Et veikart til kunnskapen om laks, sjøørret, sjørøye og storørret i Norge, vassdrag for vassdrag.
Alt er hentet fra åpne kilder, og hver opplysning er merket med hvor
den kommer fra. Nettstedet hjelper deg å finne fram i kunnskapsgrunnlaget,
men erstatter det ikke: er du i tvil, er det primærkilden som gjelder
— og du kommer dit fra kildemerket.
Trykk på et vassdrag i kartet, eller søk etter navnet, for å åpne
rapporten om det. Menyen fører til temaene.
VillaksWiki er et privat og uavhengig oppslagsverk
og ingen offentlig tjeneste. Opplysningene er hentet fra offentlige
institusjoner, men ingen av dem står bak nettstedet, og ingen av dem har
kvalitetssikret gjengivelsen.
Datagrunnlaget sist oppdatert 03.11.2026.
VillaksWiki
Noe stoppet under lasting. Prøv å laste siden
inn på nytt.
Det løser som oftest problemet, for
nettleseren henter da datafilene på nytt. Hjelper det ikke, er
nettverket den vanligste grunnen. Nettstedet henter rundt 3 MB når det
åpnes, og enkelte bedriftsnett stanser filer av den størrelsen eller
bruker for lang tid på dem. Prøv da et annet nett, eller be
IT-avdelingen slippe gjennom villakswiki.no. Noen ganger tar det bare
lengre tid enn ventet, og da kommer siden opp av seg selv om du lar den
stå.
Søket og menyene er ikke lastet ennå.
Teksten på siden kan leses mens du venter. Kommer de ikke, last siden
inn på nytt.
Siden kom ikke opp.
Datafilene er hentet, men noe stanset i oppstarten. Står det noe etter
# i adressen, prøv å fjerne det: en lenke som er blitt skadet på
veien kan stanse oppstarten. Hjelper ikke det, last siden inn på
nytt.
Havbruket forvaltes på to nivåer. Staten avgjør hvor mye fisk som kan stå i sjøen i hvert produksjonsområde. Fylkeskommunen, kommunen og sektormyndighetene avgjør hvor hvert anlegg kan ligge.
Taket på hvor mye fisk et selskap kan ha stående, står i tillatelsene og heter maksimalt tillatt biomasse. Annethvert år avgjør Nærings- og fiskeridepartementet om taket skal opp, stå eller ned i hvert av de tretten produksjonsområdene, gjennom trafikklyssystemet.
Villaksen forvaltes ikke her. Kvalitetsnormen for villaks og vannforskriften hører til miljøforvaltningen, og de møter havbruksforvaltningen gjennom kunnskapsgrunnlaget, ikke gjennom vedtakene.
Veien en søknad om lokalitet går
Søkersender søknaden til fylkeskommunen
Fylkeskommunensender søknaden til kommunen og sektormyndighetene
Hver avgjør sin del, samtidig og etter sin egen lov
Stiplet ramme: bare med når anlegget tar inn ferskvann, som et settefiskanlegg.
Fiskeridirektoratet uttaler seg om fiskeriinteressene, men avgjør ikke søknaden
Fylkeskommunen gir tillatelsenetter akvakulturloven, og bare hvis de som avgjør sin del, har sagt ja
Etter NOU 2023:23 figur 3.1. I praksis har hver av dem som avgjør sin del, vetorett. Det er den ordningen Havbruksutvalget og Stortinget vil ha vurdert på nyttInnst.
Myndighetene og hva hver av dem avgjør
Nærings- og fiskeridepartementetAkvakulturloven
Fastsetter forskriftene. Tildeler ny kapasitet på tillatelsene til matfisk av laks, ørret og regnbueørret, mot vederlag, og kan delegere tildelingen. Justerer kapasiteten etter trafikklyssystemet.
FylkeskommunenAkvakulturloven § 6
Tar imot søknaden, sender den til sektormyndighetene og kommunen, og avgjør den etter akvakulturloven når de andre har svart. Den formelle tillatelsen kommer herfra.
KommunenPlan- og bygningsloven
Avklarer forholdet til arealplanen for sjøområdene, uttaler seg og fatter eventuelle vedtak. En tillatelse kan ikke gis i strid med arealplanen uten samtykke fra kommunen. Legger søknaden ut på offentlig høring i fire uker.
MattilsynetMatloven og dyrevelferdsloven
Avgjør søknaden etter sitt eget regelverk og fører tilsyn med fiskehelse og dyrevelferd. Forvalter lakselusforskriften: grensen er 0,5 voksne hunnlus per fisk, og 0,2 i seks uker om våren mens smolten vandrer ut.
StatsforvalterenForurensningsloven
Avgjør utslippstillatelsen og uttaler seg om naturvern, friluftsliv, fiske og vilt. Faller utslippstillatelsen bort, faller akvakulturtillatelsen med den.
KystverketHavne- og farvannsloven
Avgjør søknaden ut fra ferdsel og sikkerhet i farvannet.
Uttaler seg om fiskeriinteresser, også de samiske, men avgjør ikke søknaden. Er klageinstans når fylkeskommunen har avgjort den. Tildeler tillatelsene til særlige formål, som forskning og undervisning, og til stamfisk, uten vederlag. Fører akvakulturregisteret, tar imot rømmingsmeldinger og fører tilsyn med teknisk standard og rømmingssikring.
Avgjør søknaden der anlegget krever vanninntak. Det gjelder settefiskanleggene, ikke merdene i sjøen. Fører tilsyn med minstevannføring og laveste regulerte vannstand ved inntakene.
Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementetNaturmangfoldloven, vannforskriften
Ikke part i søknaden. Forvalter kvalitetsnormen for villaks og vannforskriften, der villaksens tilstand måles.
Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og NINA utgjør styringsgruppen, som har oppnevnt en ekspertgruppe av forskere. De anslår hvor stor andel av den ville laksesmolten lakselusa dreper i hvert produksjonsområde. Fargen fastsetter de ikke, men de leverer grunnlaget departementet fastsetter den på.
Sammenstilt fra akvakulturloven og NOU 2023:23 (Havbruksutvalget) kap. 3.
Hvordan tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret tildeles og endres, og hvilke sektormyndigheter som må si ja før en lokalitet kan klareres.
Særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Ellers sier lakse- og innlandsfiskloven § 7 a at hensynene i Stortingets vedtak skal legges til grunn. Selve beskyttelsesregimet står i St.prp. nr. 32 (2006–2007) kapittel 6.1 og 6.3.
Havbruk til havs
Havbruk til havs er oppdrett i åpent hav, utenfor de tretten produksjonsområdene. Det er ikke en del av trafikklyssystemet, men reguleres gjennom egne endringer i laksetildelingsforskriften og produksjonsområdeforskriften.