men vi har ikke mottatt informasjon om antall.
I 2024 ble det tatt 38 laks i stamfisket og 32 ble brukt (25 hanner og 7 hunner). Det ble satt ut ca. 20 000 øyerogn. Av tekniske grunner registrer vi stamfisken som avlivet fangst.
I 2023 ble det tatt 23 laks i stamfisket og av disse ble 8 strøket. Det ble satt ut ca. 101 000 øyerogn.
I 2022 ble det tatt 54 laks i stamfisket og av disse ble 11 ikke godkjent i gentest og 15 hunner og 15 hanner strøket strøket. Det ble satt ut ca. 78 000 øyerogn. VRL fører raden uten årstall.
I 2021 ble det tatt 52 laks i stamfisket og av disse ble 11 hunner og 15 hanner strøket. 8 av stamfiskene som ble satt tilbake i elva (godkjent i gentest). Det ble satt ut ca. 98 000 øyerogn.
I 2020 ble det tatt 53 laks i stamfisket og av disse ble 13 hunner og 14 hanner strøket. 10 av stamfiskene som ble satt tilbake i elva (godkjent i gentest). Det ble satt ut ca. 84 000 øyerogn.
Vi mottok ikke opplysninger om stamfisk og utsettinger for 2019.
Vi mottok ikke opplysninger om stamfisk og utsettinger for 2018, og vi brukte samme antall stamfisk hunner som i 2017.
I 2017 ble det satt ut 144 000 rogn og tatt ut 32 stamlaks (kjønnsfordeling ikke oppgitt) i stamfisket.
Sterkt regulert vassdrag med utsettingspålegg på 12 000 laksesmolt. Dette er nå omgjort til ut-setting av rogn ovenfor lakseførende strekning, med utsettinger på mellom 100 000 og 172 000 rogn i perioden 2005-10. Stamfiskuttak i eget stamfiske, estimert til ca. 20 hunner. I 2011 ble det satt ut 60 000 rogn og 92 000 yngel, og tatt ut 13 hunner og 13 hanner i stamfisket. I 2012 ble det plantet ut 41 000 rogn. I 2013 ble det satt ut 73 000 rogn og 35 000 plommesekkyngel. I 2014 ble det satt ut 56 000 rogn og tatt ut 11 hunner og 11 hanner i stamfiske. Vi har ikke mottatt opplysninger om stamfiske og utsetting i 2015. I 2016 ble det satt ut 120 000 rogn og tatt ut 40 hunner og 22 hanner i stamfiske. Stamfisket foregår normalt inne i tunnelen.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Én av de to vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 1969 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut vann som føres ut av vassdraget, magasinering av vann, mindre elvebunn under vann (redusert vanndekt areal) og endret vannføring gjennom året som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering med hovedvekt på endringer i vanndekt areal har potensialet for naturlig smoltproduksjon etter regulering blitt redusert med mer enn 25 % (skjønnsmessig vurdert til området 60–80 %).» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til stor effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til moderat effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres ut av og inn i vassdraget
- 37 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 63 %Blir i vassdraget
De 90 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Dalselva (Arnafjord) og når sjøen derfra.
Vassdraget får samtidig 221 mill. m³ i året inn utenfra: 184 mill. m³ fra Dalselva (Arnafjord), 24 fra Hopra og 14 fra Tura. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Målset ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Fire reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Kvilesteinsvatn (61 mill. m³), Målsetvatn (20 mill. m³) og Skjelingavatn (9 mill. m³). Alle tre ligger i et annet nedbørfelt og tømmes gjennom Refsdal.
Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissenNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 32 anlegg i drift i vassdraget: tre kraftverk, tretten dammer, fire magasiner og tolv inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 151 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1968. Det er Refsdal (90 MW), Hove (60 MW) og Hugla (1,4 MW). Åtte av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i HuglaNVE. To står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett32 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 32 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved fire stasjoner, lengst ved Setebakken i Seljedalselvi (1967–1972)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.
Målepunktene, ett for ettSeks stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Muravatn i Rislåg | vannstand | – |
| Vange bru i Viksvassdraget | vannstand | 1963–1971 · nedlagt |
| Setebakken i Seljedalselvi | vannføring, vannstand | 1967–1972 · nedlagt |
| Turvoll i Turao | vannføring, vannstand | 1967–1970 · nedlagt |
| Refsdal nedenfor i Viksvassdraget | vannføring, vannstand | 1964–1966 · nedlagt |
| Refsdal ovenfor i Viksvassdraget | vannføring, vannstand | 1964–1966 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Arnafjord- og Vikvassdragene
Behandles hos NVEStatkraft SF · NVE-status: Revisjonsdokument 1. desember 2020 · sak 201301639
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Under behandling», med miljømål og frist 2027NVE.
NVE skal revidere vilkåra for reguleringa av Arnafjord- og Vikvassdraga. NVE opna vilkårsrevisjon for Arnafjord- og Vikreguleringa etter at vi fekk inn krav frå Vik og Voss kommunar, Nærøydalselva elveeigarlag og Norsk Villaksbevaring. …
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
To saker om Vikja står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Ingen av dem gjelder nå. Den siste varigheten registeret oppgir, gikk ut i 2023.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Pålegg om undersøkelser og tiltak i Vikja
Gikk ut 2023Pålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2019–2023. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.
Vikja - endring av fiskeutsettingspålegg og gjennomføring av nye undersøkelser og tiltak
Varighet ikke oppgittRegulanten er Statkraft Energi AS, og ansvarlig myndighet er Miljødirektoratet. Saken berører nasjonalt laksevassdrag.
Saken står i registeret uten vassdragsnummer. Den er knyttet til Vikja på elvenavnet i tittelen.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Vikja») →Gassovermetning
To kraftverk i vassdraget er undersøkt for gassovermetning.
Hove
Målt 2021–2023Årsaken er luftinndrag, i bekkeinntak eller i andre deler av anlegget.Pulg mfl
Refsdal
Målt 2021–2023Årsaken er luftinndrag i bekkeinntak: når det går mye vann gjennom dem, blir luft dratt med ned.Pulg mfl
Alle tre kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Alle står i høyeste kategori, og ett har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Hove (på strekningen).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Hove francisturbin · 60 MW · bekkeinntak målt 2021–2023 — se over | Høy klasse 9 av 9 | i elv | på strekningen |
| Hugla francisturbin · 1,4 MW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 3,9 km |
| Refsdal francisturbin · 90 MW · bekkeinntak målt 2021–2023 — se over | Høy klasse 9 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 12 km fra kraftverkets utløp |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Vikja berører to vannforekomster, til sammen 5 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 1,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de to vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Vikja, nedre SMVF | Dårlig potensial | 0,0 | 2,0 |
| Stadheimselvi - Vetleelvi | Svært god | 1,2 | 2,8 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Vikja
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Vannkraft og vannføring4
Rømt oppdrettslaks og genetikk2
Habitat og tiltak1
Kultivering og utsetting5
De 15 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
15 rapporter navngir vassdraget. De står i 13 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.